Min feiring av en russisk påske

I går skrev jeg om den russiske påskefeiringen, i dag feiret jeg den selv, og lærte ytterligere litt om hvordan den foregår.
 
Maria og Natalia

Siden i fjor høst har jeg cirka en gang i uken lest russisk med en ukrainsk venninne som skal lære seg norsk. Vi har altså utvekslet tjenester, jeg lærer russisk av henne, hun norsk av meg. I år har vi fått selskap av en venninne av henne, slik at vi nå er tre, og vi har det riktig så koselig på kollokviene våre.

I går inviterte de til å la språklæringen ligge for en stund. Vi skulle i stedet feiret den russiske påsken gjennom en kombinasjon av russiske og norske tradisjoner. De hadde ordnet noe russisk mat, deriblant det tradisjonelle påskebrødet, «Paska», og vi skulle spise den ute på piknikk i naturen slik vi gjør det i Norge.

Piknikken foregikk ute ved sjøkanten på Milde, vi er vel da innenfor grensene til arboreet, eller kanskje akkurat litt i utkanten av det. Spaserturen ble ledsaget av fuglekvitter og plantepynt, der jeg etter beste evne forsøkte å lære bort de norske navnene på det forskjellige vi så, og lære meg de russiske ordene for mer grunnleggende ting som stubbe, kongle og å sparke til stubben, og selvfølgelig mose.

Matpausen hadde vi ute på en holme, et ord de bruker også på russisk, men ikke i helt den samme betydningen. Jeg lærte også bort svaberg, og å søke le for vinden, et ord de omtrent ikke hadde på russisk og ikke helt skjønte meningen av, for finne det gjorde vi ikke. Men vi hadde god mat, potetstappe og en slags kyllingsalat, spansk vin, og russiske påskeegg. 

Maria og Natalia på russisk påskepiknikk i Norge

Maria og Natalia på russisk påskepiknikk i Norge

Russiske påskeegg er malt ensfarget, men i motsetning til hva jeg trodde på forhånd, trenger den ikke nødvendigvis være rød. Opprinnelig skulle den være det, for å symbolisere blodet til Jesus, som i følge en legende skal ha dryppet på et egg, og farget det rødt. De maler det også med innhold, og blåser det altså ikke ut, slik vi gjør det hos oss. Innholdet blir tvert i mot spist opp, egget er hardkokt, og det blir knust etter en artig tradisjon, der to stykker knakker eggene mot hverandre, og den som beholder egget sitt helt, har vunnet. Sunn gammel overtro sier at den som beholder egget helt, er sikret god helse. I så fall ble mitt egg slik knust at jeg må anses redningsløst fortapt.

Til slutt ble det såpass overskyet og kaldt, at vi måtte forlate holmen, og gå inn i skogen og arboreet igjen, der vi ville være mindre utsatt for vind. Der spiste vi det russiske påskebrødet, som er en slags kombinasjon av brød og kake, og verken helt er det ene eller det andre, men som smaker riktig godt. Ikke vet jeg hva som er ingrediensene. Her hadde vi også litt te, russerne foretrekker jo te fremfor kaffe, og er også veldig flinke med den.

Også her ble det etter hvert så kaldt, at vi bare måtte komme oss hjem og i hus. Optimistisk hadde jo jeg tatt med kortbukse, den fikk jeg ikke bruk for, jakke og genser, derimot. Klokken halv åtte tok jeg bussen hjem, etter en vellykket feiring av en vellykket russisk påske. Det er forresten lurt, å være både litt norsk og litt russisk, for da kommer flere av feiringene dobbelt opp. Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at mine venner er ukrainere, og ikke russere. Men akkurat når det gjelder påskefeiringen, deler de tradisjonene, så med det kommer det ut på ett.

I går avsluttet jeg posten med å ønske «God påske», slikt gjør man ikke på russisk. Der sier man: «Kristos voskres», og svarer «Vo istino voskres«. «Kristus er oppstanden», «i sannhet oppstanden». Det er jo litt finere.

 
Natalia og jeg gjør oss klare til å knuse russiske påskeegg

Natalia og jeg gjør oss klare til å knuse russiske påskeegg

Russisk påske

Som jeg har skrevet tidligere faller påsken på den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår gregorianske kalender er vårjevndøgn den 21. mars, og vi får følgelig påsken vår i tidsrommet 22. mars og 25. april. Russerne fulgte imidlertid den julianske kalenderen, som jeg også har skrevet litt om tidiligere, og på den faller vårjevndøgn 3. april. De får altså påsken noen uker etter oss, i fjor da vi hadde noe nær rekordtidlig påske fra 23. mars, hadde russerne påsken over en måned etter oss, siden de måtte vente på en ny fullmåne.

Jeg har aldri feiret russisk påske, og vet ikke mer enn man får vite ved å lete på nettet, og noen få samtaler med mine få russiske og ukrainske venner og kjente. Det er som hos oss den viktiste kirkehøytiden, og for dem enda litt viktigere, siden de ikke gir så mye oppmerksomhet til julen, som vi gjør her hos oss. Påsken feirer selvfølgelig Jesu død og oppstandelse, selve hovedbudskapet og kjernen ved kristendommen.

Den protestantiske kirke med sin troens frihet tar ikke så mye hensyn til ritualene, og man skal vel ganske mange år tilbake for å finne noen som har vært i nærheten av å overholde reglene for fastetiden. Den katolske og den ortodokse kirke er strengere på dette, selv om det også der i nåtidens moderne samfunn ikke er så nøye som det en gang var. En ting er selve fasten, i tillegg skulle man ikke delta i eller overvære fornøyelser som konserter, teater og lignende arrangement, lokalene skulle være stengt, og var det. Det er ikke mange som tenker på det nå.

I den protestantiske kirke går gudstjenestene så vidt meg bekjent til vanlig tid, søndag formiddag, også i påsken. I den russisk ortodokse kirke begynner markeringen påskeaften, altså lørdag kveld, og fortsetter utover nattetimene natt til søndag. En av mine ukrainske venner var med i en slik seremoni i menigheten til den ortodokse kirke her i Bergen, nå i natt.

Og jeg skal nå ut til dem og feire det jeg tror blir en utradisjonell russisk påske, med piknikk i det grønne, på norsk vis.

Om jeg får tid en gang, vil jeg fylle ut denne posten lite grann. Foreløpig nøyer jeg med å si: God påske alle russere i sjel og sinn!