Varmepumpe!

Da vi kjøpte huset av mor fulgte en gammel varmepumpe med på kjøpet. Den var ikke så veldig gammel, 10 år, eller deromring, men den hadde vært mye flyttet på. Sånt liker ikke varmepumper.

Den gamle varmepumpen hørte til Bestemors hus på Kåsen. Jeg husker ennå far snakket om at vi kunne overta den, når hun flyttet på gamlehjem.

Måten det skjedde på, kunne vel ingen helt forutse. Det var det året far døde, 2008. Det skjedde samtidig som huset på Kåsen ble solgt. Mor var helt ute av seg selv da det kom en innstallatør, og plasserte varmepumpen – nede ved gulvet. Merkene er der ennå.

Et par år var pumpen iditoisk plassert som en panelovn, i hoftehøyde, og sendte varmen sin rett i gulvet. Så fikk mor flyttet den opp, det var i de tider det var snakk om å selge huset, mener jeg.

I årene som fulgte rett etter jeg giftet meg med Olia, var det noen uvanlig kalde vintre, som vi husker. Mor løste dette med å ha varmepumpen konstant på fullt, og spe på med oljeovner, varmluftsovner og panel, alt som er, og var.

Olia og jeg kjøpte huset i 2011. Vi hadde en annen tilnærming til oppvarmingsproblem. Vi varmet ikke opp huset, men oss selv. Vi kledde på oss. Vi hadde sjelden over 20 grader vinterstid. Jeg husker jeg pleide å stikke innom til varmepumpen, og fyre den opp, om jeg våknet grytidlig morgen for å gå på do, eller noe. Også vi måtte spe på med ekstra ovner når det dro seg til.

I år har vi altså fått et barn, et vakkert barn. Da er vi nødt til å ha ordentlig varme i huset. Jeg så på mulighet for en splitt, eller en multivarmepumpe, en i kjelleren, og en oppe. Vi hadde hatt råd til det, og for barnet er det beste helt akseptabelt (mens for Olia og meg, så har det beste alltid skarp konkurranse fra det billigste). Og jeg husket mors råd og praksis, om å forskjellige ovner på i kjelleren, så vi kunne få varme opp derfra.

En varmepumpe i kjelleren ville gjøre susen. Jeg forsøkte meg i fjor, men løsningen som ble foreslått var for upraktisk og dum. Vi måtte ha gravd oss inn i et hundebur hos naboen, og hatt varmepumpen innerst i hjørnet i peisestuen. Langt unna korridoren i hovedetasjen, den den egentlig skulle varme opp.

Splitt var ikke noe for oss. Jeg tenkte på det. Den ville bare vært på et par måneder i året. Vi er ikke så ofte i kjelleren, og når vi er der, tenner vi opp i peisen. Det hadde vært deilig å ha hatt billig grunnvarme i det peisen føres opp, men å betale 17-18000 kr for denne billige grunnvarmen..- Det er ikke billig, men dyrt. Vi kan heller la andre ovner gjøre jobben, de gangene det er aktuelt.

Så vi endte opp med en ny varmepumpe, Toshiba, i stuen.

IMG_0374.JPG

Vi hadde en hyggelig arbeidskar her fra Bjerkreim til å montere den, full av historier om varmepumper og livet som montør og som seg selv. Den gamle pumpen vår var ikke verdt metallet den var laget av, i følge ham. Jeg kan jo litt fysisk, men er ingen ekspert på det praktiske ved varmepumper, jeg kan bare forklare hvordan det fungerer, teoretisk. Han mente i alle fall at flere lagere var tømt, at væsken som skal drive maskineriet var det fint lite igjen av, at mye gass var lekket ut under flytting, og at i det hele tatt – de som har hatt med denne pumpen å gjøre, har gjort en dårlig jobb.

Det merktes også betydelig forskjell. Den gamle pumpen ble satt på fullt, uten at det egentlig gjorde noe med temperaturen i huset. Den nye virket straks. Den vil klare å varme hele overetasjen. Vi vil få levelige forhold, for oss, og for barnet.

Dette feiret vi med en god lammestek, fløtegratinerte poteter og fullt tilbehør. Inkludert rødvin. Slik hadde det nok gått uansett, vi hadde nå kjøpt inn denne steken, og måtte spise den. Men med varmepumpe innastallert, virket det desto mer meningsfullt.

Nytt vindu i stuen!

Så er det endelig, endelig, endelig på plass – det nye vinduet i skyvedøren i stuen. Det er ikke bare vinduet, forresten, det er alle tre vinduene, hele skyvedøren, hele systemet. Det var punktert da vi kjøpte huset av mor, og sprakk i tillegg før vi rakk å komme i gang med å få gjort noe med det. Og selv da vi kom i gang, tok det ytterligere noen måneder før det hele var fikset. I dag er det fikset. Og alle hjerter gleder seg.

Vinduene kjøpte vi fra Gilje, levert via Monter, og snekkeren vi til slutt fikk tak i heter Rune og gjorde en kjempejobb. Han kom i dag morges, mellom sju og åtte, og jammen gikk han ikke i kveld, også mellom sju og åtte. Min kone Olia var mektig, mektig imponert. Slike arbeidere har de ikke i Ukraina, som hun sa. Hun hadde selvsagt forsøkt å servere ham mat gjennom dagen, rikelig med mat av alle sorter, men han hadde i følge Olia vært mest opptatt av å jobbe. I Ukraina er det motsatt, som hun sa. Revet med var hun nok litt.

Tenk at dette vinduet har jeg drevet og styrt med siden sommerferien sluttet. Jeg trodde jeg hadde et realistisk mål om å få vinduet skiftet ut før vi måtte skru på ovnene for vinteren. Det ble langt i fra. Men vi fikk det i hvert fall på plass før jul.

Nå er det neste, tror jeg, å få ordnet med belysningen i stuen. Så er det kanskje noe varmeisolering i kjelleren, det ønsker Olia, og er fornuftig, synes jeg. Og så er det badet oppe som må settes i brukbar stand. Vi hadde Rune en runde rundt i huset for å se i huset før vi lot ham gå. Det var ypperlig arbeid. Da vinduet endelig kom, tok det en arbeidsdag. Og nå er det på plass.

Nå er det på plass.