«Game changing» fra Apples iPhone 5s

Denne uken kom Apple endelig med et nytt, oppgradert produkt. Det var en ny iPhone, oppdatert i to versjoner fra iPhone 5. Den ene skulle være billigere, den andre premium, eller hva de velger å kalle det. Etter lanseringen falt markedsverdien på Apple med flere prosent, slik at nedgangen fortsetter fra toppen for cirka ett år siden. Da kunne du kjøpe aksjer i Apple for 700 dollar, nå slipper du unna med 470, eller der omkring. Hva har skjedd med selskapet som en gang ble det største privateide, børsnoterte selskapet i verden?

Børsverdien til et selskap representerer mer forventninger til fremtidig inntekt, enn nåværende inntekt. Den nåværende situasjonen er alltid midlertidig, om man gjør det bra ett år, har lite å si om man ikke fortsetter å gjøre det bra fremover, og helst bedre og bedre. Det er noe med psyken til folk, som gjør at når man ser en linje som går oppover, så har man lyst til å tegne den videre oppover. Går den brattere og brattere, så føler man at slik skal det også fortsette. For ett år siden var Apple utrolige. De hadde på cirka 15 år gått fra å være omtrent konkurs, og knapt til å bli tatt alvorlig, til å være større enn alle. Bill Gates spurte offentlig hvorfor Apple i det hele tatt prøver. Nå har Apple utkonkurrert PC, Windows ser bare tungt og rart ut, og de har parkert alle de gamle mobiltelefonprodusentene også. Siden år 2000 har de lansert i hvert fall tre produkter som har forandret verden og vår måte å leve på: iPod, iPhone og iPad.

Med iPhone la Apple iPod inn i en mobiltelefon, i tillegg til alt det andre. Det var nødt til å bli en killer. Også andre produsenter hadde smarttelefoner, men Apple leverte smarttelefoner som gikk an å bruke. De var både nyttige og artige å leke seg med, de var statussymbol i alle aldersgrupper og yrkesgrupper som hadde råd, det var simpelthen mye bedre enn alt annet. Og Apple fikk et enormt forsprang. Mens konkurrentene strevde med å kopiere, lanserte Apple nye utgaver, slik at de hele tiden holdt seg langt foran de andre. Den som ville ha det beste, måtte ha iPhone.

Og så lanserte de plutselig iPad også. Et produkt vi ikke ante kunne eksistere. Men som norske familier som vil henge med i svingene, har en utgave for hvert familiemedlem, fra de yngste til de eldste. Også her, så enkelt at alle kan bruke dem, selv 3-åringen og hans oldemor, og samtidig så kult at tenåringen kan briefe med det. Det passet også til den nye måten å bruke datamaskinen på, det nye internett, med kjappe meldinger på twitter og facebook, og lese tekster andre har skrevet. Da orker man ikke den omstendelige prosessen en PC har bare for å starte, og hvor tung den egentlig er å drasse med seg.

Også med iPad kom Apple med nye utgaver før konkurrentene fikk summet seg. Jeg husker jeg prøvde Samsungs første Galaxy tab, den er så treig og tungvint, at den eneste grunnen til å velge den, er at man har bestemt seg for å unngå Apple. Jeg ville det, på grunn av de høye murene de bygger rundt produktene sine. Det gjør det litt vanskelig å komme inn, men veldig flott når man først er der inne, og smashing hvis alt teknisk utstyr er fra Apple. Da blir det meget enkelt å flytte hit og dit.

Uansett, etter lanseringen av iPhone 4s i 2012 og iPad  mini i 2012, akkurat på den tiden Apple var på topp, så har det vært litt skuffelser over de nye produktene Apple har kommet med. iPhone 5 var vel ikke så veldig mye mer enn en litt større iPhone 4, og andre nye produkter har vel ikke Apple kommet med. Samtidig har konkurrentene endelig begynt å levere skikkelig. I spesifikasjoner er ikke iPhone i verdenstoppen lenger, Sony, Samsung, HTC og til og med gamle Nokia lager kraftigere telefoner, så det eneste iPhone kan trumfe med, er brukeropplevelsen. Heller ikke der er dominansen så udiskutabel som den en gang var.

Jeg kan ikke huske at en lansering av Appleprodukter har foregått så ubemerket som denne gangen. Kanskje skyldes det litt at også produktlanseringene er noe konkurrentene har kopiert. Nå skal alle ha konsernsjefen på podiet, og produktet på storskjerm, slik Steve Jobs var den første som gjorde det. Siden det er mange selskaper som kjemper om oppmerksomheten, blir det mange slike lanseringer. Og den sterkt forsinkede iPhone 5s, det er kanskje ikke den mest spennende. Selv om Apple sminker pakken så de vakre hjemmesidene deres, så er ikke denne telefonen noe å la seg imponere av. Den har ingenting som konkurrentene ikke har bedre. Det er iPhone 4, bare litt mer, og litt raskere.

Så da er det kanskje ikke så rart at nye iPhone blir møtt med et skuldertrekk, og børsfall. Jeg mener det ikke er så mye Apple som har skylden, som forventningene til dem. Hva de gjorde mellom 2001 og 2010 er temmelig unikt. Det er vilt å tro de skal gjøre det samme mellom 2011 og 2020. Særlig irriterer det meg med blaserte nettsteder, techradar (nei, de får ikke lenke av meg), og de andre, som får tilsendt gratis prøveversjoner av alle duppeditter fra alle selskap, og allerede har sett alt før.

Det er techradar som skriver om denne «game changer», som Apple nå mangler. Det er tre år siden de sist lanserte en «game changer», da iPad. Nå må de snart lansere en ny. Sier de. Som selv har nettsider så lite brukervennlige at det er utrolig de blir besøkt. Det er tekniske løsninger fra årevis tilbake, ikke noe spesielt eller kult, med de nettsidene der, som det forresten sjelden er med nettsidene som spesialiserer seg på anmeldelser og reviews, som det heter på engelsk. Videre har techradar en reklame som trenger seg frem, og formørker hele siden, som man må lukke, før man kan lese videre. Og for å generere flere treff, er alle artikler delt opp i flere sider, slik at man må klikke seg videre for å få lest alt. Med disse steinaldersidene okker de seg over at det nå er 3 år siden Apple sist forandret verden.

Forandringer av verden kommer ikke på bestilling. De som er i stand til å lese denne bloggposten har sikkert levd en liten stund. Det er bare å gå tilbake til et hvilket som helst år av livet, 2004, 1997, 1991, 1985, 1979, og se om man den gang hadde noen som helst mulighet for å gjette hva som ville bli det store de neste 5 – 10 år. Det er så lett å tro at de store forandringene vil bli mer av det samme. At Apple vil fortsette å lansere pene, brukervennlige produkter ingen har tenkt på, og som forandrer livene våre. Det er ikke sikkert det finnes så mye mer. Om ikke fantasien har noen begrensninger, så har fysikkens lover det.

Dessuten er det ikke så dumt at utviklingen bremser opp. Det er jo litt godt også, at om du har en iPhone 4, så klarer du deg helt utmerket, og kan gjøre stort sett det samme som de med iPhone 5s kan. Det ville jo være litt dumt, om du to ganger i året måtte skifte ut mobiltelefon og nettbrett for å henge med i svingene på hva som var kult. Sånn er det ikke. Heldigvis.

WordPress app for Samsung galaxy tab

Denne posten er skrevet fra ANI restaurant i sentrum av Kiev. Jeg skriver den på tableten min, det som Samsung selv kaller en telefon, men som slik jeg bruker den er telefon minst av alt. En bærbar mini PC er en nærmere betegnels. Den får plass i indrelommen, og jeg kan ta den med overalt.

Her om dagen lastet jeg ned en aplication som gjør at jeg kan bruke wordpress direkte i Android, som er operativsystemet. Du verden så mange av disse ordene som ikke gav mening, bare for få år siden. Aplikasjonen – som det vel må hete på norsk – er lett i bruk, og meget praktisk. På et øyeblikk er jeg inne i bloggsystemet mitt, og kan sjekke antall treff og kommentarer, og hva jeg måtte ønske. I neste øyeblikk er jeg i gang med å skrive en ny post.

Det er ganske utrolig hvor mye enklere alle tekniske ting blir hele tiden. Så fort var det gjort, skrevet og postet.

Tablet Samsung P1000 Galaxy tab

Jeg gav meg selv i år en ekstra bursdagsgave. Åpningen av en ny litteraturblogg gjør at jeg må lese en del utenlandsk litteratur i original. Jeg gjorde det i julen, på min søsters MAC, på min egen bærbare og på mors stasjonære, men det kom stadig nærmere at jeg må ha meg et lesebrett. Og det har jeg nå kjøpt, og her er min brukeranmeldelese etter å ha hatt vidunderet i en uke.

Første konklusjon

For de som ikke vil lese hele anmeldelsen tar jeg konklusjonen først og sist. Den oppfyller hva den skal. Jeg har lagt inn et gammelt russisk sim-kort som for lengst er uttømt, så jeg ikke skal få ufrivillige telefonregninger, og det fungerer helt fint. Alt virker (utenom telefonbiten, selvsagt, da må jeg legge inn Sim-kort som virker). Tableten er så liten at den får greit plass i indrelommen. Dermed kan man lett ta den med seg uten at det ser ut som man bærer på noe. Den skrur seg på meget raskt, raskest av alle mine tekniske dingser, faktisk. Det vil si raskere enn min Nokia smarttelefon, og raskere enn min MP3-spiller. Det vil si at internett virkelig bare er et tastetrykk unna, og ikke et tastetrykk og opplastningstiden. Den går på WIFI som kobler seg på automatisk. Selve nettsurfingen går kanskje litt saktere enn på en vanlig PC, men ikke nevneverdig. Det fungerer helt fint. Det samme gjør alt annet den skal gjøre. Viktigst for meg var å lese bøker på den. Og lesbarheten er så god som den blir når man leser på skjerm. Man kan sette seg med denne i hånden, slappe av, og lese en bok. Jeg har brukt den hele uken, og ladet den opp først i går. Batterilevetiden er altså upåklagelig. Den gjør altså det jeg ønsker den skal gjøre, og den gjør det bra. Så anbefalingen må bli temmelig uforbeholden.

Dermed er det over til detaljene.

Batterilevetid

Dette er noe av det aller viktigste for tekniske dingser. Særlig når man er på reise er det stress å lade opp, og det gjelder om at det skal gå lengst mulig tid mellom hver gang. Det kan alltid bli bedre. Men som nevnt, jeg har brukt tableten ganske flittig gjennom uken, Jeg har surfet på nett, lest bøker og hørt på musikk og foredrag, og den har vart nesten hele uken (fra mandag til fredag). Ladingen går veldig elegant og greit. Det er samme ledning som man overfører data med, men den settes inn i et adapter, og i løpet av et par timer (det tok fredag ettermiddag) er telefonen (i bruksanvisningen blir den konsekvent kalt telefon) på ny fulladet.

Brukervennlighet

Det blir sagt bruken skal være intuitiv, en sannhet jeg mener skal ha visse modifikasjoner. Det er sikkert greit for de som er vant med touch telefon, men jeg måtte lese bruksanvisningen for eksempel for å finne ut hvordan jeg skulle låse den opp. Det var også et par andre ting jeg måtte finne ut av, før det nå sitter. Bruksanvisningen er liten og kompakt, den gikk greit for meg, men det aller greieste ville nok vært å hatt en sønn eller noe, som kunne vist finessene ordentlig. Når man først har kommet inn i det, er brukervennligheten på topp. Man trykker på hva man vil ha, og forstørrer og forminker med å klemme sammen og sprike med tommel og pekefinger. Folk flest vil raskt bli vant til dette, og det vil bli like naturlig som å flytte rundt på en datamus.

Anordningen kunne godt hatt en liten nødknapp å bruke om den skulle låse seg, som den en gang for meg gjorde. Det var midt i et spill, og lyden stod på høyt og ille, og skjermen lyste svart uten at jeg hadde noe å trykke på for å få alt av. I 10 minutter tenkte jeg at jeg måtte vente til at batteriet gikk ut, men jeg mistet selvsagt tålmodigheten i støyen, og trikset det av ved å koble til datamaskinen, og da jeg koblet fra igjen, løste det seg. Sånt skal selvsagt ikke skje, men jeg går ut fra at det var et engangstilfelle. Generelt fungerer tableten veldig bra, og det har ikke vært noen problemer utenom dette ene, den ene gangen.

E-bøker

Dette var den viktigste årsaken for meg til at jeg kjøpte tabletten. Det gleder meg at det fungerer helt fint. Her kan man ta med en veldig stor boksamling overalt hvor man ferdes, og på et øyeblikk laste ned mer et sted man har WIFI. På Gutenberg heter formatet EPUB, og man får med det en helt gratis Ebok for alle bøker utgitt for over 75 år siden i følge copyright bestemmelsene. Det vil si at om man er i stand til å lese i original, har man tilgang på det meste. Størrelsen på skjermen er omtrent som en liten pocketbok. De har laget det så finurlig at man blar i sidene som man blar i en vanlig bok også, så leseropplevelsen er bare et marginalt hakk verre enn om man leser ekte vare. Og man tjener altså at man har svært, svært, svært mye samlet ett sted, og det tar ingen plass. Man kan også lese PDF-filer, og med det få tilgang på enda flere filer og tekster. Ebøker fra Google eller såkalte Google books fungerer ikke fullt så godt. Selv om det er Google som har laget formatet android, så har de ikke laget det skikkelig til på gamle, scannede gratisbøker. De er klønete tilpasset skjermen, og går egentlig ikke an å lese behagelig. Her må Google skjerpe seg. Det er mye 1800-talls litteratur Google har scannet og som ikke finnes på Gutenberg, og som jeg mer enn gjerne vil ha tilgang på.

Når det gjelder aviser og tidsskrifter så har jeg ikke prøvd å lese det på tableten. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har papiraviser av avisene jeg vil ha. Og skulle jeg abonnere for aviser også på lesebrettet, ville jeg nok ikke nøye meg med norske. Jeg tror de norske avisene er for optimistiske for mulighetene nettbrettene gir for dem.

Film

Jeg er ikke noe filmmenneske, men skal jeg først se en film, ser jeg den godt på denne. Oppløsningen er svært god, det samme er lyden, og skjermen er såpass stor at man ikke føler at man sitter og ser på en fyrstikkeske. Det er en helt ypperlig reise-DVD, om man kan si det slik. I områder med Wifi er youtube et eget ikon, så man kommer dit på et øyeblikk, og kan se i et format som føles helt riktig for Youtube-filmer.

Finesser

Jeg har laget en egen kategori for finessene på tableten. Artig er at den selv orienterer seg om du holder den vannrett eller loddrett, men dette er nå blitt ganske vanlig standard og noe man nesten kan ta som en selvfølge. Funksjonen fungerer imidlertid bedre enn det gjør på Nokia-telefonen min, det går raskere, og er riktigere (Nokia tuller en del når den ligger på et bord, for eksempel). Jeg er også glad i velkomstskjermen, eller skrivebordet, om man vil. Der er det en meny, men man kan bla den til høyre, og få en såkalt «Daily briefing», med været i utvalgte byer, aksjekurser, nyheter og dagens gjøremål fra kalenderen. Artig og raskt og effektivt. Man har en rekke små, artige applikasjoner, og kan selvsagt laste ned enda flere. Jeg kommer ikke til å bruke så mange av dem, men har litt glede av «World clock» med klokkeslett og sollys rundt om i verden, og forskjellige små, applikasjoner til å organisere bøker, dokumenter og forskjellige slags filer på telefonen. Minneorganiseringen og settings er også raskt og greit å finne frem til. Man har god kontroll over hva som kjører og hvordan det kjører, og kan enkelt og greit stille alt inn som man selv vil ha det.

Fotoapparat

Det er et fotoapparat på den. Det virker både foran og bak, og det kan også ta film. Kvaliteten imponerer ingen, det er 3Mb som på en gammel mobiltelefon. Det viktigste er at kameralinsen foran gjør at man kan gjennomføre videosamtaler, og filme seg selv mens man bruker den. På sikt vil man temmelig garantert også bruke den til videosamtaler på Skype, selv om Skype ikke støtter dette ennå.

Internett

Internett fungerer som den mellomtingen mellom en PC og en mobiltelefon tableten er. Det er noen nettsider som oppfører seg som om man leser dem fra en mobiltelefon, men dette er noe disse nettsidene selv må rette opp.

Kalender

Jeg har min kalender og almanakk i hodet, og kommer aldri til å bli bruke den. Men den ser ypperlig fin ut, og synkroniserer seg med Googlekalenderen på nettet.

Kart

Min gamle Nokia smarttelefon hadde også kart, men det var tilboblet et eller annet, og jeg våget aldri å bruke det i frykt for å måtte betale penger for det. Her er det kart som i alle fall for Bergen har full GPS, jeg ser hvor jeg er og hvor jeg skal, gatenavn og navn på fjell og vann er lagt inn. Det er så bra som det blir. Størrelsen på skjermen gjør også at man får fullt utbytte av det. Dette er altså full GPS, bare som et ekstra pluss i tillegg til alt det andre.

Mail

På min smarttelefon fra Nokia (N82) brukte jeg aldri mailfunksjonen. Skjermen var for liten, og skrivesystemet gjorde at skrivingen tok for lang tid. Her på tableten er de problemene overvunnet. Jeg har foreløpig bare lagt inn Gmail-kontoen min der. Men det betyr altså at den er på konstant (så lenge jeg er i område med Wifi, det vil si hjemme), og jeg får med en gang beskjed når det er noe. Det fungerer. Tastaturet er også godt nok til at det lar seg gjøre å skrive mail.

Minne

Det er 16 Gb innebygget og mulig å innstallere mer. Som for batteritiden vil det alltid bli for lite. Så viktigere enn å få alle triksene enda bedre og få enda flere av dem, er det å få utvidet minnekapasiteten. Det blir aldri nok.

Musikk

16 Gb blir raskt fylt opp om man har mye musikk, og i tillegg – som jeg – foredrag og språkkurs. Men musikken som er på fungerer helt utmerket. Det er god lyd, og de medfølgende hodetelefonene stenger godt ute lyd fra trafikk og by, jeg hørte greit foredrag når jeg gikk gjennom Bergen by denne uken. Av alle musikkdingser jeg har og har hatt, er det denne som best organiserer alt jeg har, og som er lettest å finne frem i. Det eneste lille minus er at den er litt stor, så det tar litt tid å fikse den opp og ned av lommen for å skru den av og på. Med litt større minne kunne denne være full erstatning for MP3-spilleren.

Pris

Litt over 5000 betalte jeg da jeg bestilte den på nettet. Det er omtrent som en middels bærbar PC, og det er også det dette mest av alt er. Den er ikke i stand til å erstatte bruks PCen, men den kan kanskje erstatte reise PCen? Alt blir billigere her i verden, men jeg ville ikke være uten denne mens jeg ventet. Har man en grei jobb har man denne supersaken etter en ukes arbeid. Da har man ingenting å klage over.

Spill

Jeg spiller ikke, jeg er for gammel til sånt. Men for de som er opptatt av den slags, tror jeg ikke denne skal etterlate stort tilbake å ønske. Det følger så vidt jeg har fått med meg fire gratis spill, hvorav jeg har prøvd det ene, «Need for speed». Det var bilspill av en type som ikke fantes da jeg spilte bilspill. Man sitter i bilen, og styrer ved å vippe skjermen til høyre og venstre. Smart system. Gass trenger man ikke, man vil alltid trykke på gassen, og bremsen finnes på berøringsskjermen. Å vente på flyplasser vil aldri bli det samme for dem som liker spilling. For dem som er som jeg, finnes det andre applikasjoner på tableten å glede seg over. Man vil lett få tiden til å gå. Jeg må kanskje nevne at tableten krasjet da jeg spilte spillet. For meg var det et varsel om at jeg ikke skal spille mer, og det skal jeg heller ikke gjøre.

Tastatur

Jeg er en vandrende skribent, og har også ønsket meg en slags permanent, teknisk notatblokk å ha med meg overalt. Jeg vil gjerne ha noe å skrive på, når inspirasjonen kommer, hvor enn den måtte komme. Det er særlig på cafe på reise det er aktuelt. Denne dingsen er det nærmeste jeg kommer. Fullt tastatur dukker opp op berøringsskjermen, og selv om mine pølsefingre gjør sine feil og det ikke går like raskt og greit som på et vanlig tastatur, så går det raskt og greit nok. Det er også vanskelig å tenke seg en bedre løsning enn den de har.

Telefon

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke denne som telefon, og satte derfor inn et gammelt og utbrukt Sim-kort fra utlandet. Men jeg har tenkt å bestille et ekstra abonnement, jeg har et lite firma jeg kan ta det med, og så får jeg telefonfunksjonene i tillegg. Det viktigste er at man må ha et telefonnummer for å laste ned Skype på anordningen, og det gjør det alene verdt det, synes jeg. Så kan man snakke med familien fra en hvilken som helst fortauscafe med internettkobling. Full erstatning for den egentlige mobiltelefonen synes ikke jeg dette er. Til det er den for stor og uhåndterlig til det bruk, og jeg ville finne det temmelig pinlig å ta den opp blant folk for å begynne å snakke i den. Man må også bruke handsfree for telefonbruken, og siden jeg ikke har det permanent tilbkoblet, måtte jeg bruke tid på å finne det frem hver gang noen ringer. Så godt kjenner jeg meg selv, at det blir ikke. Men som reservetelefon er dette fin bonus. Og skulle man få lyst til å skrive en tekstmelding fra hvor man nå er, så går det raskere på denne enn på en vanlig telefon. De fleste operatører har også Simkort uten månedsavgift, så det vil ikke koste noe ekstra å innstallere det, så lenge det ikke blir brukt. Er man god og rik, kan man jo også bruke internettforbindelsen på Sim-kortet om man ikke er i en sone med Wifi.

Tilkoblinger

Samsung har fått ørlite grann kritikk for ikke å ha lagt inn USB på den. Det vil si, det er USB å koble til, men ikke inn. Man kan altså overføre data fra USB-porten på en vanlig datamaskin, det fungerer endatil svært bra, men man kan ikke sette en USB-penn rett inn i lesebrettet. For meg er ikke dette noe stort savn. De har løst det meget elegant, med få utganger, og et rent og pent utseende. Det er vel så viktig.

Samlet konklusjon

Samsung har samlet GPS, lesebrett, MP3-spiller, fotoapparat, telefon og PC inn i en dings stor nok at det er behagelig å bruke den, men liten nok til at den får plass i indrelommen. Den er et vidunder. Vurderer man å kjøpe den, skulle man ikke vurdere det lenger. Det er ikke godt å si hva den skulle ha, men som ikke er der. Denne oppfyller det den skal, og hva mer kan man da forlange? Jeg er etter en uke meget godt fornøyd, og er ikke i stand til å se hva nytt i fremtiden som vil komme som gjør at jeg vil ersatte denne. Den er ypperlig.