Fin tur til Bergen!

Torsdag reiste jeg til Bergen. Jeg bodde der i 17 år, og ligger godt i rute for minst et årlig gjensyn etter at jeg flyttet derfra i 2011. Hver gang har det vært kjekt, denne gangen en av de kjekkeste.

Blant de mange ting jeg kombinerer inn på disse Bergensreisene mine er en liten opptreden som komiker. Dette er ikke humorbloggen min, så den delen av mitt liv vil jeg holde utenfor her. Det rekker å si at det var hektisk, med opptreden på engelsk i Stavanger onsdagen, så på vanlig jobb torsdagen, og rett til Bergen for opptreden med et annet manuskript på norsk. Jeg satt på flyet og skrev det ferdig, på mini-iPad, og fortsatte skrivingen og memoreringen på Bergen offentlige bibliotek, før min venn jeg skulle bo hos ringte, og det gikk i ett.

Først med innebandy. Det ble et høydepunkt. Vi hadde et lag i serien, et lag som fortsatt eksisterer, men som jeg naturlig nok ikke lenger er med på, siden jeg har flyttet. Uansett, dette var trening, og kjempegreier. Høy intensitet, mange mål, og skikkelig konkurranseinstinkt fra alle. Jeg spiller også litt bedriftsfotball med jobben. Det er verre, der merkes det mer at man er eldre, og hva man gjorde i ungdommen nå er blitt umulig. Det går alt sammen litt tregt, og man blir med en gang utslitt. I innebandy kan man la køllen gjøre jobben, man trenger ikke trippe sånn med beina, og man kan bruke kroppen til å drible med og tackle med. Det var rett og slett kjempegøy. Jeg spilte så det ble helt travelt med sceneopptredenen samme kveld.

Fredagen var det fagpedagogisk dag ved universitetet. Det er også sånt som ikke hører denne bloggen til. Men jeg var der, og gikk etterpå ned og spiste meg litt lunsj på pastasentralen. Nå hadde jeg litt mer ro for kveldens sceneopptreden. Jeg kunne stramme opp manus litt, og dessuten lære det skikkelig. Mine venner jeg bodde hos ville også være med. Det var første gang for dem. Tja, det er mye å si om det. Jeg sier ingenting.

Etterpå var det fest. Det kan jeg si. Det er noe jeg liker med Stand up Bergen, man kan stole på at det blir en real fest etterpå, og at det ikke vil bli noe problem å finne noen å drikke med til alt er stengt. Det hjelper jo også godt når både publikum og komikere føler det har vært en fin kveld, og liksom bare surfer på stemningen. Tja, jeg tok så usannsynlig av, at jeg for første gang i mitt liv kjøpte en kebab på vei hjem.

Så var jeg fri. Så var det ikke flere forpliktelser. Nå var det bare gøy og avslapping. Min kamerat og jeg tok oss en tur opp Bergensfjellene. Det var lørdag, og helt i strid med alle tradisjoner. Men sånn måtte det bli, søndagen skulle jeg hjem. Så for første gang i vårt liv gikk vi en lørdagstur.

Den gikk opp Fløyen, først halvveis opp, da vi fant ut at vi hadde glemt rødsprit eller gass til kokeapparatet. Det er ikke noe å tenke på, vi må ned igjen, hente eller kjøpe. Vi kan ikke koke kjøttkaker uten kokeapparat, og det nytter ikke uten kjøttkaker. Turen skal gjennomføres skikkelig. Så det er bare å komme seg ned, ikke spille tiden med å tenke på det, gå ned, kjøpe rødsprit, og så gå opp igjen der man var – og fortsette turen.

Vår tur fortsatte opp til barnehagen, der oppe, så inn, og opp til Rundemannen, der vi gikk ned, og videre inn, rundt den lille haugen, som er begynnelsen på turen over Vidden, om man går den fra Fløyen. Det gjorde ikke vi. Der spiste vi middag. Kjøttkaker, brun saus, poteter, tyttebærsyltetøy. For øvrig rester fra dagen før. Funker alltid. Derimot hadde vi optimistisk tatt med noen øl, vi hadde liksomt slengt på en hver, da vi skulle kjøpe sjokolade og kjeks som snacks på turen. Og så hadde jeg tenkt at når vi først skal ha en hver, er det sikkert enda bedre med flere. Så vi kjøpte en sekspakning. Og drakk hver vår. I vinterkulden er det ikke noe særlig med kald øl. Det har vi erfart før også.

Kaffe, derimot. Det funker alltid. Også denne gangen.

Så var vi over til den strabiøse delen av turen. Den går ned fossen, eller bekken som prøver seg på å være elv, ned til Tarlebøvannet. Derfra er det kratt og Einer og ingen som går utenom oss, på østsiden av dette vannet, noe skikkelig styr å gå i, vind og snø er det også, og glatt, men vi går på, og når vi kommer til demningen på sørsiden av vannet, feiger vi ikke ut og går raskeste vei hjem. Vi går opp igjen, opp over Langelivannet, på sørsiden av det, og ned det som må være den vakreste og mest spektakulære nedstigningen fra byfjellene, ned Hardbakkadalen.

Nå var det begynt å mørkne. Og veien fra Haukeland, Kalfaret, og ned til sentrum og nøstet, den er alltid lenger enn de andre strekkene. Da skulle man helst være hjemme, og allerede dusjet.

Men det kommer en tid for alt. Hjem kom vi, og der ventet hans kjæreste med middagen klar og høvelig vin. Da vinen var drukket opp, i tillegg til ølet vi hadde med på turen, ble det whisky. Og en ny, lang kveld.

Vi snakket om mye. Men det hører ikke denne bloggen til. Hver morgen stod jeg opp først, og gav meg til å lese i noen av min venns mange bøker. Søndagen var det «Et mord i Kongo», en bok der Morten Strøksnes skriver bedre enn i leserinnlegg om samme sak. Den boken hadde det vært gøy å lese ferdig. Det fikk jeg ikke, for snart våknet min venn og hans samboerske. Så ble det frokost med rømmegrøt, kaffe og brødskiver. Og en mann som danset naken i vinduet over gaten. Det er også sånt som ikke hører denne bloggen til.

Kokken 1415 gikk flyet. 1340 forlot jeg leiligheten, etter et flott opphold og en langhelg med begivenheter som gjør at det føltes at den varte lenger enn tiden den tok. Akkurat sånn skal det være.

Tilbake til Bergen en tur

Jeg har reist opp til Bergen for en kombinert ferie- og halvarbeidstur. Jeg har et lite oppdrag på Rick’s, 12. og 14. oktober, og skal ellers bruke tiden på å være litt i Bergen og treffe noen venner og ha det ganske gøy.

Det var litt spesielt å reise fra Sola til Flesland denne gangen, det var til Bergen jeg skulle på besøk. Det er på Ganddal jeg bor. Min kone, Olia, smurte kjærlig matpakke, selv om det nok finnes mat i Bergen også.

Flyet fra Sola gikk klokken 1600, jeg skulle på scenen klokken 2100. På Sola annonserte de med gratis internett, men for meg var dette en bløff, jeg fikk det i alle fall ikke til å virke. Så jeg brukte i stedet tiden på å finpusse manus.

Flybussen på Flesland har fått nytt system slik at passasjerene kan betale med kredittkort. Disse betalingsterminalene fungerer sikkert fint i butikker, når transaksjonen kan skje mens varene blir pakket inn eller noe. På bussen er de ekstra 10-20 sekundene det tar en skikkelig brems. Det stod to ledige busser da jeg kom. Jeg brukte likevel et kvarter på å komme meg inn i den ene av den, og da kjørte den av gårde så vidt over halvfull, mens det selvsagt stod mange passasjerer igjen som i likhet med alle hadde stått der en stund. Lite effektivt.

Bergen var imidlertid som den alltid har vært, bortsett fra at jeg ikke bor der lenger. Det var Christoffer, Daniel og Olav fra den lokale stand up gjengen som skulle på. Jeg er bare halvveis lokal nå for tiden. Gøy var det i alle fall, både å opptre og å treffe igjen gamle kjente.

Stand up og poesi

Det er opptredener for meg denne uken. I dag skal jeg til Garage hvor Prøverommet i regi av BiT – eller det som i gamle dager var Teatergarasjen, før garasjen ble revet -, uansett, jeg skal lese dikt der. Jeg tenkte egentlig at jeg ikke hadde tid til å være med der dette semesteret, men så fristet det så veldig, og så ble jeg med likevel. Det var et valg som ligger et sted mellom lurt og ikke lurt, og kanskje nærmere ikke lurt, siden jeg jo slett ikke har tid. Diktene jeg tenkte jeg kunne lese og kjekt tente jeg hadde liggende, lå jo slett ikke liggende. Eller liggende lå de, ferdige var de ikke. Dermed har jeg også måttet bruke deler av helgen til å skrive ferdig dikt.

Men ok, ok, om noen år er travelheten glemt, og diktene gjemt. Noen av dem er blitt riktig fine, og de som ikke er det, skal jeg nok klare å skrive bedre enn, senere. Antagelig er det en liten samling fra 2007 som skal leses, on noen skulle være særdeles interesserte, noe jeg ikke kan skjønne at noen skulle være. Dikt som aldri før er fremført eller fremvist vil det i alle fall bli.

Og onsdag er det stand up på Rick’s. Der vil det også bli et helt nytt manuskript, med helt nye vitser, eller helt ny mangel på vitser, som det vanligvis er i mitt tilfelle. De andre som skal opptre er Øyvind Prestegård og Thomas Nesse fra Bergen, og Randi, som jeg rett og slett ikke kjenner og aldri har sett. Men han er sikkert bra, og Øyvind og Thomas vet vi jo er bra, her kan vi bruke flertallspronomenet, fordi alle som kan tenke seg å komme og se på dette showet nok på kunne vite hvem Øyvind og Thomas er. Konferansier er Jonas Bergeland, og han synes jeg er kanskje den beste av dem som ikke er skikkelig berømte. Det vil bli en gøy kveld.

Prøverommet tror jeg koster 30 kroner, Stand up koster 120 kroner med avgift. Det skulle være verd pengene begge deler.

Min første stand up på Rick’s for i høst

I går var første gang for i høst jeg prøvde meg på Stand up på Rick’s. Jeg har tidligere vært på Latter, der jeg representerte nybegynnerne på Latterfestivalen i slutten av august. Det var jo riktig morsomt, og gikk riktig ok, men det er nå en gang Rick’s og Bergen som er hjemmebanen, da. Det er der det er lettest.

Stand up Bergen satser bare sterkere for hvert halvår som går. Nå er det ikke bare hver onsdag det er forestilling i visekjelleren på Rick’s, i tillegg er det samme sted hver første fredag i måneden, og  humorlaboratoriet på Pasific (om de ikke har flyttet) hver siste torsdag i måneden. Det siste er mer spesielt, her er det nye komikere som får slippe til og prøve seg, og gamle komikere som får prøve ut nytt materiale og eksperimentere litt, og øve litt. Dette er vel så mye for komikerne, som for publikum, kan man si. Men det er likevel et flott tilbud for publikum også, med halv pris på inngangsbilletten, og mange av de samme komikerne som man betaler det dobbelte for på Rick’s.

Til tross for den store aktiviteten har de (eller vi, jeg er jo strengt tatt med selv) nok komikere å ta av, til å snekre sammen skikkelige program hver eneste gang. På Rick’s er man garantert minst fem komikere, minst to av dem etablerte, og alle sammen virkelig flinke. I går var det foruten meg selv, det morsomme talentet Nils Ingar Aadne som konferansier, TV-kjente Henrik Thodesen som toppnavn på plakaten, siddisen Harald Ellingsen og fra Bergen utflyttede til Danmark Adam T. Jonna Strømme var også i byen, og steppet inn som en ekstra overraskelse. Så publikum fikk virkelig valuta for pengene, som de får hver gang.

Jeg har lenge ligget og ruget på manuskriptet jeg fremførte i går. Det ble unnfanget sommerferien på Krim, der jeg var med min som meg nygiftede hustru, og vi virkelig begynte å diskutere våre lands fortrinn. I den diskusjonen kom jeg som man kan vente sørgelig til kort, og i det mente jeg å ha et glimrende utgangspunkt for en god tekst stand up. Det viste seg at det var materiale nok å ta av, og jeg rakk ikke engang å komme frem til selve hovedpunktet, det som var selve ideen og inspirasjonen til å skrive på denne måten. Så denne gangen er det delt i to, resten kommer neste gang. Diskusjonen fortsetter, og mitt liv som gift mann fortsetter.

I går fikk jeg ikke i det hele tatt med meg de andre. Før det er min tur, hadde jeg min vanlige gange frem og tilbake med å repetere tekst og finpusse hvordan jeg skal fremføre den, og etterpå satt jeg bare og drakk øl og diskuterte med de andre. Det var jo to politikere der, og man må jo benytte anledningen til å spørre hva partiene virkelig mener. Harald Ellingsen var også et nytt og hyggelig bekjentskap. Det er alltid morsomt med siddiser på besøk.

Nå har jeg ikke vært der på en stund, og når jeg har vært der, har jeg ikke gått ut etterpå. En ikke ubetydelig årsak til det er at jeg begynner grytidlig på jobb torsdager for året. Og mens jeg har vært borte, har det skjedd en helt vill omkalfarting  av hvor vi går hen etterpå. Der vi før gikk til Biskopen, eventuelt innom Hectors hybel,  gikk vi nå til Corta eller Carta eller noe sånt, nede ved hotell Norge, hipt så det holder, og dyrt som det er hipt. Men i godt selskap blir det jo trivelig hvor det enn er, og de aller fleste komikerne var der, både av de som hadde stått på scenen, og de som hadde sett på, og det er alltid gøy å utveksle erfaringer etterpå.

Jeg ser for eksempel at jeg er helt ute når det gjelder å få meg jobber. Jeg skal kanskje justere opp dette her lite gran, for det er jo morsomt, og jeg er jo morsom. Jeg skal se om jeg kan få opp aktiviteten et hakk, slik at jeg går fra mine cirka 20 % deltidskomiker nå, til et tall i landet mellom 22-25 %. Og så får vi heller ta det videre derfra.

Neste opptreden for meg er ennå ikke kjent, men jeg tror ikke det skal bli så altfor lenge til. Hva Stand up Bergen har på programmet fremover, finner dere på hjemmesiden deres: www.standupBergen.no.

Fest og komikk på Latter

Så er jeg tilbake igjen i Bergen. Jeg forlot festen sånn litt før sju, kom hjem sånn litt før åtte, sto opp sånn kvart over ti, spiste frokost, og tok banen ned til byen, og videre med vanlig tog til Gardermoen 1121, hvor flyet mitt gikk 1305, tror jeg det var. Mellom to og tre et sted spaserte jeg inn i leiligheten min, skrudde på datamaskinen og ordnet litt, før jeg la meg nedpå og tok igjen de små timene med søvn jeg manglet. Nå er jeg helt i slag igjen.

Jeg var på scenen i går, og hadde som vanlig et nyskrevet manuskript, men denne gangen tungt basert på ting jeg hadde gjort før, og som da hadde gått bra. Det gikk helt fint å lære seg teksten uten å kunne skrive den ut, det var ingen sak. Da var det et større problem at jeg ikke fikk gå frem og tilbake på gulvet mange nok ganger, da jeg kom frem til Latter. Vi hadde en liten samling oppe på bakrommet, og det var jo hyggelig å snakke med de andre komikerne, så det var jo greit nok. Men jeg trenger å konsentrere meg, og burde nok ha satt av litt mer tid til det, selv.

Jeg var første mann på, og i motsetning til dagen før, var det ikke stappfullt inne på klubbscenen. Det krevde også noe mer både fra konferansier Christer Torjussen og oss nykommere å få frem latteren og applausen, enn de trengte det fredagen, men det er også selvfølgelig helt greit. Man takker for publikum man får. Jeg gikk opp først når det var min tur, og leverte mine ting like pussig og kompromissløst som jeg pleier å gjøre det, det var en helt grei dag på jobben, i følge meg selv. Og publikum lo, og noen av dem toppet også latteren med klapping.

Etter å ha stått selv, var jeg veldig ivrig etter å se komikerlandskampen mellom Norge og Sverige. Norge hadde et sterkt lag med morsomme folk, og jeg ville jo også gjerne se hva svenskene hadde å komme opp med. Så jeg smatt ofte ut av klubbscenen, og inn i storsalen for å se landskamp, i stedet for å se de andre nykommerne.

Jeg ser nettsidene til Latter har fjernet informasjonen om festivalen nå som den er over, så jeg kan ikke sjekke opp navnene på svenskene. Men det var der en lang, gammel fyr som het Peter, og han utmerket seg, han var morsom. De to andre svenskene var også morsomme, men han lange, gamle fikk det til mye mer uanstrengt, og var flink med hverdagsobservasjonene om nordmenn, svensker og dansker. Det var likevel Norge som vant. Ja, forresten, det var flere landskamper med samme lag, men jeg tror egentlig Norge vant hver gang. De vant i hvert fall begge gangene lørdagen, tror jeg.

Så ivrig var jeg etter å se landskamp, at jeg glemte av at jeg hadde stått på scenen selv, og måtte inn og få applaus når showet var slutt. Slik fikk jeg med meg en Henrik fra Ålesund, tror jeg det var, og han likte jeg godt, han var flink, enkel og morsom.

Etterpå var det fest. Den begynte litt sånn forsiktig, men det som var det fine med den, var det at den ikke tok slutt. Stand up Bergen var godt representert både med deltakere og tilreisende publikummere, skjønt, noen flere av oss burde vel fått sjansen på scenen, og ikke bare blant nykommerne. Men det er alltid vanskelig å argumentere mot et arrangement som går bra, og denne festivalen gikk jo veldig bra, både med godt besøk og mange fulle hus, og høy kvalitet på de aller fleste forestillingene og nummerne. Under festen var det bare om å gjøre å drikke det som var av øl og vi, og her gjorde norske og tilreisende komikere en helhjertet jobb. Jeg sviktet ikke min del, om enn jeg er blitt en gammel og gift mann, og så alle Bergenserne hjem før jeg fullførte min øl, og gikk hjem selv.

Neste opptreden blir antagelig på Rick’s, og skrivingen av manus er allerede i gang etter en god ide jeg fikk på bryllupsreisen i sommer. Sesongen for Stand up Bergen starter onsdag, med et program dere finner på hjemmesiden: www.standupBergen.no.

Klar for komikk

Da er klokken 1630, det er tre timer til jeg skal på, og jeg er klar til å forlate leiligheten på Tøyen, og gå ned til sentrum og gå gjennom manuskriptet på veien. Det jeg ikke husker nå, vil ikke bli sagt, for jeg har ingen mulighet til å skrive ut det jeg har laget. Det skulle ikke gjøre så farlig, gangen i manuskriptet er klar og fin, og om jeg skulle glemme noen ord, vil hovedlinjene uansett sitte.

I går var jeg også på festivalen, og fikk med meg nykommerne og komiske leker, som planlagt. De som har sett nykommerne også tidligere år kunne melde at det var høyt nivå i år, noe jeg for så vidt også var i stand til å se selv. Her var ingen som falt igjennom, og litt berodd på smak og behag hvem som utmerket. Vi fra Stand up Bergen liker jo godt våre folk, Øyvind Prestegård og Ellinor Christiansen, begge hadde en god kveld med manuskriptene sine, og fikk det godt til. Konferansier Jånni K leverer det samme settet hver gang, men det er så morsomt at det får stå til, og han er veldig flink til å knytte det opp mot publikum, slik at han får variasjon på den måten.

Komiske leker var en form for stand up jeg ikke hadde sett før, og som grenset opp mot teatersport. Her er det etter min mening viktigere å få noe sagt, enn å få sagt noe spesielt vittig, og enkelte ganger var komikerne litt passive med stikkordene de fikk, og trakk seg litt. Men det var jo flinke folk som vet å vri humor ut av hva som helst, og mye av det de leverte holdt bra nivå, selv om det ikke hadde vært improvisert. Noen av dem snek også inn setninger og poeng fra standardreportoaret sitt, noe jeg mente de burde fått trekk for. Skal det være nytt, så skal det være nytt.

Festivalen var meget godt besøk med stort sett fulle hus overalt, og køer ved alle barer og toaletter. Det er et godt tegn. I dag er det min tur, og det kommer til å være morsomt. Og etterpå får vi se hvordan det blir, om jeg får med meg flere show, eller bare går rett til festingen og pratingen. Det er en del venner jeg ikke har sett på lenge som vil komme, og det kan jo av og til være vel så morsomt å snakke med dem, som å se på stand up. Hjem kommer jeg i alle fall ikke til å gå.

Og nå går jeg ut. Lykke til til meg selv, og brekk et bein som ikke er mitt eget.

Til Oslo for å gjøre Stand up

Det ser ut til at oppdateringene på bloggen sliter litt enda jeg nå har kommet meg til Norge, og fått rimelig stabilt internett. Jeg har hatt en del ting å ordne, og blant dem har vært denne turen som jeg nå er på. Jeg skal på Latter på Stand up festival, hvor jeg skal være en av nykommerne lørdagen.

Jeg kommer til å bruke et manuskript basert på ting jeg har gjort på Rick’s i Bergen, og også reist litt rundt med, men jeg kommer til å omskrive det, slik at ingen skal være plaget av å måtte se samme tingen flere ganger identisk. Dette omskrivingsarbeidet hadde jeg tenkt å gjøre torsdag, men torsdag skjedde det uventede og uheldige at jeg ble fanget av arbeidslivet hele dagen, og på kvelden var det innebandy med påfølgende besøk. Jeg fikk kort sagt ikke skrevet om på noe særlig som helst.

Og ikke kom jeg meg i seng i rimelig tid heller. Og flyet skulle grytidlig gå neste morgen. Og jeg hadde ikke pakket. Det var med andre ord helt som det pleier.

Jeg har et lite ekstraproblem nå med at den bærbare ikke har strømtilførsel lenger, jeg glemte veldig uheldig ledningen i Ukraina (mens jeg også uheldig i stedet tok med laderen til begge min kjære kones mobiltelefoner, det skal tidlig merkes hva det vil si å være gift med meg). Det er dessuten ingen printer der jeg bor, og utskriften jeg skrev ut klokken litt på fem før flyet gikk i morges, er kort sagt mangelfull.

Så manusarbeidet vil for en stor del foregå i hodet denne gangen. Litt sånn som Mozart, han laget også verkene sine i hodet før han skrev dem ut, og for sin egen del trengte ham heller ikke skrive dem ut, han husket dem. Det er artig jeg kan bruke Wolfgang Amadeus Mozart som en selvsagt referanse for meg selv.

Jeg bor hos min gamle venninne, Marte, og hennes mann, Hernan, i leiligheten deres på Tøyen. Dagen i dag har ved siden av reising og soving, gått med til at Hernan har lært meg noen nye internett-triks. Blant annet har bloggen nå feeder, den finner dere oppe til høyre, og dem som har lyst kan trykke på den, og se hva som skjer. Gjennom å følge en nokså enkel veiledning, kan dere abonnere på bloggpostene mine via mail eller feeder, og få melding når den oppdateres.

I kveld skal jeg til Latter og få meg noen øl og noe komikk. Stand up Bergen skulle være godt representert, og enda sterkere blant publikum, enn på scenen, denne gang, og mange venner vil være å treffe og drikke med. På scenen fra oss skal Øyvind og Ellinor stå blant nykommerne, det skal jeg selvsagt få med meg. Ellers er det komiske leker som kan vente seg besøk fra meg, der opptrer to av mine favorittkomikere, Hans Morten Hansen og Jonas Bergland.

Og i morgen er det altså jeg. Programmet for festivalen finner dere her.