Sony Xperia vs Apple iPhone

Med sin iPhone redefinerte Apple hva en mobiltelefon skulle være. De var først ute, og laget smarttelefoner som simpelthen var mye, mye bedre enn de som allerede fantes. Etablerte merker, som Nokia og Ericsson, ble parkert. De har aldri kommet seg igjen. Ericsson er spist av Sony, Nokia samarbeider desperat med Windows for å redde både seg selv og Microsoft. Begge de tidligere gigantene er blitt de som løper etter de andre, og ikke de som løper først og bestemmer farten og retningen.

Apple har hatt nokså clean score med sine produktlanseringer på denne siden av 2000-tallet. Til å begynne med var det iPod, så kom iPhone, og til slutt iPad. Alt har redefinerte verden. Apple er i samme situasjon som Windows og Nokia var i for en stund siden, og kanskje vel så det, siden Apple en kort stund var det største private selskapet i verden målt etter markedsverdi. Dit kom aldri Microsoft, og Nokia var aldri i nærheten.

Apple har siden toppen tapt seg i markedsverdi. Spørsmålet er om dette er starten på en nedgang lik den til Windows og Nokia, om også Apple går i fellen og tro de vil forbli best, fordi de en gang har vært det.

Jeg kjøpte min iPhone 4S i fjor, og brukte den med stor glede hele året, helt til den ble vennskapet nå i påsken. Den var en telefon i en helt annen kategori enn min tidligere Nokia, enda den var en av toppmodellene, fra den gang Nokia fremdeles var på tronen. Men den kunne jo ikke egentlig surfe på nettet, den var håpløs å ta lengre notater eller skrive brev med, den kunne spille musikk og fotografere, men var elendig til å navigere og kunne ingenting jeg ikke hadde tenkt på. Med iPhone følte jeg at jeg kunne gjøre alt. Det var en verden som åpnet seg. Trening, kart, vær, spille sjakk, lese bøker, surfe ubesværet, den var akkurat den følgesvenn jeg hadde trengt på de tidligere reisene mine, fra den gang jeg var ugift og reiste alene på eventyr. Med den kunne jeg gå hvor som helst, med alt jeg trengte i lommen.

Når jeg nå skulle kjøpe ny, var jeg innstilt på å kjøpe en ny iPhone. Hvorfor velge noe annet når jeg var så fornøyd? Vel, det dukket opp et par argumenter, som jeg tidligere har skrevet om. Det viktigste var prisen, og det faktum at en del av konkurrentene rett og slett overgår Apple når det kommer til spesifikasjonene. Jeg betaler ikke mer for en telefon som er dårligere.

Kanskje vil den neste iPhone 5S som ventes til sommeren hamle opp det som nå er på markedet hos konkurrentene. Men jeg er ikke sikker. Det kan se ut som Apple vil at kundene skal holde seg til dem av gammel vane, akkurat sånn Windows og Nokia tidligere gjorde det. Kanskje er de i ferd med å bli for feite og bakoverlent, kanskje er de i ferd med å bli tatt igjen i kappløpet de selv var med å bestemme. Det vil i så fall kanskje være litt urettferdig, siden mye av det konkurrentene nå tjener penger på, er ideer nokså direkte kopiert i fra Apple. Sånn er det, innovative selskaper får følgere, og når forbrukeren er ute med lommeboken ønsker han og hun det produktet som er best, alt tatt i betraktning.

Så er Apple fremdeles best?

Jeg har sammenlignet min erfaring med Apple iPhone 4S og Sony Xperia S, med argumentene for og i mot begge.

*
iPhone

For
Det viktigste argumentet for Apple og iPhone, er at den er så enkel å bruke. Apple er kjent for brukervennlighet, der er de fremdeles best. Alt er fort gjort, og intuitivt. Uansett hvilke problemer man har rotet seg opp i, er det bare et enkelt tastetrykk på den eneste tasten tilgjengelig, hjem-tasten midt på, og så er man tilbake igjen i utgangsmenyen. For å fjerne program som kjører i bakgrunnen, er det to kjappe trykk på denne knappen. Hva ellers? Det er ingen andre knapper, og ikke noe annet Apple synes det er nødvendig vi skal gjøre. Med oppsettet av ikonene fant Apple den beste løsningen med en gang: alle ikoner stilt opp ved siden av hverandre. Man kan dra rundt på dem og flytte dem som man vil, legger man to oppå hverandre, blir det en katalog. Veldig enkelt, og veldig greit.

Også knappene på sidene til iPhone er fine og praktiske. Det går på et øyeblikk å skru lyden av og på, og man ser med en antydning oransj om lyden er av. Så enkelt, at det er rart ingen tenkte på det før. Å skru lyden opp og ned gjør man lett med store og tydelige knapper på siden, som man også veldig lett slokker telefonen på toppen. Alt er veldig enkelt, og veldig greit.

IPhone og iPad har også en del triks jeg savner hos konkurrentene. Den innebygde ordboken er herlig, og fungerer i ibooks og safari, og sikkert mer. Er det et ord man er i tvil om, trykker man fingeren mot det, og får opp en liten meny, der man blant annet kan få en ordforklaring. Foreløpig har jeg bare fått det til for engelsk. Sony Xperia får det ikke til for noe. Notatfunksjonen i iBooks er også gull verdt for meg som liker å ta notater til hva jeg leser. Det er diskret og elegant lagt opp, med mange muligheter, og ingen som er unyttige. For Sony Xperia må jeg laste ned app for i det hele tatt å kunne lese noe lengre, og funksjonaliteten til iPhone er den ikke nærheten av.

Det samme gjelder mange av de andre innebygde appene. En for en banker de tilsvarende hos Sony. Notatappen kan ta notater, fyldige sådanne, det er en digital notatblokk. Tilsvarende hos Sony er en digital PostIt-lapp. Den kanten rekke med triks, skifte farge og skrifttype, og annet tull, men man kan ikke skrive på den. Plassen blir brukt opp med en gang.

Værapp, aksjeapp, Podcast, alt er skikkelig gjort, praktisk og oversiktlig, og klart bedre enn hos Sony. Hvis Sony har disse appene i det hele tatt.

Mot
Apple er kjent for å være kompromissløse. Med det legger de listen høyt, man skal være godt fornøyd med alt annet, om man finner seg i alle begrensningene selskapet gir oss. Nå tenker jeg ikke på at det ikke er noen løse deler, man kan verken skifte batteri eller sette inn ekstra minne, om det gir en smidigare og billigere telefon må det være greit. Jeg skulle nettopp skifte batteri til min fire år gamle Nokia, den som nå er overtatt av min kone. Så gammelt batteri er ikke å oppdrive. Da hadde det kanskje vært like greit å montere batteriet fast.

Det er imidlertid en del andre ting der de godt kunne gjort det enklere for oss. Når man kobler telefonen til PC, får man bare tilgang til bildene på den. Hvis man vil laste over filmer eller musikk, kreves det styr og tilleggsprogram. Jeg fikk meg aldri til å laste ned og bruke dette programmet, med det resultat at jeg i praksis bare kunne spille av Podcast på telefonen (Heldigvis finnes det nok av Podcast der ute, og Apples podcast fungerer aldeles utmerket). Og selv nå, som jeg har lastet ned iTunes for å overføre musikken min og filmene mine til iPaden, så har jeg store problemer med å få det til, og har ennå ikke fått til filmer i det hele tatt. Appels løsninger er glimrende for alt man kjøper og laster ned hos dem, men det er tungvint og umulig med ting man har fra før og vil legge til.

Jeg irriterte meg også over iCloud og minne og alle de tingene der. Jeg ble aldri helt klok på hvordan det virket, og følte det ikke var jeg som hadde kontrollen over egne filer. 5 gigabyte lagringsplass i skyen er også altfor lite. Skal det være noe poeng i sånne skyer, må det være plass til alt der. Det hjelper ikke med automatisk synkronisering, når det er forskjellig med plass på de ulike enhetene. Skyen blir bare enda et lagringssted å holde styr på. Antagelig er det et triks de gjør for å få oss til å kjøpe ekstra lagringsplass, men med det ville vi fått utgifter til noe vi ikke skulle trenge. Det er jeg ikke villig til.

Når vi er inne på dette med penger, Apple er grådige. Det kan de være så lenge de er kulest i klassen, men det er en utnevnelse som pleier å være tidsbegrenset. Jeg er av dem som liker maksimalt med lagringsplass på enhetene mine, jeg vil ha mye å velge mellom, jeg liker ikke å slette ting jeg vil ha, fordi jeg trenger plassen. Hos Apple er det en svært stiv pris for å gå opp fra de 16 GB standard, til 64 GB maks. Det gjør iPhone 5 halvannet tusen kroner dyrere enn Sony Xperia Z. Det er den ikke verd.

Sony Xperia Z

For

Apple har et forsprang i programvare og er bedre i enkelhet. Ellers ligger fordelene hos Sony. Det betyr for eksempel bedre maskinvare. Dette er en svært kraftig telefon, med tekniske muligheter iPhone ikke kan måle seg med. Samme hvor god programvare de skulle få til å lage.

Det første som slår en, er hvor rask Sony Xperia er. iPhone er slett ingen treging, man har inntrykk av at appene starter straks man trykker på dem, og at det ikke er noen oppbremsing i navigeringen rundt omkring, fordi systemet trenger tid på å laste ned og behandle data. På Sony Xperia ser man hva fart virkelig er. Det er knallsterke prosessorer, når dataene er lastet ned, går behandlingen av dem på et øyeblikk. Det er Wow-opplevelsen, datatesterne snakker så veldig om.

Det neste er skjermen og størrelsen, utformingen. Apples iPhone 4 hadde allerede så høy oppløsning at det menneskelige øyet ikke er i stand til å skjelne at den er der. Pixlene er usynlige. Det viser seg likevel at det er et poeng med litt til. Denne skjermen er full HD, det dansende mønsteret av farger når telefonen skrur seg på, viser hva det betyr. Man har sett lignende mange ganger før, men dette er flortynt. Man sitter igjen med et inntrykk av at dette ikke er mulig med en vanlig skjerm. De som liker det vakkert, får sitt.

At telefonen er litt større gjør den også akkurat litt lettere å lese på. Det gjelder særlig for lengre tekster. Apple kompenserer litt med sin utmerkede lesefunksjon (synd ikke konkurrentene kan stjele ideen, uten at det blir litt for tydelig det er tyveri), men den større Sony er likevel å foretrekke om man har tenkt å bruke telefonen til å lese på.

Sony Xperia er en halvannet år nyere telefon, og det merkes veldig godt. Den kan nok også hamle opp med iPhone 5, som ikke er så mye mer enn en litt bedre iPhone. I Sony Xperia blir man overveldet av mulighetene. Fotoapparatet har flere funksjoner, og tar bedre bilder. Musikkspilleren er utmerket, og diskriminerer ikke filer man har skaffet seg andre steder enn gjennom dens eget selskap. Man har et utall innstillinger å velge mellom, mange av dem artige, og noen også nyttige. Den tåler vann, noe jeg håper jeg ikke får bruk for å finne ut stemmer, og den har USB-utgang.

Jeg sitter med en følelse av at den egentlige motstanderen akkurat nå ikke er Apple, men Samsung. Samsung Galaxy har jeg ikke prøvd selv, men den skal ha mye krutt og muligheter skal den hamle opp med Sonys Xperia. Dette er telefon i elitedivisjonen.

Mot

Sony Xperia kan mange fine triks, den ser flott ut og er superrask. Men når alt kommer til alt er det viktigste med slike tekniske duppeditter at de virker enkelt og greit når man har bruk for dem. Man skal ikke behøve å tenke så mye, det er kjekkest når alt går av seg selv. Foreløpig har jeg bare hatt telefonen en snau uke, så jeg har kanskje bare ikke blitt vant med den. Likevel er det ikke akkurat følelsen av at det bare er å slå den på, og så går alt av seg selv jeg sitter med. Batteriet tømtes til å begynne med etter et døgns bruk, men har bedret seg etter de første nedlastningene er blitt gjort, og systemet har kommet ordentlig i gang. Batteriet er litt dårligere enn hos Apple, men så har det også mye mer å gjøre, med kraftigere prosessor og større skjerm.

Det kan også kanskje holdes mot telefonen at fabrikkinnstillingene var litt underlige. Strømsparerinnstillingene er for eksempel ikke på, ringelyden er satt til null, og det var også et par andre ting det tok litt tid å få satt på plass.

Det er ennå ingen selvfølge at telefonen kobler til nettverk jeg allerede har vært på, rett som det er finner jeg WiFi av, uten at det er jeg som har gjort det. En morgen var hele telefonen død, jeg måtte restarte den, noe som ikke hendte en eneste gang med iPhone. Musikkspilleren har bra lyd, men hva hjelper det, når jeg på en løpetid på 25 minutter med mobilen i lommen på treningsjakken 5 ganger opplevde at avspillingen stanset. Var det fordi telefonen ristet, eller hva? Uansett skjedde dette aldri med iPhone (der var det et annet problem jeg sjelden opplevde, når jeg brukte de originale øretelefonene, hendte det at lyden av seg selv skrudde seg ned til null, veldig rart). Jeg har også opplevd litt mer problemer med GPSen, uten at jeg skal si det skyldes telefonen, eller applikasjonen.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Sony Xperia er den beste telefonen. Når den også er billigere, skulle valget være enkelt. Apple har imidlertid fremdeles kanskje det beste konseptet. Det er lurt å gjøre det enkelt, og ha at alt fungerer som viktigste prioritet. Men akkurat nå kan det litt for mye se ut til at de lever på tidligere prestasjoner. De oppfører seg som de fremdeles er best, mens de egentlig er i ferd med å bare bli dyrest.

 

Mobil CV

I anledning at jeg jeg nettopp har kjøpt ny mobiltelefon, og skiftet merke til Sony, har jeg tenkt at mens det ennå er rimelig enkelt å finne ut av det, vil jeg sette opp min mobiltelefon CV. Dette er de telefonene jeg har eid i mitt liv. Jeg ser jeg har skrevet en lignende post før, den gang jeg kjøpte Nokia N82 i gave til meg selv.

Nokia 3310 (des 2001)

Den første mobiltelefonen min fikk jeg julen 2001. Mine studievenner hadde da gjerne hatt mobiltelefon et par år, mens jeg hadde vært nokså bastant motstander, jeg ville ikke være en av dem som gikk med kul mobiltelefon i beltet, og trodde jeg var noe. Jeg likte heller ikke hvordan det utartet med å ringe og sende tekstmeldinger og sjekke og dobbeltsjekke, jeg likte og liker bedre å få et møtested og møte der, forsinkelser og misforståelser får komme som de vil. Men i 2001 ble jeg ferdig med mitt hovedfag i historie, jeg gikk ut i jobb, to deltidsjobber, og på vei fra den ene til den andre hendte det at jeg på grunn av bussen ble forsinket, og da var det dumt om jeg ikke fikk gitt beskjed.

Nokia 6233 (frem til oktober 2008)

Jeg husker ikke helt når jeg fikk denne mobilen, men jeg husker den ble stjålet fra meg i Rostov i Russland. Jeg er heller ikke helt sikker på at det var akkurat modellen 6233, men ut i fra bilde, så antar jeg at det må være den.

Nokia N82  (mai 2009)

Dette var den første skikkelige telefonen jeg fikk. Det var i mai 2009, like før jeg reiste til Ukraina for å gifte meg. Jeg har skrevet en bloggpost om den, en anmeldelse.

Apple iPhone 4S (jan 2012)

Min første iPhone fikk jeg til bursdagen i 2012. Jeg kjøpte den til meg selv.

Sony Xperia X (apr 2013)

Denne telefonen fikk jeg mandag. Det er den første jeg har kjøpt som har vært den aller nyeste og beste på markedet.

Sony Xperia Z

Jeg har kjøpt meg ny mobiltelefon, Sony Xperia Z. Det var en høyst ufrivillig oppgradering fra iPhone 4S, etter at det kom vann på den. Det ble naturlig å velge en telefon som var vanntett.
image

Generelt var jeg engstelig for at telefonen skulle være stor og tung. Noe av det jeg bruker telefonen mest til, er å løpe med den med treningsapper tellende kilometre, og med ulike podcaster og foredrag på øret. Det er ikke bra om den ligger stor og tung i lommen, eller kanskje ikke får plass der. Frykten har vist seg helt ubegrunnet. Den er lett og fin i lommen, lett og fin i hånden, jeg er storfornøyd.

Den viktigste forskjellen jeg merker med denne telefonen i forhold til iPhone er at denne er superrask. Det er ganske utrolig, min iPhone var slett ikke gammel da jeg kjøpte den for et drøyt år siden. Allerede nå blir den altså parkert av telefonen fra Sony. Det er en annen divisjon. Alt fyker inn på skjermen, selv Google Earth oppfører seg som var det installert hele greiene på forhånd. Det er overhodet ingen hakking. Det samme gjelder alle triks man forsøker seg på med den, den får alt til å se enkelt og smidig ut. Sjekk for eksempel hvor elegant den lar deg endre størrelsen på billedikonene når du skal velge bilder å sette inn i blogger og andre steder, bittesmå når man skal se gjennom, så store man vil når man skal velge, og overgangene er så artige at man får lyst til å leke seg med den.

En annen viktig forskjell ligger i oppsettet. Apple gjør alt enkelt. Jeg husker at når jeg hadde den og lurte på noe, tenkte jeg at det helt sikkert måtte være veldig enkelt, sånn at alle og enhver fikk det til. De er kongen av brukervennlighet. Android-telefonene har latt valgfrihet være viktigere enn enkelhet. Det er litt mer avansert å få telefonen til å se ut som man vil enn det er med Apple, men så er det også flere muligheter for hvordan den skal se ut. Jeg var veldig godt fornøyd med Apple, jeg trenger ikke noe mer avansert enn det. Alle applikasjoner enkelt tilgjengelig med et lite ikon, og så kan man gruppere dem i små, slags esker. Holde nok, som vi sier i Rogaland. På min nye Sony har jeg også såkalte widgeter å styre med, litt mer triks, som at været ligger åpent på et av menybildene, i stedet for at man må åpne en app for å se det. Ikke store forskjellen, spør du meg.

Applikasjoner

I den forrige opptellingen jeg så (april 2013) hadde Apple 800 000 applikasjoner tilgjengelig, mens Android hadde 850 000. Apple var først ute, men er altså nå passert av Android. En venn av meg som er dataingeniør sier det er lettere å programmere for Android, det skal ikke jeg uttale meg om. Foreløpig er det en del fine applikasjoner som jeg hadde på iPhone, som jeg rett og slett ikke har tilgjengelig her, eller som jeg har, men i et dårligere system. Jeg tror det er litt tilfeldigheter hvilke applikasjoner som er best på den ene og den andre telefonen, litt smak og behag. Jeg skulle gjerne hatt en ordentlig sjakkspill-app, Apple har Chess.com, der man kan spille mot hverandre. På Android har jeg ikke funnet andre muligheter enn å spille mot en computer. Det er jo ikke like gøy.

Jeg kjenner ikke Android godt nok til å vite hva Sony har gjort ekstra med systemet. Jeg har det også på en gammel tablet, Samsung Galaxy tab, den første, som jeg nå har gitt min kone.

Batteri

Noe av det største problemet med alle moderne duppeditter er oppladningen av batteriet. Det hjelper ikke å ha fin-fine dingser, om de ikke virker på grunn av at batteriet ikke holder. Det er fint om telefonen holder en helgetur i fjellet, uten tilgang på strøm, eller at man klarer seg om man skal på overnattingsbesøk, og har glemt laderen. Jeg synes det er for ofte om den må lades hver kveld. Batteriet i iPhone 4S var glimrende. Det holdt lenge, og gikk fort å lade når det var nødvendig. Selv etter ett års bruk merket jeg få tretthetstegn, bare noen ytterst få ganger når jeg hadde glemt å lade ble det problemer med at batteriet gikk ut. Sony Xperia har slitt litt i starten. Dette er en telefon som i anstendighetens navn utfører mer krevende oppgaver. Det er en en betydelig større skjerm med HD som skal lyses opp, og det er en kraftig prosessor som kjører. Etter min mening er det ikke verdt det om batteriet sliter seg ut på det. Første ladning varte ikke 24 timer, ganske intensiv bruk med mange nedlastinger og innstalleringer, og ingen strømsparing. Andre gangen forsøkte jeg å få til noen av strømsparerfunksjonene (hos Apple er disse i større grad automatisk innstilt), uten at det sparte meg fra å måtte lade neste kveld også. Nå er jeg på tredje ladning, og har lært meg litt mer om hvordan den virker, hva jeg må skru av, og hvordan jeg kan spare batteri. I kveld slipper jeg å lade.

Etter å ha hatt telefonen en stund virker batteriet helt fint. Det var en del tunge installasjoner mens telefonen var helt ny som tok på. Jeg lastet ned en rekke med applikasjoner, og flyttet en rekke med bilder hit og dit, alt uten å være tilknyttet strømkobling. Ved å være litt forsiktig, får man greit telefonbatteriet til å strekke til en helg man er på fjelltur.

Brukervennlighet

Det er en stor knapp til høyre, midt på, som skrur telefonen av og på. Startbildet gir hurtigvalg til musikkavspiller eller kamera, om enn det er en liten forsinkelse før begge faktisk starter når man trykker på dem. Ved å bevege litt på skjermen, får man tilgang på alle menyer. Android-telefoner har «Apple-menyene» under et eget ikon, ved å trykke på det, får man tilgang på alt man har installert, plasser side ved side, på skjerm etter skjerm, og om man vil, i kataloger, som hos Apple. Ellers ligger de forskjellige applikasjonene man vil ha rask tilgang rundt omkring på startakjermen, om man kan kalle den det, et system som til å begynne med er fem skjermbilder bredt. Man kan bla til høyre og venstre, og utvide skjermen ved å legge til flere, eller ta bort, som man vil. I tillegg til ikoner kan man ha widgets, programmer som kjører direkte på skjermen. Sånn får man sett været direkte, uten å måtte starte en app først. Jeg vet ikke om alle disse ekstra triksene står seg mot det man taper i enkelhet. De som liker å putle med slikt koser seg, mens mange ikke gidder, og lar bare alt være som det er. Eller får en slektning til å sette det opp en gang for alle.

Telefonen er vanntett, men den har mange innganger for elektriske komponenter. Disse må selvfølgelig dekkes til, om telefonen skal forbli vanntett. Det skjer med forskjellige luker det er litt styr å lukke opp og igjen. For meg, som bestandig løper med øretelefoner fra telefonen i ørene, blir det litt ekstra styr med denne luken som hver gang må fikles opp. Man sitter vel kanskje også med en følelse at når regnet kommer, har man glemt å lukke luken igjen, eller den er ødelagt, og så blir telefonen vannskadd allikevel. Det er et stort pluss at telefonen er i stand til å være vanntett. Men det kommer til en pris, ellers ville alle telefoner vært det.

Tastaturet i telefonen tror jeg er en variant av den meget gode applikasjonen «Swiftkey», en applikasjonen vanligvis må kjøpe for penger på android-telefoner (her hadde Apple et forsprang, med meget gode tastatur som godt skjønner hva du vil skrive, både på iPhone og iPad). Jeg har ennå ikke funnet ut hvordan jeg skal få den til å bruke andre språk, jeg trenger i hvert fall russisk og engelsk, men på norsk er det et utmerket tastatur som gjør skrivingen rask og enkel.

Kamera

Det blir sagt at denne telefonen har dårlig fotoapparat. Det er mildt sagt ikke sant. Det er noen foto på min engelske blogg. Bildene overgår klart alle digitalkamera jeg har hatt opp igjennom årene, fra min første Sony til min siste Fuji, og innom et par Canon på veien, og er imponerende skarpe og klare og fine både på mobilskjermen og når jeg overfører til PC. iPhone sin bilder tapte seg alltid litt, syntes jeg, når jeg lastet dem over til PC. Det var som om de var laget for å se på telefonen selv. Noe av kritikken mot kamerafunksjonen på Sony Xperia Z er at den ikke har noen utløserknapp. Det skulle den kanskje hatt, når alt annet er så bra. Selv savner jeg det ikke, det er bortskjemt ikke å klare å trykke på skjermen.

Oppløsningen er på 13,2 megapiksler. Det er mer enn på mitt fire år gamle speilreflekskamera, og må kanskje kalles en overdrivelse. Jeg bruker bare 9,2 av dem. Det er standardinnstillingen.

Kameraet har også noen artige tilleggsfunksjoner. Noen er bare artige, som de forskjellige manipuleringstriksene man kan gjøre, der jeg nok har blitt oppriktig glad i nostalgia, men der det er nok av billedbehandlingsprogrammer rundt omkring som kan gjøre nokså nøyaktig det samme. Panoramafunksjonen, derimot, det er noe jeg aldri har hatt, men som fungerer overraskende fint.

Ellers er å si at jeg har ypperlige erfaringer med dette kameraet, i all slags lys og fra alle slags avstander. Man kan tappe med fingeren hvor man vil ha fokus, og få fine effekter med det. Nærbilder blir skarpe og fine, raske måkevinger stanses i luften, landskapsbilder praktfulle.

En ekstra pluss med kameraet er at også frontkameraet leverer god kvalitet. 3,2 megapiksler er det samme som mine foreldres første digitalkamera, fra rundt 2000, også det en Sony. Kvaliteten er også den samme. Med det kan jeg ta flotte bilder av meg selv i alle situasjoner, for moro, og til bruk på alle slags kontoer jeg måtte finne på å ville ha.

Jeg har ikke tatt mye levende film ennå, men av det jeg har sett, er kvaliteten den samme. Kamerafunksjonen alene er verdt mange penger i denne telefonen.

Et artig tilleggstriks telefonen er i stand til er å ta snapshots av sitt eget skjermbilde. Det er greit for oss som blogger, eller om man skulle ønske å ta vare på noe man har der, og gjøre det på en litt fiffig måte. For å gjøre det, holder man bare inne den blanke hovedgruppen på siden noen sekunder. Man får opp en meny, der man blant annet kan velge «ta skjermbilde».

Her har jeg tatt et snapshot av fotoalbumet på telefonen. Jeg har valgt det omtrent minste formatet. Med vanlig tommel- og pekefingerbevegelse, kan jeg gjøre bildene større, for lettere å finne hvilke jeg skal sette inn forskjellige steder, eller bare for å se på dem.

Her har jeg tatt et snapshot av fotoalbumet på telefonen. Jeg har valgt det omtrent minste formatet. Med vanlig tommel- og pekefingerbevegelse, kan jeg gjøre bildene større, for lettere å finne hvilke jeg skal sette inn forskjellige steder, eller bare for å se på dem.

Musikk

Det er god kvalitet, og god oversikt, men det er en selvfølge. Det irriterer litt at spilleren lett stopper opp når telefonen rister, som når jeg springer. Det skulle det ikke være noen grunn til. Når jeg har hatt den i jakkelommen, har det hendt den har stoppet hvert femte minutt. Det er så mye at det er ikke verdt det. Det er bedre når jeg har den i bukselommen, men det er ikke alle bukser jeg trener i som har lomme, og det er uansett mer behagelig å den i jakken, så det er dumt den ikke virker stabilt der.

Jeg skulle også gjerne sett at det gikk mer i en fei å lage spillelister. Hva jeg liker å høre på, er foredrag, og da er det naturlig nok viktig at filene kommer i riktig rekkefølge. Det gjelder særlig når 45 minutters foredrag kommer oppdelt i filer på 3-5 minutt. For noen blir sorteringen feil, og da må jeg raskt kunne lage spilleliste, eventuelt bruke rekkefølgen i katalogen filene er kopiert fra (dette er metoden jeg brukte i min gamle MP3-spiller, fra Phillips).

Alt dette gjør at musikkspilleren er veldig bra, men bare nesten veldig bra. Hadde alt bare fungert som det burde, hadde det vært topp.

Jeg må ha med et stort pluss for at telefonen har FM-radio. Det er kjempegreier, forhåpentligvis blir det aldri slått av. Jeg er ikke interessert i å betale for nettradio, og vil gjerne kunne høre radio når jeg er på farten. Nå kan jeg høre P2s nyhetsmorgen mens jeg springer til jobb, om det har skjedd noe spennende og jeg skulle ønske det. Det kunne jeg ikke med min gamle iPhone.

Telefon og SMS

Dette pleide å være det viktigste ved telefoner. Det sier litt om tiden vi lever i, at dette er filleting nå. Ønsker man en telefon for å ringe og sende melding, får man kjøpt en helt ok for et par hundrelapper, vær så god. Dyre smarttelefoner skiller seg ikke nevneverdig ut. Jeg har lest en norsk anmelder som mente denne telefonen var litt skarp når man «trykker den hardt mot øret». Maken til fjott. Lydkvalitet, adressebok og system på hvem som har ringt når er selvsagt helt på topp. Apple får det riktignok til å se finere ut, men det fungerer helt ok med android-løsning også.

Konklusjon

Det er klart det var surt å miste telefonen sin. Med den nye telefonen fra Sony, føles det nesten verdt det. Jeg ville aldri kjøpt den, om ikke min gamle iPhone hadde blitt vannskaddet.

Uhell, uhell, og så kan jeg ikke skrive uhell en gang til, heller hell

Litt av en overskrift.

Så var det også litt av en dag.

Vi som har fulgt intenst med på kandidatturneringen i sjakk er rimelig utladet nå. For meg gikk det med timevis hver dag, jeg fulgtDet e omtrent hvert trekk, det var fra klokken 1500 til klokken 2000 omtrent hver dag det var runde. Slik det etter hvert forløp var det nesten som det skulle være regissert på forhånd. Det ville være vanskelig å tenke ut noe mer dramatisk.

Men i går var det slutt, og det var også påskeferien. I dag var det arbeidsdag. Og etter den, skulle jeg sykle ut til Kvadrat for å kjøpe ny mobiltelefon, etter at min forrige, min kjære iPhone, gikk tapt i snøen på Madland. Det var ikke mye snø som skulle til for å gjøre slutt på en så fin telefon. Siden torsdag har jeg vært utilgjengelig å ringe til. Det går ikke lenger, og jeg er tilbake på nett nå.

Sykkelen min har stått punktert for vinteren. Jeg fikk lappet den på lørdag, må det ha vært. Dette var første tur. Jeg tok en god, ekstra sløyfe på jærveiene nær jærstrendene i Sandnes og Sola, syklet de veier jeg er sjeldnest, sånn som vanlig. Det ble noe sånt som tre mil før jeg var på kvadrat.

Der kjøpte jeg litt av hvert. Mobiltelefon var en av tingene. Alt tok lang tid, både å finne butikkene, og å finn det jeg skulle ha i dem. Det var så jeg ble rent sulten til slutt.

Jeg vet ikke helt hva klokken var da jeg gikk ut til sykkelen for å sykle hjem, bare for å finne på ny – flatt dekk.

Det var ikke i nærheten av å være luft i det. Det var ikke snakk om at jeg kunne late som jeg kunne sykle hjem. Det var en god mil, Sandnes – Ganddal, jeg måtte gå og leie sykkelen.

Jeg brukte i alle fall ikke noen tid på  å nøle. Jeg gikk med en gang. Hadde jeg hatt telefon som virket, hadde jeg kanskje ringt noen.

Da jeg kom til Sandnes motorhotell, gamle Sandnes motorhotell, som nå er Thon, der på Lura, så var det en sykkelbutikk. Den var stengt.

Fra dette området og inn til sentrum er det stygt på Sandnes. Det fikk jeg god tid til å se.

På Vågen vurderte jeg å gå inn og kjøpe en hamburger. Det hadde jeg også gjort på Kvadrat. Begge steder hadde jeg nesten stilt meg i kø, men skiftet mening, det er ikke verdt det.

Klokken var også 1845, så jeg. Om sykkelbutikken på Sandnes var åpen til 1900, ville det være en god prioritering å rekke den.

Det gjorde jeg. Jeg kjøpte der slange og lappesaker, inkludert sånne dingser å stikke under slangen, så man får den lettere av. Jeg pumpet også opp dekket, i håp om å få syklet litt hjemover.

Det rakk til Mega. Cirka 500 meter, eller noe sånt.

Det var ikke så ille nå. Bare et par tre kilometer, eller så. Jeg ergret meg litt over at jeg hadde latt være å sykle Sandveparken, siden det var grus og ville gå saktere der, og jeg ville komme lengst mulig før dekket ble flatt igjen. Jeg kom akkurat så kort at jeg heller burde tatt Sandveparken.

På toppen av Hove-sletten kunne jeg ta inn til venstre, og få tatt en titt på de nye Sørbøhagene. Det er et nytt nabolag, fremmed for min barndom. Derfra var det kort hjem.

Og der ventet min kone med mat og seg selv. Jeg skjønte mitt hell var i ferd med å snu.

Farvel til min iPhone

Telefonen var ikke til å redde. I går reiste vi til Madland, der hadde jeg telefonen i lommen, og etter å ha sklidd i snøen med ungene kom det litt vann i den. Det var nok. Telefonen skrudde seg av, og lot seg ikke skru på igjen. Hjemme forsøkte jeg å lade den (det er galt, kommer telefonen i kontakt med vann, skal man gjøre minst mulig med den, og la den være avskrudd til kyndige får sett på den), da fikk jeg skrudd den på, men den kom ikke på nett, verken mobilnett eller internett. I det store og hele var den ubrukelig.

Ganske ergerlig. Jeg kjøpte den i januar 2012 (til bursdagen min, som jeg har skrevet om), den var så vidt over et år gammel, og fungerte aldeles utmerket. Jeg har også skrevet en liten anmeldelse av den, som jeg må se til å få gjort ferdig. Jeg var godt fornøyd. Det var slett ikke på tide å kjøpe ny.

Men det er også en del ting som irriterer meg litt. For det første, vann er katastrofalt, det vet alle. Men det var virkelig en ubetydelig mengde som var i lommen min, den var ikke våt, den var fuktig. Det var helt utgjort, jeg har alltid telefon og kamera og elektriske ting i plastikk når jeg er ute. Men nå hadde det jo vært tørt så lenge, faren for regnskyll var mildt sagt fraværende, jeg var ikke i nærheten av å kunne gjette på at telefonen kunne bli våt. Jeg hadde også telefonen i en annen lomme enn jeg har den i til vanlig, nede på låret i buksen, i stedet for i den vanlige bukselommen. Har jeg jakke, har jeg den alltid i brystlommen, men nå hadde jeg tatt jakken av siden det var så varmt. Og fått akkurat lite grann snø som smeltet i akkurat den lommen jeg hadde telefonen i. Min feil, men ergerlig at telefonen må gi tapt allikevel.

Videre er det nå seks uker siden telefonen har sikkerhetskopiert seg. Det er en av Apples spesialiteter, og veldig praktisk. Hver gang man lader telefonen opp og er tilknyttet Wifi, så sikkerhetskopierer telefonen seg av seg selv. Mister man den eller får den ødelagt, vil den nye på et øyeblikk bli akkruat den samme som den man hadde. Også jeg fikk telefonen min sikkerhetskopiert på denne måten hver gang jeg ladet, hele første året og vel så det, uten at jeg merket det. Det var kun i sommerferien med lange tider uten elektrisitet og Wifi på en gang at jeg fikk påminnelser.

Nå var det imidlertid på en eller annen måte blitt «fullt på iCloud». Jeg måtte slette noe, eller kjøpe meg mer lagringsplass. Å kjøpe lagringsplass for å sikkerhetskopiere gjør jeg ikke, det er å lure penger ut av folk, særlig siden det dreier seg om en årlig avgift. Jeg var heller ikke så lysten på å slette. Hvorfor skulle jeg det? Jeg hadde betalt for mine 16GB lagring på telefonen, da burde jeg få det også på Apples servere, særlig siden det ikke koster dem store anstrengelser å få det til. Jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle slette, jeg hadde jo slett ikke brukt opp de 16 gigabytene på telefonen. Å slette på telefonen hjalp ikke, det var på iCloud jeg skulle slette, og enda hvor berømte Apple er for å gjøre det enkelt for folk, var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle gjøre det her.

Problemene begynte etter at jeg fikk iPad. Det er når disse to skulle sikkerhetskopiere seg samtidig jeg fikk beskjed om at det var for liten plass. Men igjen, begge deler har jeg nå vitterlig betalt for. Når Apple først tilbyr denne fine tjenesten, burde de gjøre det skikkelig, og ikke skape irritasjoner som dette.

Det var jo ganske utgjort at det nettopp var mens telefonen ikke var sikkerhetskopiert at den ble ødelagt.

Det er riktignok ikke mye jeg mister. ICloud har sørget for å legge alt jeg hadde på telefonen, over til iPaden også, alle bilder og alle notater er spart, resten er bare å laste ned på nytt. Det er ingen katastrofe, langt i fra.

Da er det verre med at det koster ganske mange penger med slike telefoner. Skulle jeg hatt ny iPhone, skulle jeg hatt 64 GB lagringsplass, for de 16 jeg hadde gav meg raskt problemer, jeg måtte slette podcaster jeg ønsket å beholde, og opplevde rett som det var at jeg ikke kunne ta bilder, fordi det ikke var plass til dem. Apple tillater ikke å kjøpe mer lagringsplass på enhetene deres, når man først har bestemt seg.

Jeg har ikke tid og anledning til å være uten telefon nå om dagen. Det er ergerlig nok ikke å kunne nås påskedagene (jeg fikk telefonen ødelagt akkurat skjærtorsdag). Planen var opprinnelig å sørge for å få alt ordnet den åpne lørdagen i påsken, påskeaften.

Så jeg kikket på iPhone 5. Man skal alltid oppgradere når ting går sundt. Men iPhone5 med 64GB koster helt opp mot 7 000 kroner. Det er mye penger. Særlig når en nyere utgave er i vente om ikke altfor mange måneder.

På toppen er at det er vanskelig å få kjøpt iPhone i butikk uten ta man får Sim-kortet låst til et bestemt abonnement. Det er klart, jeg ville fortsette med kortet og abonnementet jeg allerede hadde. Da måtte jeg bestille, og ville kommer over i arbeidsdagene etter påske før jeg fikk telefonen i hende. Det er for lenge.

Alt dette sammenlagt gjør at jeg skifter merke. iPhone var strålende, 4S var et kjempekjøp, den var verdt tusenlappene året jeg hadde den. Og jeg hadde ikke hatt noen ting i mot å fortsette i lang tid fremover. Men sånn blir det ikke. Apple skal ikke få 7 000 kroner av meg fordi telefonen deres ble ødelagt, og det ikke går an å få gjort noe med det skikkelig.

Jeg har allerede kastet øynene på Sony Xperia. Det må jo i min situasjon kunne kalles et blikkfang, at den nyeste utgaven får topp karakteristikker, og i tillegg er vanntett. Dessuten er den et par tusen kroner billigere enn Apples iPhone5. Dermed er det farvel til dem.

Tiden vil vise om avskjeden blir varig eller midlertidig.

Fanget i LUDO – vanskelig bytte av mobiltelefon

I fjor jul kjøpte jeg lesebrettet Samsung Galaxy tab som en liten gave til meg selv. Jeg trengte den til alle andre ting enn mobiltelefon, men tenkte at jeg kunne nå legge i et SIM-kort, når jeg først hadde muligheten til det. Jeg så for meg at jeg kunne ha med meg tabletten rundt omkring, lese på den og være på internett på den, og være mulig å kontakte om det var noen som ville meg noe. Siden flere leverandører har abonnement uten fast månedsavgift, vil det være gratis så lenge jeg ikke benytter det. Tenkte jeg. Og bestilte SIM-kort fra LUDO.

Det var nå greit nok det, i januar og februar og mars. Jeg brukte brettet som jeg hadde tenkt, kunne ta et par telefoner og sende noen meldinger med det, men mobilfunksjonen lå for det meste ubrukt. Etter å ha vært på vinterferie og glemt koden for SIM-kortet mitt, så fjernet jeg det bare helt, og har ikke brukt det.

Men betale har jeg måttet gjøre. For plutselig begynte LUDO, som skulle være så billigst, å innføre månedsavgift. Riktignok varslet de om det på forhånd, men det i et slikt nyhetsbrev man får tjukt av fra alle slags leverandører man er borti av forskjellige årsaker. Jeg fikk ikke i det hele tatt med meg at jeg plutselig måtte betale 59 kroner i måneden for abonnementet mitt.

Listig nok utsatte de regningen, og slo sammen to måneder slik at når regningen kom var den på 118 kroner. Jeg ville straks si opp abonnementet. 59 kroner er ikke største beløpet, men hvorfor betale det for en tjeneste jeg ikke bruker? Jeg sendte dem straks en mail for å si opp abonnementet.

Svaret jeg fikk var at det kanskje ikke var så lurt å si opp abonnementet, for med det ville jeg også si opp telefonnummeret jeg hadde fått opprettet på meg. Det hadde jeg betalt 299 kroner for. Logisk nok. Jeg ville heller overføre nummeret til en leverandør som forblir gratis når de sier er det, og som jeg kun betaler for når jeg eventuelt bruker tjenesten. Så jeg kontaktet Onecall, hvor jeg allerede er kunde på hovedtelefonen. Det er mulig å ha to abonnement hos dem på det de kaller Faktura.

Slik gikk sommeren. Det var meg plent ikke mulig å få overført dette abonnementet. Og når jeg først hadde bestilt overføring, var nummeret blokkert, slik at jeg kunne ikke bestile nye overføring på det. Jeg måtte hele tiden forholde meg til Kundeservice. Både hos Onecall og Ludo. Og en ny regning på 118 kroner kom.

Problemet var at jeg hadde bestilt bedriftsabonnement hos Ludo. Abonnementet som kalles Faktura hos Onecall gjelder bare for privatkunder. Så før nummeret kunne overøres, måtte jeg endre abonnementstype.

Det var ikke gjort i en vending. Det var full pakke, med nytt SIM-kort fra LUDO i posten. Det skal de ha, å endre abonnementet slik koster egentlig penger, men de gav meg det gratis.

Så bestilte jeg overføring hos Onecall, og de sa de skulle gjøre det straks, nå som alt var i orden.

kundeservice@onecall.no to me
show details Aug 16

Hei, og takk for din henvendelse

Jeg har sendt en ny forespørsel til Ludo angående overføring av ditt nummer.
Du vil motta en bekreftelse på dette i løpet av morgendagen.

Ha en fin dag videre.
Med vennlig hilsen

Stig
Kundekonsulent
One Call

Med det slo jeg meg til ro.

Helt til en ny regning kom i posten.

Det er irriterende penger, disse 118 kronene. Jeg føler LUDO stjeler dem. Og med septemberregningen var det allerede over hva det ville kostet å avslutte abonnementet tvert.

Jeg skrev straks en mail til Onecall, og fikk dette svaret (mitt spørsmål først):

Jeg fikk nettopp regning fra LUDO på denne. Jeg kan ikke selv se å ha fått SIM-kortet, men jeg vil gjerne ha det. 

2011/9/9 <kundeservice@onecall.no>

Hei og takk for din henvendelse.

Ser at abonnementet er aktiv og at du har fått sim-kortet.

Ha en fortsatt fin dag.

Med vennlig hilsen

Idar

Så slo jeg meg til ro på ny.

Helt til en ny regning kom enda en gang. 118 kroner som alltid. De har sugd ut 432 kroner på det som har vist seg å være et lokketilbud. Er det flere som har det som jeg, blir det nok litt penger i kassen til Vollvik.

25. november fikk jeg denne mailen fra Onecall. Jeg får håpe at saken med det nå blir løst.

Hei, takk for din henvendelse.

Vi har nå bestilt en ny overføring på mobilnummer 45874208 fra LUDO til One Call.

Når bestillingen har blitt godkjent, vil vi sende ut SIM-kort til din folkeregistrerte adresse. Du vil da samtidig få løpende informasjon om aktiveringsdato og SIM-bytte.

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen

Christina
Kundekonsulent
One Call

*

Her er varslingsmailen fra LUDO (Jeg tar bare med delen som har med prisøkningen å gjøre, gjemt inne blant bilder og annen tekst om hvor bra det går med LUDO)

«På bakgrunn av  analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett (heretter terminering av tale i mobilnett, marked 7) varsler Post- og teletilsynet (PT) at det med hjemmel i ekomloven § 3-3 vil bli fattet vedtak om at Telenor, NetCom, Tele2, Network Norway, TDC, Ventelo og Mundio Mobile1 har sterk markedsstilling i dette markedet.
PT har identifisert en rekke konkurranseproblemer innenfor de aktuelle markedene for terminering av tale i mobilnett.
Konkurranseproblemene skyldes i stor grad at det eksisterer absolutte etableringshindringer i de relevante markedene.

Per i dag er det ikke mulig å tilby konkurrerende produkter i andre tilbyderes termineringsmarked, og det er heller ikke sannsynlig at dette vil kunne skje innenfor en rimelig tidshorisont. Hver tilbyder har således monopol på terminering i eget nett. Absolutte etableringshindringer, sammen med prinsippet om at det er den anropende part som betaler for en samtale (”calling party pays” – CPP), gjør at tilbyderne i liten grad har insentiver til å fastsette effektive priser på terminering av tale i eget mobilnett.

På bakgrunn av ovenstående regulerer tilsynet markedene for terminering av tale med utgangspunkt i prinsipp 2 i PTs virkemiddeldokument.
Det vil si at forbrukernes interesser skal ivaretas ettersom duplisering av infrastruktur ikke vil kunne avhjelpe de aktuelle konkurranseproblemene.
PT har vurdert hensiktsmessigheten av og forholdsmessigheten ved virkemidlene som står til rådighet, og konkludert med at alle tilbydere med sterk markedsstilling bør pålegges å imøtekomme enhver rimelig anmodning om samtrafikk i form av terminering i tilbydernes mobilnett.

For Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway mener PT det er nødvendig å pålegge krav om ikke-diskriminering. Telenor og NetCom pålegges i tillegg å utarbeide og offentliggjøre standardtilbud. For Tele2, Network Norway, Ventelo, TDC og Mundio Mobile anser PT at offentliggjøring av selskapenes priser for terminering er tilstrekkelig.
Målsetningen for PTs regulering av mobiltermineringsprisene er at alle operatører skal ha effektive og symmetriske termineringspriser.

Av hensynet til måletom infrastrukturbygging i markedet for tilgang til og originering i mobilnett (tidligere marked 15), har PT imidlertid i tidligere vedtak fastsatt en mer lempelig regulering for nye tilbydere. Dette er stadfestet i vedtak av Samferdselsdepartementet (SD) i forbindelse med klagebehandling av PTs vedtak. Både PT og SD har imidlertid lagt til grunn at asymmetrien som følger av slik regulering skal være begrenset i tid. PT legger opp til at perioden med
asymmetriske termineringspriser for de aktuelle tilbyderne opphører i den kommende reguleringsperioden.»

Dette medfører tap av termineringsinntekter*for oss. (*inntekter på inngående trafikk) For å tilpasse oss til dette vedtaket ser vi oss dessverre nødt til å endre prisen på Terningkast 6, gjeldende fra 1. april 2011.

*

Og dette er hele den første korrespondansen jeg hadde med Onecall:

Hei!Mulig Ludo har gjort en feil. Vi får avslag når vi forsøker å overføre dette.
Ta kontakt med Ludo og hør hvorfor dette er tilfellet.Ha en fin dag!Med vennlig hilsen

Robin
Kundekonsulent
One Call

Kontakt: www.onecall.no/kundeservice

Ny mobiltelefon?
I One Calls nettbutikk finner du et godt utvalg av de mest populære
mobiltelefonene på markedet. Som One Call-kunde kan du velge å betale
telefonen over 12 eller 24 måneder via mobilregningen. Enkelt for deg! Les
mer på
www.onecall.no/nettbutikk

>
> Jeg kan ikke tro dette stemmer. Her er beskjeden jeg fikk fra Ludo:
>
> * * * * * * *
>
> *Vi gjør deg oppmerksom på at du vil motta faktura per epost til oppgitte
> e-postadresse (E-note). Dersom du ønsker å endre til papirfakura kan dette
> gjøres på Min Side etter at ditt abonnement er aktivert. Papirfaktura koster
> kr 30,-*
>
> Det er registrert følgende opplysninger:
>
> Personalia:
> Navn: Eivind Salen
> Adresse: STRANDGATEN 204
> Postnr/sted: 5004, BERGEN
>
> Produktinformasjon:
> Prisplan: LUDO Terningkast 6
http://ludomobil.no/abonnement/ludo.terningkast.6
> Telefonnr: 45874208
> Fakturatype: E-Note
> Reservasjon mot katalogoppføringer: Nei
> Bindingstid: Nei
> Nytt nummer: Ja (Etablering kr 299,-)
>
>
> * * * * * *
> Det er mitt navn. Min fødselsdato er 01011974. Det er det ingen tvil om. Det
> eneste som er forandret siden sist, er min adresse, og det er fordi jeg har
> flyttet.
>
> Det blir vel feil å overføre nummeret til et annet navn når jeg overører til
> megselv?
>
> Jeg kan treffes også på tlf ** ** ** ** eller *** ** ***.
>
> Eivind Salen
>
>
> 2011/6/30 <kundeservice@onecall.no>
>
>> ****
>>
>>
>>
>> Kjære Eivind Salen!
>>
>> Overføringen av ditt nummer (458 74 208) til One Call kan foreløpig ikke
>> gjennomføres. Årsaken til dette er at nummeret du ønsker å overføre er
>> registrert på en annen persons navn og/eller fødselsdato enn ditt – hos din
>> eksisterende mobilleverandør.
>>
>> Vennligst fyll ut vedlagte eierskifteskjema<http://www.onecall.no/docs/downloads/endrejuridiskeier.pdf>og returnere dette til oss. På dette skjemaet overføres eiendomsretten til
>> et telefonnummer fra en person til en annen.Du trenger Adobe Reader for å
>> vise dette dokumentet. Trykk her <http://get.adobe.com/no/reader/> for å
>> laste det ned.
>>
>> Dersom du har spørsmål rundt dette kontakt oss snarest på e-post eller
>> telefon 04300. Skjema kan du sende inn via brev, mail eller fax. Vårt
>> faxnummer er 81566109.
>>
>> Vi ser frem til å få tilbakemelding fra deg, og vil da gjenoppta prosessen
>> med å overføre ditt nummer til oss.
>>
>> Dette er en automatisk generert e-post.
>>
>> Med hilsen
>> Kundeservice
>> One Call
>>
>>
>> Med vennlig hilsen
>> Kundeservice
>> One Call
>> www.onecall.no
>>
>> *Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten*
>>
>
>
>
> —
> My blog (in English): http://quitealright.wordpress.com/
>

 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 4
Her er svarene jeg fikk når jeg tok kontakt med LUDO på to forskjellige måter:* * *     1    * * * * .Hei,Hva får one call for feilmeddelende?

Med Vennlig hilsen
Sara
* * * * *     2   * * * * *

Hei,

Når du legger in bestilling hos en ny operatør så sies ditt abonnemang automatsik

Opp hos oss da de hentet nummer.

Hva er det for opplysninger du ønsker?

Med Vennlig hilsen
Sara

* * * * *

Jeg skjønner ikke hva som er problemet. Jeg får ikke logget meg inn på egne sider hos LUDO, for de sender meg passord på SMS, og jeg har mistet PIN-koden for SIM-kortet.

Jeg vil gjerne ha abonnementet overført, og skjønner ikke hvorfor LUDO skal være vanskelige.

Eivind Salen

2011/7/1 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 5
Hei!Anbefaler at du tar en telefon til de. Så lenge opplysningene hos Ludo er sånn som de er nå får ikke vi overført deg.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen

Robin
Kundekonsulent
One Call

Kontakt: www.onecall.no/kundeservice

Ny mobiltelefon?
I One Calls nettbutikk finner du et godt utvalg av de mest populære
mobiltelefonene på markedet. Som One Call-kunde kan du velge å betale
telefonen over 12 eller 24 måneder via mobilregningen. Enkelt for deg! Les
mer på
www.onecall.no/nettbutikk

>

> Her er svarene jeg fikk når jeg tok kontakt med LUDO på to forskjellige
> måter:
>
> * * * 1 * * * * .
>
> Hei,
>
>
>
> Hva får one call for feilmeddelende?
>
>
>
>
>
>
>
> Med Vennlig hilsen

> *Sara*

>
> * * * * * 2 * * * * *
>
> Hei,
>
> Når du legger in bestilling hos en ny operatør så sies ditt abonnemang
> automatsik
>
> Opp hos oss da de hentet nummer.
>
>
>
> Hva er det for opplysninger du ønsker?
>
>
>
>
>
>
>
> Med Vennlig hilsen

> *Sara*
> *
>
> ** * * * *

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 6
Prøv:Eivind Salen
Strandgaten 204
5004 BERGENDet er den adressen de har registrert.Eivind Salen

2011/7/5 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 6
Hei!Det er ikke adressen som gjør at dette feiler, men personalia på ditt fødselsdato og navn som gjør at det stopper.

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 7
Gåten er løst. Jeg hadde registrert meg med foretaksnummeret mitt. Det er 992 710 705. Navnet er fortsatt Eivind Salen. Da skal det gå.Eivind Salen

2011/7/6 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 7
Hei!Da må du eventuelt be LUDO om å endre dette til ditt personnummer. Vi får ikke bestillt over ditt abonnement med ditt foretaksnummer. Det kan kun gjøres med bedriftsabonnement.

– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 18
Det er nå gjort! Eivind Salen, 010174 *****.Kan dere nå få overført det?Eivind Salen

2011/7/7 <kundeservice@onecall.no>

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Jul 19
Skjer det noe i denne saken?

Jeg vil få overført nummeret mitt fra LUDO til dere. Jeg har nå fått omregistrert mitt abonnement hos dem til personabonnement.
Personnummeret er: 010174 *****
Mobilnummeret: 45874208 (så vidt jeg husker)
Eivind Salen
Gaupeveien 5
4323 SANDNES
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
kundeservice@onecall.no to me
show details Jul 22
Hei, og takk for din henvendelseBeklager behandlingstiden i dette tilfellet. Vi har nå iverksatt et nytt forsøk på å overføre nummeret ditt til One Call. Du vil motta en automatisk tilbakemelding på epost/sms i løpet av kort tid.Fortsatt god sommer!Med vennlig hilsen

Rune
Teamleder

– Show quoted text –
– Show quoted text –
 Reply
 Forward
Reply
Eivind Salen to kundeservice
show details Aug 10

Jeg har ikke fått noen epost eller sms. Jeg prøvde nå å gjøre det på ny, men får det blokkert, siden nummeret jeg forsøker å overføre allerede er registrert hos dere. Kan dere få ordne overføringen litt raskt, så jeg slipper å betale mer penger til LUDO?Eivind Salen

Og ennå er ikke saken løst. Men nå kommer jeg ikke til å sitte i ro til neste regning kommer. Nå skal jeg mase på dem.

Tablet Samsung P1000 Galaxy tab

Jeg gav meg selv i år en ekstra bursdagsgave. Åpningen av en ny litteraturblogg gjør at jeg må lese en del utenlandsk litteratur i original. Jeg gjorde det i julen, på min søsters MAC, på min egen bærbare og på mors stasjonære, men det kom stadig nærmere at jeg må ha meg et lesebrett. Og det har jeg nå kjøpt, og her er min brukeranmeldelese etter å ha hatt vidunderet i en uke.

Første konklusjon

For de som ikke vil lese hele anmeldelsen tar jeg konklusjonen først og sist. Den oppfyller hva den skal. Jeg har lagt inn et gammelt russisk sim-kort som for lengst er uttømt, så jeg ikke skal få ufrivillige telefonregninger, og det fungerer helt fint. Alt virker (utenom telefonbiten, selvsagt, da må jeg legge inn Sim-kort som virker). Tableten er så liten at den får greit plass i indrelommen. Dermed kan man lett ta den med seg uten at det ser ut som man bærer på noe. Den skrur seg på meget raskt, raskest av alle mine tekniske dingser, faktisk. Det vil si raskere enn min Nokia smarttelefon, og raskere enn min MP3-spiller. Det vil si at internett virkelig bare er et tastetrykk unna, og ikke et tastetrykk og opplastningstiden. Den går på WIFI som kobler seg på automatisk. Selve nettsurfingen går kanskje litt saktere enn på en vanlig PC, men ikke nevneverdig. Det fungerer helt fint. Det samme gjør alt annet den skal gjøre. Viktigst for meg var å lese bøker på den. Og lesbarheten er så god som den blir når man leser på skjerm. Man kan sette seg med denne i hånden, slappe av, og lese en bok. Jeg har brukt den hele uken, og ladet den opp først i går. Batterilevetiden er altså upåklagelig. Den gjør altså det jeg ønsker den skal gjøre, og den gjør det bra. Så anbefalingen må bli temmelig uforbeholden.

Dermed er det over til detaljene.

Batterilevetid

Dette er noe av det aller viktigste for tekniske dingser. Særlig når man er på reise er det stress å lade opp, og det gjelder om at det skal gå lengst mulig tid mellom hver gang. Det kan alltid bli bedre. Men som nevnt, jeg har brukt tableten ganske flittig gjennom uken, Jeg har surfet på nett, lest bøker og hørt på musikk og foredrag, og den har vart nesten hele uken (fra mandag til fredag). Ladingen går veldig elegant og greit. Det er samme ledning som man overfører data med, men den settes inn i et adapter, og i løpet av et par timer (det tok fredag ettermiddag) er telefonen (i bruksanvisningen blir den konsekvent kalt telefon) på ny fulladet.

Brukervennlighet

Det blir sagt bruken skal være intuitiv, en sannhet jeg mener skal ha visse modifikasjoner. Det er sikkert greit for de som er vant med touch telefon, men jeg måtte lese bruksanvisningen for eksempel for å finne ut hvordan jeg skulle låse den opp. Det var også et par andre ting jeg måtte finne ut av, før det nå sitter. Bruksanvisningen er liten og kompakt, den gikk greit for meg, men det aller greieste ville nok vært å hatt en sønn eller noe, som kunne vist finessene ordentlig. Når man først har kommet inn i det, er brukervennligheten på topp. Man trykker på hva man vil ha, og forstørrer og forminker med å klemme sammen og sprike med tommel og pekefinger. Folk flest vil raskt bli vant til dette, og det vil bli like naturlig som å flytte rundt på en datamus.

Anordningen kunne godt hatt en liten nødknapp å bruke om den skulle låse seg, som den en gang for meg gjorde. Det var midt i et spill, og lyden stod på høyt og ille, og skjermen lyste svart uten at jeg hadde noe å trykke på for å få alt av. I 10 minutter tenkte jeg at jeg måtte vente til at batteriet gikk ut, men jeg mistet selvsagt tålmodigheten i støyen, og trikset det av ved å koble til datamaskinen, og da jeg koblet fra igjen, løste det seg. Sånt skal selvsagt ikke skje, men jeg går ut fra at det var et engangstilfelle. Generelt fungerer tableten veldig bra, og det har ikke vært noen problemer utenom dette ene, den ene gangen.

E-bøker

Dette var den viktigste årsaken for meg til at jeg kjøpte tabletten. Det gleder meg at det fungerer helt fint. Her kan man ta med en veldig stor boksamling overalt hvor man ferdes, og på et øyeblikk laste ned mer et sted man har WIFI. På Gutenberg heter formatet EPUB, og man får med det en helt gratis Ebok for alle bøker utgitt for over 75 år siden i følge copyright bestemmelsene. Det vil si at om man er i stand til å lese i original, har man tilgang på det meste. Størrelsen på skjermen er omtrent som en liten pocketbok. De har laget det så finurlig at man blar i sidene som man blar i en vanlig bok også, så leseropplevelsen er bare et marginalt hakk verre enn om man leser ekte vare. Og man tjener altså at man har svært, svært, svært mye samlet ett sted, og det tar ingen plass. Man kan også lese PDF-filer, og med det få tilgang på enda flere filer og tekster. Ebøker fra Google eller såkalte Google books fungerer ikke fullt så godt. Selv om det er Google som har laget formatet android, så har de ikke laget det skikkelig til på gamle, scannede gratisbøker. De er klønete tilpasset skjermen, og går egentlig ikke an å lese behagelig. Her må Google skjerpe seg. Det er mye 1800-talls litteratur Google har scannet og som ikke finnes på Gutenberg, og som jeg mer enn gjerne vil ha tilgang på.

Når det gjelder aviser og tidsskrifter så har jeg ikke prøvd å lese det på tableten. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har papiraviser av avisene jeg vil ha. Og skulle jeg abonnere for aviser også på lesebrettet, ville jeg nok ikke nøye meg med norske. Jeg tror de norske avisene er for optimistiske for mulighetene nettbrettene gir for dem.

Film

Jeg er ikke noe filmmenneske, men skal jeg først se en film, ser jeg den godt på denne. Oppløsningen er svært god, det samme er lyden, og skjermen er såpass stor at man ikke føler at man sitter og ser på en fyrstikkeske. Det er en helt ypperlig reise-DVD, om man kan si det slik. I områder med Wifi er youtube et eget ikon, så man kommer dit på et øyeblikk, og kan se i et format som føles helt riktig for Youtube-filmer.

Finesser

Jeg har laget en egen kategori for finessene på tableten. Artig er at den selv orienterer seg om du holder den vannrett eller loddrett, men dette er nå blitt ganske vanlig standard og noe man nesten kan ta som en selvfølge. Funksjonen fungerer imidlertid bedre enn det gjør på Nokia-telefonen min, det går raskere, og er riktigere (Nokia tuller en del når den ligger på et bord, for eksempel). Jeg er også glad i velkomstskjermen, eller skrivebordet, om man vil. Der er det en meny, men man kan bla den til høyre, og få en såkalt «Daily briefing», med været i utvalgte byer, aksjekurser, nyheter og dagens gjøremål fra kalenderen. Artig og raskt og effektivt. Man har en rekke små, artige applikasjoner, og kan selvsagt laste ned enda flere. Jeg kommer ikke til å bruke så mange av dem, men har litt glede av «World clock» med klokkeslett og sollys rundt om i verden, og forskjellige små, applikasjoner til å organisere bøker, dokumenter og forskjellige slags filer på telefonen. Minneorganiseringen og settings er også raskt og greit å finne frem til. Man har god kontroll over hva som kjører og hvordan det kjører, og kan enkelt og greit stille alt inn som man selv vil ha det.

Fotoapparat

Det er et fotoapparat på den. Det virker både foran og bak, og det kan også ta film. Kvaliteten imponerer ingen, det er 3Mb som på en gammel mobiltelefon. Det viktigste er at kameralinsen foran gjør at man kan gjennomføre videosamtaler, og filme seg selv mens man bruker den. På sikt vil man temmelig garantert også bruke den til videosamtaler på Skype, selv om Skype ikke støtter dette ennå.

Internett

Internett fungerer som den mellomtingen mellom en PC og en mobiltelefon tableten er. Det er noen nettsider som oppfører seg som om man leser dem fra en mobiltelefon, men dette er noe disse nettsidene selv må rette opp.

Kalender

Jeg har min kalender og almanakk i hodet, og kommer aldri til å bli bruke den. Men den ser ypperlig fin ut, og synkroniserer seg med Googlekalenderen på nettet.

Kart

Min gamle Nokia smarttelefon hadde også kart, men det var tilboblet et eller annet, og jeg våget aldri å bruke det i frykt for å måtte betale penger for det. Her er det kart som i alle fall for Bergen har full GPS, jeg ser hvor jeg er og hvor jeg skal, gatenavn og navn på fjell og vann er lagt inn. Det er så bra som det blir. Størrelsen på skjermen gjør også at man får fullt utbytte av det. Dette er altså full GPS, bare som et ekstra pluss i tillegg til alt det andre.

Mail

På min smarttelefon fra Nokia (N82) brukte jeg aldri mailfunksjonen. Skjermen var for liten, og skrivesystemet gjorde at skrivingen tok for lang tid. Her på tableten er de problemene overvunnet. Jeg har foreløpig bare lagt inn Gmail-kontoen min der. Men det betyr altså at den er på konstant (så lenge jeg er i område med Wifi, det vil si hjemme), og jeg får med en gang beskjed når det er noe. Det fungerer. Tastaturet er også godt nok til at det lar seg gjøre å skrive mail.

Minne

Det er 16 Gb innebygget og mulig å innstallere mer. Som for batteritiden vil det alltid bli for lite. Så viktigere enn å få alle triksene enda bedre og få enda flere av dem, er det å få utvidet minnekapasiteten. Det blir aldri nok.

Musikk

16 Gb blir raskt fylt opp om man har mye musikk, og i tillegg – som jeg – foredrag og språkkurs. Men musikken som er på fungerer helt utmerket. Det er god lyd, og de medfølgende hodetelefonene stenger godt ute lyd fra trafikk og by, jeg hørte greit foredrag når jeg gikk gjennom Bergen by denne uken. Av alle musikkdingser jeg har og har hatt, er det denne som best organiserer alt jeg har, og som er lettest å finne frem i. Det eneste lille minus er at den er litt stor, så det tar litt tid å fikse den opp og ned av lommen for å skru den av og på. Med litt større minne kunne denne være full erstatning for MP3-spilleren.

Pris

Litt over 5000 betalte jeg da jeg bestilte den på nettet. Det er omtrent som en middels bærbar PC, og det er også det dette mest av alt er. Den er ikke i stand til å erstatte bruks PCen, men den kan kanskje erstatte reise PCen? Alt blir billigere her i verden, men jeg ville ikke være uten denne mens jeg ventet. Har man en grei jobb har man denne supersaken etter en ukes arbeid. Da har man ingenting å klage over.

Spill

Jeg spiller ikke, jeg er for gammel til sånt. Men for de som er opptatt av den slags, tror jeg ikke denne skal etterlate stort tilbake å ønske. Det følger så vidt jeg har fått med meg fire gratis spill, hvorav jeg har prøvd det ene, «Need for speed». Det var bilspill av en type som ikke fantes da jeg spilte bilspill. Man sitter i bilen, og styrer ved å vippe skjermen til høyre og venstre. Smart system. Gass trenger man ikke, man vil alltid trykke på gassen, og bremsen finnes på berøringsskjermen. Å vente på flyplasser vil aldri bli det samme for dem som liker spilling. For dem som er som jeg, finnes det andre applikasjoner på tableten å glede seg over. Man vil lett få tiden til å gå. Jeg må kanskje nevne at tableten krasjet da jeg spilte spillet. For meg var det et varsel om at jeg ikke skal spille mer, og det skal jeg heller ikke gjøre.

Tastatur

Jeg er en vandrende skribent, og har også ønsket meg en slags permanent, teknisk notatblokk å ha med meg overalt. Jeg vil gjerne ha noe å skrive på, når inspirasjonen kommer, hvor enn den måtte komme. Det er særlig på cafe på reise det er aktuelt. Denne dingsen er det nærmeste jeg kommer. Fullt tastatur dukker opp op berøringsskjermen, og selv om mine pølsefingre gjør sine feil og det ikke går like raskt og greit som på et vanlig tastatur, så går det raskt og greit nok. Det er også vanskelig å tenke seg en bedre løsning enn den de har.

Telefon

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke denne som telefon, og satte derfor inn et gammelt og utbrukt Sim-kort fra utlandet. Men jeg har tenkt å bestille et ekstra abonnement, jeg har et lite firma jeg kan ta det med, og så får jeg telefonfunksjonene i tillegg. Det viktigste er at man må ha et telefonnummer for å laste ned Skype på anordningen, og det gjør det alene verdt det, synes jeg. Så kan man snakke med familien fra en hvilken som helst fortauscafe med internettkobling. Full erstatning for den egentlige mobiltelefonen synes ikke jeg dette er. Til det er den for stor og uhåndterlig til det bruk, og jeg ville finne det temmelig pinlig å ta den opp blant folk for å begynne å snakke i den. Man må også bruke handsfree for telefonbruken, og siden jeg ikke har det permanent tilbkoblet, måtte jeg bruke tid på å finne det frem hver gang noen ringer. Så godt kjenner jeg meg selv, at det blir ikke. Men som reservetelefon er dette fin bonus. Og skulle man få lyst til å skrive en tekstmelding fra hvor man nå er, så går det raskere på denne enn på en vanlig telefon. De fleste operatører har også Simkort uten månedsavgift, så det vil ikke koste noe ekstra å innstallere det, så lenge det ikke blir brukt. Er man god og rik, kan man jo også bruke internettforbindelsen på Sim-kortet om man ikke er i en sone med Wifi.

Tilkoblinger

Samsung har fått ørlite grann kritikk for ikke å ha lagt inn USB på den. Det vil si, det er USB å koble til, men ikke inn. Man kan altså overføre data fra USB-porten på en vanlig datamaskin, det fungerer endatil svært bra, men man kan ikke sette en USB-penn rett inn i lesebrettet. For meg er ikke dette noe stort savn. De har løst det meget elegant, med få utganger, og et rent og pent utseende. Det er vel så viktig.

Samlet konklusjon

Samsung har samlet GPS, lesebrett, MP3-spiller, fotoapparat, telefon og PC inn i en dings stor nok at det er behagelig å bruke den, men liten nok til at den får plass i indrelommen. Den er et vidunder. Vurderer man å kjøpe den, skulle man ikke vurdere det lenger. Det er ikke godt å si hva den skulle ha, men som ikke er der. Denne oppfyller det den skal, og hva mer kan man da forlange? Jeg er etter en uke meget godt fornøyd, og er ikke i stand til å se hva nytt i fremtiden som vil komme som gjør at jeg vil ersatte denne. Den er ypperlig.