Bra poesi, dårlig stand up

Der er ukens opptredener gjennomført, og resultatet ble at opplesningen mandag gikk like bra som stand upen onsdag gikk dårlig. Så kan den som var på det ene stedet, lett forestille seg hvordan det var det andre.

Jeg leste mandag dikt fra den i likhet med alle mine andre diktsamlinger alltid uutgitte diktsamlingen Lyrikk07, en samling dikt skrevet i løpet av året 2007. Helt sant er jo ikke dette, for da året 2007 var slutt, var slett ikke diktsamlingen det. De siste endringene ble gjort nå i helgen, før opplesningen.

Jeg brukte også opplesningen til å reklamere litt for poesibloggen min, og sa at jeg hadde en slik blogg der jeg la ut et dikt hver dag, mine egne om hverdagene, dikt fra verdenslitteraturen i helgene. Pussig nok fant publikum grunn til å klappe her, og det gav akkurat den fine starten å flyte på gjennom hele seansen. Det gikk over all forventning.

I dag gikk det helt stikk motsatt. I starten fant ikke publikum noen særlig grunn til å klappe bare fordi jeg stod på scenen, og etter hvert viste det seg at de verken fant grunn til å klappe eller le når jeg begynte å snakke og si morsomme ting heller. Sånn kan det gå av og til. Og sånn gikk det i dag.

Nå blir det antageligvis ikke flere opptredener for meg i år, i hvert fall ikke offisielle. Men jeg kommer tilbake med nye små suksesser og store fiaskoer til neste år.

 

 

Reklamer

Dødsdiktene på prøverommet

I dag var jeg på prøverommet igjen. For anledningen var arrangementet lagt til Garage, prøverommet har måttet flytte litt rundt i år, siden Teatergarasen blir revet. Men opplegget er det samme. De tilbyr en scene, og der kan man gå opp og gjøre sine ting, om det er opplesning, film, dans, installasjon eller musikk, hva som helst. Jeg har gjort mye rart der opp gjennom årene, men nå i det siste har det vært mest tekstlesning.

Tekstlesning var det også i dag, men det var likevel ikke helt som vanlig, da jeg har skrevet en del dikt om far og hans død nå i høst. Jeg tenkte jeg skulle lese opp dem, og det gjorde jeg  i dag. Som alltid blir jeg litt overrasket når det kommer folk og ser på, i dag var det til og med riktig mange, men nervøsiteten viser seg som regel ubegrunnet. Det går som regel bra. Og det gjorde det i dag også.

Dessverre måtte jeg tidlig hjem, siden i morgen er en travel arbeidsdag, og jeg har litt mer å gjøre her på kvelden. Så jeg fikk ikke sett de andre, utenom dem som var før meg, men då måtte jeg som vanlig konsentrere meg om mitt, og fikk ikke med meg så mye. Kjersti Skomsvold fra skrivekunstakademiet virket til å ha noen artige tekster, og Anik See leste opp fra en bok hu har fått utgitt i Canada av alle land. Etter meg skulle det være en film fra filmkollektivet, og et band som het «Albert og Elise».

Jeg har skrevet veldig mye alle typer tekster etter at far døde, spesielt her på bloggen, der det er mange svært personlige tekster. Med diktene — ja, man skal jo ikke si så mye om hva man prøver på i dikt. Her er et som ikke kvalifiserte for å komme med i samlingen, men som likevel er sårt og fint og sånn det skal være.

Bildet av far

 

På et bilde jeg har

av far

sitter han på

et fjell

og knytter sine sko

med et smil

så full

av liv.

 

Så full av liv.

 

Vil du lese flere av disse diktene, sjekk opp www.Heltgreipoesi.wordpress.com, der det hver fredag fra januar til cirka februar vil bli postet dikt fra denne lille samlingen.

En liten rørende historie

om en liten fugl, kunne også vært overskriften. Jeg var ute og gikk, og fikk øye på en fugl som lå i veikanten. Den var skadet, det kunne jeg med en gang fastslå, den lå i veikanten, pjuskete og fortapt, jeg kunne med en gang identifisere meg med den. Hva som er mer overraskende, er at den også kunne identifisere seg med meg. – Se her, du, sa den til meg, – ikke vær redd, jeg skal hjelpe deg. Og så tok den meg varsomt opp, jeg var ikke redd i det hele tatt. – Ser du? det går bra, sa den, den snakket hele tiden for å berolige meg, og jeg ble virkelig beroliget. Den strøk meg så kjærlig over kroppen at jeg skjønte at her var det ingen som ville skade meg. Til og med den veldige skjelvingen jeg ikke kunne hjelpe for og som plaget meg noe fryktelig, dempet seg. Jeg følte en enorm lyst til å meddele meg, til å takke, få frem at en slik kjærlighet hadde jeg aldri kunnet forestille meg, enda den ikke hadde gjort mer enn å plukke meg opp. Endelig skulle jeg i sikkerhet. For det var dit vi var på vei, fuglen min og jeg, jeg skjønte det så godt ut i fra klappingen og de kjærlige ordene. Hvis jeg bare kunne slutte å skjelve, så den skjønte hvor takknemlig jeg var. Men det klarte jeg ikke, og det plaget meg noe fryktelig at jeg så dårlig klarte å gi uttrykk for hvor god den var mot meg.

ES2004

 

Film: Identitet

Dette er den siste av opplesningsfilmene som er spilt inn så langt. Alle er spilt inn i juleferien, og alle i et format jeg ikke klarer å konvertere og legge ut på youtube, og bloggen. En gang vil jeg få det til, og da vil alle filmene bli lagt ut på den dagen de er reservert. Denne er altså reservert for opplesningen av Identitet.

Den som venter får se.

Prøverommet – 10 år!

I dag blir det gøy ute i virkeligheten, i hvert fall for dem som bor i Bergensområdet. Det er jubileum for Prøverommet på Teatergarasjen, de har holdt på i 10 år, og skal feire det på den måten de gjør det best, nemlig å slippe til det som er av kunstnere, og gi dem en scene. Vanligvis kan hvem som vil bruke scenen, eller foajeen eller et eller annet sted i lokalet, det er bare å si i fra. Man opptrer gratis, og får kanskje en gjestelisteplass og en drink eller to i baren, hovedsaken er at man får prøve det man holder på med, for et publikum. Og publikum er stort sett folk som holder på med det samme selv, det er venner av de som opptrer, eller folk som selv vil opptre en eller gang, eller folk som bare er generelt interessert. Så man har stort sett et meget velvillig publikum.

I dag er det spesielt inviterte som skal opptre, og jeg er en av dem. Det var jeg sist gang også, på femårs jubileet, og da var det veldig gøy. Det blir det sikkert denne gangen også.

Programmet finner dere her: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/143

Og prisen er som alltid 30 kroner. Klokken 2000 i Teatergarasjen. Det er ingen som vil angre på at de kom.

 

Film: Pass på denne

Vel, jeg kan ikke si jeg er nærmere å få til disse filmene, der jeg leser opp noen av tekstene mine. Tvert i mot, er jeg lenger unna, for nå er jeg ikke engang sikker på om jeg hadde fått filmene ut på siden, om jeg hadde fått dem i riktig format. Etter omlegging av wordpress, får jeg ikke lagt ut media. Bildene som er på posten om Dikson, fikk jeg til, fordi jeg hentet dem fra internett og limte dem direkte inn.  Å laste opp noe, klarer jeg ikke.

Men den tid vil komme da jeg klarer det. Og da vil det i denne posten bli lagt ut en flott film, der jeg står i et lite epletre og leser opp den fine teksten «Pass på denne», eller om det var et plommetre det var. Et plommetre står jeg i.

Film – Eivind ligger på sofaen

Jaja, i dag skulle tiden være inne til en ny film, filmen der jeg ute på gårdsrommet vårt i Ganddal, leser den fine kortteksten «Eivind ligger på sofaen», om en søndag i Bergen, der jeg ikke gjorde så mye, utenom å ligge på sofaen, og hvor jeg i tillegg, er oppdiktet. Det var en lang og fin setning, og den skulle gjerne vært fulgt opp med en kort og fin film, men etter tre måneder har jeg fremdeles ikke funnet ut hvordan jeg konverterer formatet jeg har DVD-en i, over til et format som kan legges ut på youtube, og deretter klarer å klippe det opp i de delene jeg skal ha med. Foreløpig har jeg ikke kommet lenger, enn å konvertere hele DVD-platen til 4-5 store filer i .Avi. Disse filene er for store til at Windows movie maker klarer å håndtere dem, i hvert fall hos meg, og der står jeg. Der står jeg.