Solhjell og vandalene på Fosen

Av alle skandaleanlegg for vindkraft i Norge er kanskje Fosen i Trøndelag det aller, aller største. Men konkurransen er beinhard, her er det mye sykt, og nå skal de ansvarlige få kjørt seg. I dette innlegget er det hanskene av.

En av dem som frivillig stakk hodet frem, i en Facebook-post, er Bård Vegar Solhjell. Det er den tidligere SV-politikeren, som nå er leder av WWF, Verdens Naturfond. Mange har tatt seg tiden og bryet med å gå inn på nettsidene til WWF, og se på hva de selv sier om å ta vare på dyr og miljø. Jeg nøyer meg med å nevne WWFs sponsor, Statkraft. Temmelig nøyaktig akkurat det samme selskapet som bygger ut hele anlegget.

I Norsk skole lærer alle barn nå hva etos er for noe. Bård Vegar Solhjell demonstrer godt med sitt innlegg på Facebook et takras av etos. Han får også høre det, i 269 kommentarer, i skrivende stund. I begynnelsen forsøker han å svare litt, men han skjønner snart her er det bare å trekke seg ut, og holde kjeft.

Jeg skal skrive mer om Fosen Vindkraftanlegg senere. Her vil jeg bare nevne kjapt: FN har grepet inn med tanke på urfolks rettigheter, dette er reindriftsområde for samene, et urfolk som i henhold til internasjonale konvesjoner Norge har sluttet opp om, har krav på spesiell beskyttelse. Det er også hekkeområde for flere fredete fugler, derbilant Hubroen. Hubroen står på rødlisten over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge. Også her har Norge internasjonale forpliktelser om å bevare utrydningstruede arter. Man skulle kanskje tro at Verdens naturfond også var interessert i det, men neida, ikke når totalfredede dyr og urfolks rettigheter kommer i konflikten med vindindustrien.

Solhjell skal i alle fall ha for at han har dumhetens nådegave til selv å ha spasere inn i gapestokken. I innlegget på Facebook, han selv har valgt å legge ut, har han også postet noen bilder av seg selv foran turbinene. Det man kaller selfie, eller bomskudd. Der står de hele gjengen fra WWF, Marte Conradi, Ragnhild Elisabeth Waagaard og Solhjell selv, sammen med Mattid Vidnes fra statkraft, og Hilde Bruheim Johnsborg fra Multiconsult. Dere kan jo gå inn og se selv, og kommentarene hvert bilde får. Det er helt surrealistisk.

Så er det posten selv, der Solhjell står på Fosen og tenker, 20 m/s blåser det, og det er derfor ikke rart de her bygger Europas største «Vindpark», som han kaller det. I neste avsnitt kaller han det riktigere industriprosjekt. Og dertil det største i Norge, akkurat nå. Jeg liker å være etterrettelig, og er brydd over at jeg kom i skade for å skrive at Solhjell tenker. Det er vel litt betenkelig å bygge Norges største industriprosjekt i det som burde være et naturreservat? Et område som for få år siden ble lagt til side for varig vern?

Man kan tenke at storkapitalen kanskje vil se denne naturperlen og tenke her har vi et utmerket område for å tjene litt penger, om vi bare får lov. Men WWF? Det er Verdens naturfond, fond for naturen, ikke for pengene. Organisasjonen ble opprettet for å beskytte truede arter, og deres leveområder. Den skal ta vare på naturen og miljøet, på bekostning av pengemakten? Dette er en organisasjon frivillige idealister jobber for og støtter, fordi den skal beskytte verneverdig natur. Ikke låne bort sitt gang gode navn og rykte for å legitimere raseringen av den.

Og så har vi stjernesitatet, gjengitt i sin helhet:

Difor synest vi i WWF Verdens Naturfond det er rett å bygge ut vindkraft i Noreg i åra framover. Men det må skje på naturen sine premiss, utan å øydeleggje viktige naturverdiar og friluftsområde. Det er – i dei aller fleste tilfeller – mogeleg.

En norsklærer kan godt arrestere Solhjell i rettskrivingen også, om den ikke er på topp, er gjerne ikke fornuften det heller. Det heter dei fleste tilfelle på nynorsk, ubøyd fleirtal har inga ending. Og inga ending har heller ikke paradoksene i det Solhjell her får seg til å skrive. «Det må skje på naturen sine premiss», samtidig som naturen blir nedbygd fullstendig, naturens premiss er at den må gi tapt. Og videre: «utan å øydeleggje viktige naturverdiar og friluftsområde». Det er i de aller fleste tilfeller, mulig, skriver han. Men på Fosen er det visst ikke mulig, og heller ikke noen av de andre stedene vindkraftbransjen søker konsesjon.

På Fosen ødelegger Norge – med WWFs velsignelse – et av de aller, aller viktigste friluftsområdene Norge har. En søknad herfra er om det skal bli naturreservat, eller på Unescos liste over verdens natur- og kulturarv. Naturverdiene blir ikke større enn de er her. Området er unikt, i Norge, og i verden. Å si at det er viktig å respektere naturen samtidig som man bygger vindkraftanlegg på Fosen, er som å si at det er viktig å respektere det man ødelegger. Som om tobakkindustrien skulle si det viktigste for oss er å respektere folks helse, helsen er det viktigste vi har, og kan ikke måles i penger.

Eller en mer nærliggende sammenligning: Som om vandalene skulle si at det viktigste vi tenker på når vi går inn i en ny by, er at det skjer på denne byens premiss, og at vi må respektere de som allerede bor der. Det betyr at vi ikke må drepe, ødelegge og herje mer enn det som er nødvendig.

Det er – i de fleste tilfeller – mulig, kunne vandalene fulgt opp med. – Men det har dessverre vært tilfeller der andre hensyn har gjort at vi har nødt til å ruinere noen få, for ikke å si alle, overalt hvor vi har vært. Og vi har vært alle steder, vi har greid å komme til.

Dette er vindkraftbransjen. Med miljøbevegelsen på slep.

  • Ved å sikre god og seriøs konsesjonshandsaming, der motargument også blir lytta til.

Før de bli ignorert, kunne man legge til. Når det gjelder Fosen, kommer motargumentene også fra FN, som har bedt utbygger stoppe prosjektet, inntil spørsmålet om samenes rettigheter er grundigere undersøkt. Dette motargumentet lytter de til, godt og seriøst, før de fortsetter med uforminsket fart. FNs innvendinger er ikke rettslig bindende, må vite (sitat regjeringsadvokaten, NRK P2, Hva skjer, søndag 10. marsHva skjer, søndag 10. mars), sånn som ingenting er bindende for de som ikke eier moral.

  • Og ved å gjera gode avbøtande tiltak og bruke flinke landskaparkitektar og andre til å utføre naturinngrepa så skånsomt som mogeleg.

Vandalene utførte også ødeleggelsene og drapene sine så skånsomt som mulig. De var alltid nøye på å få med seg absolutt alt. Sånn at ingen skulle bli forledet til å tro at det en gang stod en by her. Interesserte kan jo gå inn på Google, og se hvordan vindkraftbransjen gjør naturinngrep så skånsomt som mulig,se hvordan vindkraftbransjen gjør naturinngrep så skånsomt som mulig, eller bedre, oppsøke sidene til noen av de som fotograferer, dokumenterer og sier hvordan det virkelig er, i stedet for plansjene og visjonene til vindkraftbransjen selv, de som har fordreid hodet til Solhjell, WWF og andre som ikke har fulgt med i timen. Disse er: La naturen leve, DNT, delvis Miljøvernforbundet, og noen av lokallagene til Naturvernforbundet. Det er bare å grave litt, så ser man at det er forskjell på visjon og virkelighet, når det kommer til vindkraft.

Så skriver Solhjell om «gode og avbøtande tilak». Her kan man skrive som sant er, at de opprinnelige vandalene ikke hadde noen gode og avbøtande tiltak mot ødeleggelsene de gjorde. Her skiller de seg ut fra vindkraftbransjen, med det at de ikke skrøt på seg at de hadde det heller. Eller, man kan jo også spørre Solhjell, WWF og bransjen hva disse «avbøtande tiltakene» er? Hva jeg har lest, er at de skal legge ut mat til hubroen. Det er hva Solhjell på sin Facebook-side kaller gode og avbøtande tiltak, av vi legger ut mat til den, for å bøte på at vi ødelegger dens habitat. Så kan de jo spise denne maten, den utrudningstruede hubroen og de andre fredete fuglene, inntil de ender sine liv i metallbladene fra vindturbinen. På naturen sitt premiss, som Solhjell avslutter med. Den svakeste dør.

Håpet for menneskeheten ligger i kommentarene Solhjell får. Ta deg tid til å lese gjennom dem. Dette er resultatet når dumhet møter sannhet. Vinner dumheten, er vi f**d.

Rekordutbygning av vindturbiner – Hva skjer med ditt turområde?

I går var det møte i regi av Stavanger turistforening. Tittelen på møtet var det samme som dette blogginnlegget, talere var Sveinulf Vågene fra La Nautren leve. styreleder Per Hanasand i Den norske turistforening og Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved UiS. Jeg har lenge ergret meg over vindturbinene, men at problemet er så omfattende var jeg ikke klar over. Resultatet er at jeg blir aktivist, melder meg inn i de foreninger som tar kampen, og oppretter en egen kategori her på bloggen for miljø, energi og vindkraft.

Dette innlegget vil gjengi og spre hva som ble sagt på møtet.

Først var det en kortfilm om vindkraft, Ja til bevaring av kyst, fjell og skog. Denne bør gjøres tilgjengelig på nettet, for dette var kraftige saker. Her blir det vist effektivt og visuelt hvordan vindkraftanleggene bryter seg inn i den uberørte naturen, i kontrast med roen og freden og stillheten som finnes der. Hytteeiere i nærheten av eksisterende anlegg blir intervjuet, og de viser med animasjon over reelle landskap hvordan vindkraftanlegg vil bli bygget, hvordan det vil se ut, og hvordan det vil høres. Jeg legger filmen ut her, så fort den blir gjort tilgjengelig.

Sveinulf Vågene er geofysiker. Hans innlegg var det beste. Dette var no bullshit hva vindkraft er for noe, hvordan det blir bygget, hvor det er planlagt bygget, hvilke argumenter utbyggerne bruker, hvordan de lyver og pynter på realitetene, hva konsekvensene er for de som lever livet sitt i nærheten, både mennesker og dyr, og også hvordan metallene i vindmøllene blir utbygget.

Det mest kjente fjellet i lokale Sandnes er Dalsnuten. Det står på det som for oss er andre siden av Gandsfjorden, og rager 323 meter opp i luften. De høyeste vindturbinene som nå blir bygget er 200 til 250 meter, de neste som vil komme skal være 330 meter. Det er ren fysikk, dette, større vindturbiner gir mer kraft. Så skal vindturbinene produsere kraft så det monner lite grann, må de være enorme. Vindmøllene som nå finnes på Nord Jæren er 125 meter høye. De er synlige over hele flatlandet der vi bor. Nå skal det komme vindmøller som er dobbelt så høye, de skal byggges over mye større areal, og det er mange, mange flere områder i Norge som vil bli utbygd.

Sveinulf Vågene viste en graf. Den forholder seg til NVE sine målsetninger om hvor mye vindkraft som skal bli utbygd i Norge. Jeg mener tallet var 30 terrawatt, men her kan det være hukommelsen svikter meg. I alle fall er vi ikke i nærheten av dette tallet nå, så den utbygningen vi hittil har sett er barnemat. Det er nå kurven vil gå bratt oppover.

Bilderesultat for kart nve vindkraft

Kartet har jeg hentet fra Norsk Villrein: http://www.villrein.no/aktuelt/vindkraft-kan-ramme-villreinomrder. Det er et kart som også finnes flere steder, det har vært trykket i Dagens Næringsliv, og det ble brukt i møtet i Turistfoerningen.

Som man ser av kartet, er det ikke mange områder i Rogaland der de ikke vil åpne for bygging. Alle de røde, innrammede områdene er områder til «vurdering». Det skal mye til at du ikke har turområdet ditt innenfor disse sirklene. 2/3 av Rogaland fylke er utsatt. Merk også at Oslo og omegn, ja, hele Østlandet er fritatt. Det er argumenter om at det blåser mindre der, men vi har også gamle konflikter om by mot land, øst mot vest.

Kartet er så ekstremt at Lysefjorden med Prekestolen og Kjerag og alt det andre, ikke er fritatt. Der vil det bli bygget, om det blir gitt klarsignal. Gilja er allerede vedatt. Med gigantiske vindturbiner over et gigantisk område, og anleggsvei på kryss og tvers i kilometervis. De sprenger selve fjellet for å komme til, så dette er ødeleggelser for evigheten. Her finnes ingen angreknapp. Alle kommende generasjoner vil se hva vi en gang gjorde, vi som levde den korte perioden rundt år 2000, og tok oss til rette som ingen, ingen har gjort før oss.

Og ingen gjør andre steder i verden. I Tyskland er det vedtatt, ble det sagt, at de ikke skal ha vindmøller som er høyere enn bygningene rundt. Sør-Tyskland vil ikke ha flere, og det vil heller ikke Danmark. Der flytter vindmøllene til havs. Sveits løser det på den måten, at de ikke bygger vindturbinene selv, men investerer i anlegget i Bjerkreim. Ingen andre gjør som oss, og setter gigantiske vindmøller på fjelltoppene våre, og sprenger vei så anleggsbilene kan komme frem, synlig på mange kilometers avstand, og upprettelig skade.

Dette var det første innlegget om temaet. Det vil komme flere. Merk at NVE har fått litt kalde føtter, etter at kartet over mulighetsområdene begynte å spre seg. På deres nettsider er ikke dette kartet lenger tilgjengelig, i stedet for viser de kart over «harde» og «myke» ekslusjoner, altså områder der det ikke vil bli bygget vindkraft. Problemet med sirklene og rundingene, for dem, er at det kommer for tydelig frem hvor ekstreme de mulige utbyggingsplanene er. Deres nettside er i vår tids ånd en utmerket kilde for desinformasjon, kamuflert som informasjon. De vil «informere» oss så vi ikke forstår hva det er, før det er for sent, og anleggene er bygget.

1. april er en svært viktig dato. Da skal det offentliggjøres hvilke av de 43 områdene hvor det nå er åpnet for bygging (de røde sirklene på kartet) som er best egnet, og som man så vil gå videre med for å undersøke hvor det skal vedtas endelig bygging. Inntil da er ingen av disse områdene fredet, og NVE har tradisjon for å overkjøre alle andre hensyn enn de økonomiske. De er underlagt olje og energidepartementet, på trygg avstand fra alt som heter bærekraft og miljø. Her er det pengene som teller.

Her må folke våkne, og legge press på politikerne. Vinden må billedlig talt snu.