Regionalt mesterskap i Street Workout i Kiev

Deltakerne i regionalt mesterskap i Street Workout i Kiev. Det synes, forresten. Det virker som disse karene har styrken og kroppsbygningen til å kunne løfte seg litt rundt omkring.

 

Denne sporten er så ny at den vel ikke har navn på andre språk enn engelsk. Til og med på russisk er det «Street Workout» som gjelder (men det kan kanskje stilles spørsmål ved hvorfor norske The Norwegian Street Workout Association må ha hele Facebook-siden sin på engelsk, det er overkill). Det står på t-skjortene til de som deltar, og det står på russiske nettsteder. «Gatetrening», «Parkpumping» og «Friluftstrening» er norske navn jeg kommer på i farten, men som kanskje ikke vil feste seg. Det går ut på å benytte seg av apparater satt ut i skoler og parker, og løfte sin egen kroppsvekt på forskjellige måter i den.

I Norge er sporten helt i gryingen. Jeg har fått med meg at det er en fyr som driver med det, og har fått laget en park på Øsltandet et sted, kledelig ubeskjedent oppkalt etter ham selv. Her i Øst-Europa er det stort. Ukraina er et av foregangslandene. Det passer godt med arven fra Sovjetunionen, det Sovjetmennesket skulle være sterkt og sunt. Derfor ble det satt opp stenger og apparatet å løfte seg i, praktisk talt i hver minste lille by. De står der ennå. Umulig ikke å legge merke til for de som ikke reiser ned hit. Gamle og rustne, men fungerer for det de skal.

Det var prisutdeling i mange forskjellige kategorier. De som delte ut, så selv ut til å være ateleter. De kjente hverandre godt. Etterpå så jeg mange av dem sammen på metrostasjonen, Hydropark.

Større byer har større anlegg. Det er feil å kalle dem mer avanserte, for det er veldig enkle prinsipper, og apparatene er de samme. Det er stenger i forskjellige høyder. Det er slike oppsett de har i turn, to stenger ved siden av hverandre, cirka i skulderhøyde. Det har sikkert et navn, jeg kjenner det ikke. Og så er det ringer, og så er det en slags vannrett stige, slik de har i militæret, man henger etter hendene, og beveger seg med dem. Det er også tilsvarende ribbevegger av jern, der man tar det som har fått navnet «menneskelig flagg». Man holder seg i hendene, og retter kroppen vannrett ut.

Alt dette er i anlegget i Kiev, i Hydropark (rett ved siden av styrketreningsanlegget Katsjalka). Det er flittig brukt. Og det er imponerende hva vanlige folk får til. Som regel er det i hvert fall en som er i stand til å utføre spektakulære bevegelser der, løfte kroppen og svinge seg rundt på måter man aldri ville tenkt på som mulig, bare som en del av den daglige treningen.

Seansen ble filmet, så det vil nok ikke være noen overraskelse om det havner på YouTube en eller annen gang, heller før, enn siden.

I går kom jeg dit da det var mesterskap. Det var en samling muskeløse unge mann. Det de drev med da jeg kom, var kroppshevninger, men ikke bare å løfte haken over stangen, de fortsetter bevegelsen til hele overkroppen er over og armene står strakt ned på stangen. Fra strakt nede til strakt oppe, med andre ord. Det gjaldt å klare dette flest ganger. Leserne kan drømme om å klare dette en gang i løpet av sitt liv. For de fleste vil det bli med drømmen.

Mens konkurransen pågikk, drev et par stykker i bakgrunnen og svingte seg i en svingstang. De oppfylte den gamle lærdommen til Leroy i Fame, få det til å se lett ut, la det alltid se ut som du kan mer. Det var som om tyngekraftene ikke var så viktig for dem. De svingte seg bakover til kroppen stod vannrett ut, og så frem igjen for å slippe seg og fly flere meter før en stødig landing. Noen ganger la de inn en liten salto, noen ganger brukte de også sidestengene for å svinge seg litt annerledes.

Dette var om kvelden. Så jeg kom til den siste øvelsen. Jeg skulle også trene selve, i Katsjalka, det var jo derfor jeg var der, så jeg så ikke alt. Jeg talte et par stykker som klarte 13 sånne kroppshevninger, fra bunn til topp.

Etter øvelsene var det litt tid mens man regnet ut poengsummene. I denne pausen var det oppvisning. Først fra barneavdelingen i Kiev, et par gutter på 10-11 år, lette i kroppen, men ennå ikke skikkelig utviklede muskler. Også de smøg seg rundt stengene som om tyngdekraften var noe som ikke gjaldt for dem. De kunne ligge vannrett under stengene med ansiktet opp og ned, de kunne henge etter hodet, og det var også helt tydelig at dette var noe de syntes var skikkelig kjekt. Det var heller ikke så rart, så mange som så på dem og applauderte, den kule musikken, og hele stemningen.

Deretter var det de gamle sin tur. En kar på 73. Han ble gitt mikrofonen for å fortelle litt om hvordan han holder seg i så god form. Det kan godt være han er i verdenstoppen når det gjelder spreke 73 åringer. Men mikrofon fikset han ikke. Det var mumling og fumling, risting på hodet og mikrofonen, sjelden har vel han snakket i mikrofon, og lært seg det viktigste prinsippet å snakke i den, og ikke ved siden av.

Denne karen er 73 år gammel. Han ligger flatt på ryggen på toppen av dette apparatet, løfter seg strakt opp i loddrett stilling, som vi ser, og ned igjen så føttene berører stangen lengst mot høyre, fortsatt helt strak, og så tilbake igjen. Om og om igjen. Ganske imponerende.

 

«Så får dere slike resultater som jeg»,
avsluttet han med å si. Og så svingte han seg plankerett opp i stativet han stod ved. Dette er stativ å heise seg i, og gå militærgang etter hendene i, så det er høyt. Men han svingte seg opp med helt strake ben, og helt strak kropp, og med full kontroll. Så rullet han et håndkle rundt en av stengene, la nakken der, lå lå ryggen, og så vippet han frem og tilbake som en taktstokk. Det var utrolig å se. Jeg ville ikke hatt noen sjanse til de bevegelsene der, jeg har så vondt for å holde kroppen strak. Og det krever solide magemuskler for å rulle seg rundt fra ryggen til magen, helt over på andre siden, sakte og strakt. 73 år var han, fremdeles myk i kroppen. Og råsterk.

Denne karen var en medaljegrossist, og forsynte seg i flere kategorier. I Ukraina er det også alltid vakre damer som deler ut medaljene. Det er forresten vanskelig å finne damer som ikke er vakre, der nede.

Det trengtes litt ekstraøvelser for å avgjøre hvem som vant selve konkurransen, eller konkurransene, som det viste seg. Det var flere. Et par stod likt i øvelsen jeg hadde sett, og måtte gjøre det på ny. På ny klarte de akkurat 13 repetisjoner. Så skulle det avgjøres med vanlige kroppshevninger, opp til haken. Men her var det sant å si temmelig urettferdig, for denne øvelsen skulle begynne straks, og begge skulle gjøre det på likt. Han siste hadde nettopp gjort to tapre, men mislykkede forsøk på å klare nr 14, han gav virkelig alt, og var helt utslitt. Så skulle han rett å ta vanlige kroppshevninger. Klart han tapte, enda det var han som hadde klart de 13 mest overbevisende.

Det viste seg likevel at det var denne karen som vant hele konkurransen sammenlagt. Han forsynte seg også godt i de andre delkonkurransene, om enn denne gikk tapt. Det var mange medaljer som ble delt ut, de virket til å ha holdt på hele dagen.

Dette var hovedpremien, sammenlagtsseieren. Det går til en kraftplugg. Han her tok 13 repetisjoner kroppshevninger, med å løfte seg helt opp på strake armer, hele overkroppen over stangen. Han virket heller ikke til å streve noe særlig med å få det til.

Søker dere «Street Workout» på Google er forslaget til film tilsvarende konkurranse i Kiev fra i fjor. Det ser ut til å være fristil, men det ser ut til å være de samme karene og det samme opplegget. Jeg var der i fjor også. Da var øvelsen jeg så, den der de heiser seg opp til haken, og så veksler på å lene selvtillit høyre og venstre, og strekke motsatt arm strak ut. Også en øvelse vanlige folk, også av den veltrente sorten, neppe vil klare. Disse her tar flere på rappen.

Sånn ser man ut når man kan bli regional mester i Street Workout i Kiev

Snart kommer antagelig også konkurransen fra i år ut på YouTube, så kan de som er interesserte få se. Det er en flott sport, kul og gratis, og det er ikke noe tull med den. Det er ærlig og redelig å løfte seg selv i alle mulige vinkler, og på alle mulige måter. Man blir i utmerket form, føler seg vel og ser godt ut. Langt å foretrekke fremfor skateboardramper og steder for sykkeltriks, som det er veldig mange av i Norge, men som ikke gir den helsegevinsten en skikkelig Street Workout gir. Filmen fra fjorårets konkurranse nærmer seg to millioner treff på youtube. Se og bli inspirert.

Potjagivatsja – russisk gymnastikk

I Hydropark ved elven Dnjepr er det i Kiev satt opp et enormt treningssenter. Strengt tatt ligger ikke hydroparken ved, men i elven, det er parkanlegget på den største av Kievs mange øyer. Her kan man bade i Dnjeprs skitne vann, her kan kjøpe øl og mat på plasttallerkner, her kan man sole seg på noen av de mange sandstrendene – om man finner plass mellom sigarettsneipene, og man kan tusle rundt på parkstiene og la seg overraske av de mange apparatene som er satt opp. Kievianerne har et elsk hat forhold til Hydropark. Det er badeplassen og utfartsstedet deres, men det er ikke akkurat høykultur som utspiller seg der.

Selv har jeg ikke likt meg noe særlig der, og sjeldent reist dit. Jeg liker ikke å ligge uvirksom på stranden, og elven tilbyr ikke noe forfriskende bad. Maten styrer jeg unna.

I år har jeg imidlertid vært der nesten hver dag etter at jeg oppdaget treningsanlegget som er satt opp. Det er virkelig imponerende, og får forsøkene i Rogaland til å fremstå som komisk puslete. Nå sist ble det satt opp et lite anlegg i Sandtangen på Bryne. Det er fint å se på og tar seg sikkert pent ut på kommunens skryteliste, men for dem som vil trene, er det ikke mye å hente. Kledelig nok har jeg som oftest sett det brukt som lekeapparater for barnehager.

Anlegget i Kiev er ekte vare. Det er satt opp i Sovjettiden, til fremme for folkets helse. Det er umiskjennelig sovjetisk stil, solid, og enklest mulig. Alt er laget av jern, og løse deler er festet med kjetting. Vektstengene og manualene har faste vekter, også disse er festet med kjetting, og det finnes vekter for enhver styrke fra 15 kilo og oppover (15 kilo er vekten til vektstangen og kjettingen). De samme vektene er satt opp på flere måter, etter om man vil ta benkpress, styrkeløfte eller knebøy, eller hva som helst.

I tillegg til vektene er det satt opp apparater for enhver muskel. Solid og enkelt, dette også. Vektene kan her justeres, ved å feste tungt jern på forskjellige slags kroker. Jernet ser ut til å være rester fra en mislykket femårsplan, men det er tungt, og det er det vi løfter for. Både jernet og krokene er festet til kjettinger.

Noe ukrainere, og sikkert russere, er veldig opptatt av, er å kunne potjagivatsja, løfte sin egen kroppsvekt. Også jeg er opptatt av dette, det var slik det begynte. Jeg husker fra da jeg var i militæret, og greide det, så var det veldig lett å klatre i trær. På ferie på Krim første gang fant jeg ut at jeg ikke klarte å klatre opp fra sjøen til bryggen, om det ikke var veldig enkelt, og måtte derfor svømme inn til stranden etter å ha stupt. Det tar seg ikke ut. Å løfte sin egen kroppsvekt er noe enhver voksen mann med god helse skal klare.

Her i Ukraina tar de det på alvor. Apparater for formålet er satt opp veldig mange steder. I treningsanlegget i Hideopark er det stenger, ringer og bommer for enhver variant av gjerningen. Og det er ordnet med belter, så man kan feste på ekstra vekter – jern i kjetting, om det blir for lett.

Jeg vil ha med en setning om at ukrainere klarer det eksplosjonsartet. De fyker over stangen, og løfter seg rett opp på strak arm etterpå. De gjør også en rekke med triks jeg ikke har tenkt på en gang.

For dem som vil bokse og være litt voldelige av seg, det er jo ingen uting her nede, er det satt opp bildekk og forskjellig å bokse på, eller sparke, om man ikke vil være så nobel i selvforsvarets kunst. Det er også satt opp en boksering, med en samling bildekk kledelig i hjørnet.

Så er det satt opp et lite slags hus, eller et tak over søyler, ingen vegger, hvor man kan kle seg og skifte. De har til og med ordnet en liten vannkilde å drikke fra, den eneste måten jeg kjenner til for å få gratis vann i Kiev.

Det er ikke mindre enn ypperlig. Det er åpent døgnet rundt hele året, både for Kievianerne og innreiste. Jeg pleier å spasere bort dit, halvannen time fra Petsjersk, men enhver som ikke liker å gå, som jeg, kan enkelt ta rød linje på metroen til Hydropark. Det er til venstre for metroen når man reiser fra sentrum. Man går over en bro, og er på stedet.