Billigtablet: HUAWEI Mediapad M2 Wifi 16GB

Tja. Kona har pleid å bruke de mobiltelefoner og nettbrett jeg ikke bruker lenger. Som telefon har hun en iPhone 4, der fotoapparatet ikke lenger virker, siden det kom vann på den, og der hun ikke har bruker på Apple så hun kan laste ned apper og triks. Som nettbrett bruker hun min gamle Sony Xperia Z eller til og med Samsung galaxy den aller, aller første. Siden vi fikk vår lille jente, hun som nå er blitt to, har kona fått konkurranse på nettbrettet, og har praktisk talt ikke noe brett eller noen god duppeditt å bruke. Så i plutselig samråd kom vi frem til at jeg skulle kjøpe en tidlig julegave, en billigutgave av et nytt nettbrett, fra et av de mindre kjente kinesiske merkene.

Det er helt i hennes ånd. Prisen trumfer alt for henne, og hun er særlig ikke interessert i å betale mer for et produkt fordi merkevaren er verdifull. Hun ser på hva produktet kan gjøre. Mest for pengene får man fra de kinesiske og taiwanske billigmerkene, prestisjemerkene Apple, Samsung og Sony legger for mye i reklamen, og presser kanskje til og med prisene opp litt, for å være litt eksklusive.

Noen raske søk på nettet viste meg at Huawei sin mediepad M2 med 16GB skulle være den beste nå i år. Den ble utgitt sånn tidlig på nyåret, kostet så vidt over 3 000 kroner, og scorer bra på alle de tekniske spesifikasjonene. Norske og engelske anmeldelser er også positive, så vi lot det stå til, uten å tenke så mye mer på det.

Resultatet er nesten overveldende. Det var sjokkartet så klar og gnistrende skarp skjermen er, og hvor gode bilder og film den kunne ta. Den feier min gamle miniPad og sonybrettet rett av banen. De prestisjetunge merkene er noen år gamle, julen 2012 og 2013, på de tre årene er teknologien rast av gårde. Ingen av mine gamle nettbrett tar bilder verdt å samle på, og særlig iPaden går veldig tregt nesten uansett hva jeg vil gjøre med den. Det går på enkle ting som å åpne apper, skifte fra den ene appen til den andre, eller til og med lese bøker og ta notater. Selv Twitter starter ikke øyeblikkelig. Bloggskriving kan jeg nesten glemme. Ustabilt, tregt og vanskelig.

Med den nye Huawei går alt som et lyn. Jeg får ikke bruke den så mye, det er jo min kones, og hun låner den helst bare ut til barnet. Men jeg ser hvor raskt og enkelt alt går, hvor klar og god skjermen er, hvor mye bedre lyden i høytalerne er når vi ser små filmer på YouTube, hvor mye kjekkere den er å bruke. Det er virkelig mye for pengene. Jeg hadde bare ikke trodd det skulle være så tydelig.

Selv planlegger jeg å kjøpe nytt nettbrett jeg også. Jeg venter til det kommer ny sony eller ny Apple, og tenker å kjøpe den som kommer først. Nye utgaver er bedre enn gamle, og kanskje legger disse ørlite grann mer i det, enn de kinesiske billigmerkene. Det er noen få fordeler Apple og Sony tilbyr, som Huawei ikke gir. Men om målet er valuta for pengene, skulle det ikke være noe å tenke på. De kinesiske merkene holder mål i massevis.

Sony Xperia tablet Z

Jeg har snart ett år vært en lykkelig eier av Sony Xperia Z mobiltelefon. I går, på julaften, fikk jeg også nettbrettet. Her er hvor fornøyd jeg er med det.

Bøker og lesing

Det var dette som gjorde at jeg første gang kjøpte meg et nettbrett i 2010. Jeg ville ha noe å lese elektroniske bøker på, så jeg slapp å ha med så mange bøker på ferie. Bøker var også begynt å bli lagt ut på nettet, og det var litt ubekvemt å lese dem på en vanlig dataskjerm. Den første Samsung galaxy tab slo aldri an med det, den var for tung og treg. Men min iPad mini, den er super. Den har gjort at en notorisk papirbokleser som jeg, nå leser soleklart mest på nettbrettet. Papirbøkene har fått stå veldig i fred i hyllene sine, og jeg har ikke engang vært på biblioteket. Spørsmålet er om Sonys nettbrett med Android kan konkurrere.

Det kan det kort og godt ikke. Apples iBooks er helt overlegen konkurrentene. Den fungerer helt utmerket, og har flere funksjoner enn jeg ville drømme om. Og de er alle nyttige. Google og Android rekker her ikke Apple til knærne. De prøver ikke engang. For det første har de ingen egen app, det nærmeste man kommer er «Open office», der man i det minste kan lese Pdf-filer. Men det er ikke Pdf-formatet som gjør at den elektroniske boken – mot alt jeg sa og mente for bare 3-4 år siden – vil kunne utkonkurrere den i papir, det er EPUB. Dette er et format som utnytter at boken er elektronisk. Pdf er langt på vei bare en lang remse skannede sider.

Android har ingen e-bok leser innstallert, så det må man laste ned fra Google play. Der får man bare gratisversjoner, plaget med annonser, og uten finesser av noe slag. Maksimalt har de en hylle som ser ok ut, og så klarer de «å huske hvor du avsluttet sist». Skal man ha noe mer, og noe som i det hele tatt ligner på Apple, så må man betale. Hos Apple er det standard. Her har Android gitt opp kampen, og går ikke en gang ut på banen.

Også på nettsider er lesingen bedre hos Apple. Her vil jeg ha med at det særlig gjaldt før den veldige oppgraderingen av operativsystemet, der det som tidligere så fint og skikkelig ut, nå ser billig og enkelt ut. Uansett, så har de ennå denne lesefunksjonen for nettsider, som selv om den nå ikke ser så innbydende ut som den gjorde, så er lesingen med den utmerket. All reklame og unødvendig stæsj blir fjernet, og man står igjen med tekst og bilde, i passe størrelse, og over hele skjermen. Android har ikke noe som ligner. Riktignok kommer denne funksjonen mer til sin rett på små skjermer, som mobiltelefoner, enn på store nettbrett, som Sony Xperia tablet Z.

Finesser og triks

Noe av det som gjør at Apple ennå holder stand mot en lang rekke utfordrere, inkludert Sony, er at tingene gjerne er litt enklere og artigere der. Forspranget må konkurrentene ta igjen, og de har foreløoig forsøkt å gjøre det med mer avanserte systemer. Det er flere muligheter, men det tar også litt lenger tid å finne ut av dem. Hos Apple fungerer det som skal fungere, helt perfekt.

På denne tableten savner jeg ordlistefunksjonen og notatfunksjonen Apple har som standard. Leser man engelske tekster, og kommer over et ord man ikke kjenner igjen, så er det bare å klikke på det, og man får en forklaring etter en utmerket engelsk ordbok. Android har ingenting som ligner. Når man leser en bok i ibooks, kan man klikke på et ord eller flere, merke av i forskjellige farger, og til og med ta notater. For å få til noe lignende i Android, må man betale fr apper. Hvorfor skal jeg gjøre det, når jeg allerede har iPad?

Apple-systemet har også bedre løsninger for klipp og lim. Man holder inne, merker av, og klipper ut eller kopierer, enkelt og veldig greit. Jeg har ikke funnet ut hvordan de gjør tilsvarende her hos Android. Derfor er det også noen av bildene er rart plassert i denne posten. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg flytter dem.

Hva Android gjør bra, er mer kompliserte ting, som kanskje er morsomme, men som man kanskje også ikke har så mye bruk for. Tiden vil vise litt hvor mye de egentlig er verdt. Nederst på skjermen er de berømte, små ikonene, som gjør at Sony klarer seg med en eneste fysisk knapp på brettet (utenom voluminnstillingen). De tre som er kjent fra Xperia-telefonen er «tilbake», «hjem» og «skift program». Nettbrettet har også ikoner til aktive program og varslinger nede i høyre hjørne. Der kan man trykke, og få greie på hva som er på gang. Det tilsvarer der man trekker ned skjermen på telefonen, og på både brett og telefon hos Apple.

Det virkelig artige er det lille ikonet i midten av skjermen. Der kan man trykke, og få opp en rekke valgmuligheter, også med ting man kan velge bort og legge til selv. Android satser på å holde mulighetene åpne, og være brukerstyrt. I denne verktøykassen kan man velge «klipp og lim», og man får opp et nokså avansert sett med muligheter for å tegne og markere på skjermen, klippe ut i forskjellige former, og flytte hvor man vil. Man kan for eksempel klippe ut et utsnitt fra en nettavis, og lime det inn i notater, og skrive en liten kommentar. Man også tegne og pynte på bilder man har tatt, og finne på mye gøy. Problemet er vel bare at dette vel aldri har tatt av før, og vel kanskje ikke vil gjøre det denne gangen heller.

Her er forsiden når jeg har pyntet litt på den med Sonys klippebehandling.

Google-systemet

Det er ikke mange år siden Google mest av alt var en søkeside på nettet, den beste av den alle, og dermed tjente de veldig gode annonsepenger. Nå er Google mye, mye mer enn det. De har Android, det mest brukte operativsystemet på smarttelefoner, de har mail med gmail, ypperlige kart med Google Earth og Google maps, så godt som alt av opplastet film med Youtube, en veldig god billedtjeneste med Google pics, og så er de voldsomt lillebror til Facebook med sitt sosiale nettverk Google plus. De har også Google books, Google translate, og mye mer som jeg ikke kommer på, eller ikke kjenner til. Det store i tiden er antall brukere, og enda så fritt og demokratisk internett føles å være, er det der «the winner takes it all» nesten mer enn i det regulerte dagliglivet. Det er en enkel sak å lage en nettside hvor man kan laste opp videoer, sånn som med Youtube, det er bare det at ingen gidder laste opp noe på en side ingen bruker, og ingen gidder bruke en side der ingenting blir lastet opp.

Det meste av hva Google gjør er svært bra. Hver for seg fungerer de fleste av tjenestene deres helt utmerket, de er det beste på markedet. Men Google må passe seg så de ikke blir for ivrige. På meg virker det som de gjør alt de kan for å få folk til å bruke Google plus, slik at de kan få overta det svært lukarative sosiale medier markedet til Facebook. Det er helt uhyre lett å dele bilder der, når man først bruker Google pics, og bindingen til Youtube er jo et trumfkort Facebook ikke har. Kanskje er det derfor Google er så ivrige at vi skal logge oss inn på Youtube som oss selv, og ikke med brukernavnet vi en gang valgte?

Uansett synes jeg Google skal passe seg litt. De kan bli vel masete, med at man «logger inn en gang» på alle brukerkontoer. Jeg synes det blir vel mye kontroll. Jeg vil ikke at Google skal vite at det er akkurat jeg som gjør alt jeg gjør med alle tjenestene deres, jeg vil ikke være innlogget på alt alltid. Og jeg synes Google maser vel mye, når jeg ikke er det.

Apple har også høye murer rundt sine tjenester. Det vil si, Google har ikke så høye murer, der er det mer at de bygger murer i et system vi kanskje ikke er klar over ennå. Hos Apple er man innenfor eller utenfor. Er man innenfor, blir man pent behandlet. Er man utenfor, kan man ha det så godt. Jeg liker ikke helt sånn Google prøver å lure oss innenfor, liksom uten at vi er klar over det.

For nettbrettet sin del får dette konsekvenser i en del spørsmål jeg ikke helt liker å svare på. Det er vanskelig å holde kontroll på alle innstillingene, og det er ikke alt man bevisst velger, man er i stand til å skjønne rekkevidden av.

Når dette er sagt, så er det jo slik med Apple, at murene er så høye at jeg knapt får til å legge til gamle mp3-filer jeg har. Der synes jeg Android er bedre, der alt man har på PC, bare er å laste rett inn på brettet. Apple liker ikke ting som ikke er handlet eller lastet ned gjennom dem.

Konklusjonen her blir 1 – 1. Google er for masete og uoversiktlige, Apple for lukkede. Begge er dog helt utmerkede systemer, milevis foran alle konkurrenter. Windows blir komiske i forhold. Og andre å snakke om, finnes vel knapt.

Tilbehør

Pakken er sparsomt utstyrt. Her er kun brettet og laderen. Jeg savner hodetelefoner. Det er noe som hører med. Hodetelefonene som fulgte telefonen er så gode at jeg ikke har sett noen grunn til å erstatte dem, og det er skuffende ikke tilsvarende er lagt ved brettet.

Utseende og fysiske egenskaper

Brettet er flott og innbydende, slik de alle er for tiden. Jeg har tidligere hatt en iPad-mini som nettbrett, den ser liten ut i forhold. Likevel er ikke Xperia-brettet større enn at det er lett å håndtere, lett å holde i hånden, og lett å skrive på og tusle med. Det er et pluss at den er vanntett, om du skal bruke den i badekaret, eller er lett utsatt for uhell. Prisen er at alle nødvendige utganger og innganger er dekket av plastkapsler, som kan være litt uhåndterlige å åpne, særlig i starten. Jeg tror ikke verken dette eller andre nettbrett er slik at du kjøper det for utseendes skyld.

Ytelse

Det var ytelsen som imponerte meg mest med Sony Xperia Z, telefonen. Den er rett og slett lynrask.

KONKLUSJON

Til drøye 4000 kroner er dette mye for pengene. Tenke seg til, det er ikke lenge siden man måtte ut med 10 000, for en standard bærbar. Og siden den tid har inflasjonen gått til vår fordel. Lønningene har økt, mens prisene på elektronikk har gått ned. Så jeg kunne ta meg råd til å kjøpe dette brettet også, selv om jeg hadde iPad mini fra før. Spørsmålet må bli om man skal velge brettet fra Sony, eller et annet med Android, eller om det fremdeles er iPad som bør gjelde. Det er kanskje også et spørsmål hvilken størrelse man skal lande på, stor eller liten.

Søndag morgen på balkongen

Det er søndag. Det er morgen. Min kone ligger i sengen. Jeg sitter på balkongen. Med meg har jeg mitt nettbrett og den store russisk-norske ordboken til Berkov. Det er den samme som kunnskapsforlagets blå kjøpt hjemme i Norge, men denne er kjøpt her i Kiev, på bokmarkedet i Petrovka, og ser litt annerledes ut.

Jeg pleier alltid lese en novelle av Tsjekhov før min kone våkner. Jeg skriver «novelle», men det er ikke alltid det er novelle. Det hender det er noen småstykker, en samling brev og telegram – korte, morsomme og oppdiktede – eller, som i dag, en liten side med en liste over et eller annet. Jeg har ikke lest den ennå. Det er den første teksten hans fra 1882, det året han runder 22 år. Tekstene fra 1880 og 1881 er jeg ferdig med. Store deler av livet mitt er jo russisk litteratur, hadde jeg ikke vært gift, hadde det tatt enda mer plass. Jeg synes det er spennende å se hvordan Tsjekhov utvikler seg fra ung og uferdig moroskribent til den mesteren han blir.

Det vil gå raskt å lese den ene siden. Min kone rekker ikke å våkne så fort. Hun elsker å sove, når hun har tid til det. Det har hun nå. For første gang på lenge føler hun ikke pliktene henge for tungt over henne, om enn hun har tatt frem boken med differensialligninger igjen, og allerede er i gang med bekymringene om det vil gå bra på ingeniørstudiet og om hun vil få seg jobb etterpå og om hun har valgt rett og gjort det bra nok, og alt som hører med. Alt.

På tableten har jeg hele samlingen til Dostojevskij, Tolstoj, Tsjekhov, Gogol og Turgenjev. Jeg vil aldri gå tom. Jeg har begynt på side 1 i Dostojevskij også, «Fattige folk», бедные люды. Den kan jeg enkelt fortsette med, når jeg har lest ferdig dagens Tsjekhov. På ferie er tableten uovertruffen. Tidligere måtte jeg ha med tykke bøker i sekken, og alltid gjøre et utvalg. Her er utvalget tilnærmet ubegrenset. Og jeg har alltid med meg alt sammen. Også nå, som jeg setter meg ut på balkongen, i Kievs lette sommervarme.

Når resten av familien våkner, pleier det alltid komme frokost ut her på balkongen. Den er en gammel russisk fyrste verdig. Kraftig, og ofte med en god flaske øl. Så er man veldig klar til å tilbringe resten av dagen.

Det er veldig gode dager å tilbringe.

Tablet Samsung P1000 Galaxy tab

Jeg gav meg selv i år en ekstra bursdagsgave. Åpningen av en ny litteraturblogg gjør at jeg må lese en del utenlandsk litteratur i original. Jeg gjorde det i julen, på min søsters MAC, på min egen bærbare og på mors stasjonære, men det kom stadig nærmere at jeg må ha meg et lesebrett. Og det har jeg nå kjøpt, og her er min brukeranmeldelese etter å ha hatt vidunderet i en uke.

Første konklusjon

For de som ikke vil lese hele anmeldelsen tar jeg konklusjonen først og sist. Den oppfyller hva den skal. Jeg har lagt inn et gammelt russisk sim-kort som for lengst er uttømt, så jeg ikke skal få ufrivillige telefonregninger, og det fungerer helt fint. Alt virker (utenom telefonbiten, selvsagt, da må jeg legge inn Sim-kort som virker). Tableten er så liten at den får greit plass i indrelommen. Dermed kan man lett ta den med seg uten at det ser ut som man bærer på noe. Den skrur seg på meget raskt, raskest av alle mine tekniske dingser, faktisk. Det vil si raskere enn min Nokia smarttelefon, og raskere enn min MP3-spiller. Det vil si at internett virkelig bare er et tastetrykk unna, og ikke et tastetrykk og opplastningstiden. Den går på WIFI som kobler seg på automatisk. Selve nettsurfingen går kanskje litt saktere enn på en vanlig PC, men ikke nevneverdig. Det fungerer helt fint. Det samme gjør alt annet den skal gjøre. Viktigst for meg var å lese bøker på den. Og lesbarheten er så god som den blir når man leser på skjerm. Man kan sette seg med denne i hånden, slappe av, og lese en bok. Jeg har brukt den hele uken, og ladet den opp først i går. Batterilevetiden er altså upåklagelig. Den gjør altså det jeg ønsker den skal gjøre, og den gjør det bra. Så anbefalingen må bli temmelig uforbeholden.

Dermed er det over til detaljene.

Batterilevetid

Dette er noe av det aller viktigste for tekniske dingser. Særlig når man er på reise er det stress å lade opp, og det gjelder om at det skal gå lengst mulig tid mellom hver gang. Det kan alltid bli bedre. Men som nevnt, jeg har brukt tableten ganske flittig gjennom uken, Jeg har surfet på nett, lest bøker og hørt på musikk og foredrag, og den har vart nesten hele uken (fra mandag til fredag). Ladingen går veldig elegant og greit. Det er samme ledning som man overfører data med, men den settes inn i et adapter, og i løpet av et par timer (det tok fredag ettermiddag) er telefonen (i bruksanvisningen blir den konsekvent kalt telefon) på ny fulladet.

Brukervennlighet

Det blir sagt bruken skal være intuitiv, en sannhet jeg mener skal ha visse modifikasjoner. Det er sikkert greit for de som er vant med touch telefon, men jeg måtte lese bruksanvisningen for eksempel for å finne ut hvordan jeg skulle låse den opp. Det var også et par andre ting jeg måtte finne ut av, før det nå sitter. Bruksanvisningen er liten og kompakt, den gikk greit for meg, men det aller greieste ville nok vært å hatt en sønn eller noe, som kunne vist finessene ordentlig. Når man først har kommet inn i det, er brukervennligheten på topp. Man trykker på hva man vil ha, og forstørrer og forminker med å klemme sammen og sprike med tommel og pekefinger. Folk flest vil raskt bli vant til dette, og det vil bli like naturlig som å flytte rundt på en datamus.

Anordningen kunne godt hatt en liten nødknapp å bruke om den skulle låse seg, som den en gang for meg gjorde. Det var midt i et spill, og lyden stod på høyt og ille, og skjermen lyste svart uten at jeg hadde noe å trykke på for å få alt av. I 10 minutter tenkte jeg at jeg måtte vente til at batteriet gikk ut, men jeg mistet selvsagt tålmodigheten i støyen, og trikset det av ved å koble til datamaskinen, og da jeg koblet fra igjen, løste det seg. Sånt skal selvsagt ikke skje, men jeg går ut fra at det var et engangstilfelle. Generelt fungerer tableten veldig bra, og det har ikke vært noen problemer utenom dette ene, den ene gangen.

E-bøker

Dette var den viktigste årsaken for meg til at jeg kjøpte tabletten. Det gleder meg at det fungerer helt fint. Her kan man ta med en veldig stor boksamling overalt hvor man ferdes, og på et øyeblikk laste ned mer et sted man har WIFI. På Gutenberg heter formatet EPUB, og man får med det en helt gratis Ebok for alle bøker utgitt for over 75 år siden i følge copyright bestemmelsene. Det vil si at om man er i stand til å lese i original, har man tilgang på det meste. Størrelsen på skjermen er omtrent som en liten pocketbok. De har laget det så finurlig at man blar i sidene som man blar i en vanlig bok også, så leseropplevelsen er bare et marginalt hakk verre enn om man leser ekte vare. Og man tjener altså at man har svært, svært, svært mye samlet ett sted, og det tar ingen plass. Man kan også lese PDF-filer, og med det få tilgang på enda flere filer og tekster. Ebøker fra Google eller såkalte Google books fungerer ikke fullt så godt. Selv om det er Google som har laget formatet android, så har de ikke laget det skikkelig til på gamle, scannede gratisbøker. De er klønete tilpasset skjermen, og går egentlig ikke an å lese behagelig. Her må Google skjerpe seg. Det er mye 1800-talls litteratur Google har scannet og som ikke finnes på Gutenberg, og som jeg mer enn gjerne vil ha tilgang på.

Når det gjelder aviser og tidsskrifter så har jeg ikke prøvd å lese det på tableten. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har papiraviser av avisene jeg vil ha. Og skulle jeg abonnere for aviser også på lesebrettet, ville jeg nok ikke nøye meg med norske. Jeg tror de norske avisene er for optimistiske for mulighetene nettbrettene gir for dem.

Film

Jeg er ikke noe filmmenneske, men skal jeg først se en film, ser jeg den godt på denne. Oppløsningen er svært god, det samme er lyden, og skjermen er såpass stor at man ikke føler at man sitter og ser på en fyrstikkeske. Det er en helt ypperlig reise-DVD, om man kan si det slik. I områder med Wifi er youtube et eget ikon, så man kommer dit på et øyeblikk, og kan se i et format som føles helt riktig for Youtube-filmer.

Finesser

Jeg har laget en egen kategori for finessene på tableten. Artig er at den selv orienterer seg om du holder den vannrett eller loddrett, men dette er nå blitt ganske vanlig standard og noe man nesten kan ta som en selvfølge. Funksjonen fungerer imidlertid bedre enn det gjør på Nokia-telefonen min, det går raskere, og er riktigere (Nokia tuller en del når den ligger på et bord, for eksempel). Jeg er også glad i velkomstskjermen, eller skrivebordet, om man vil. Der er det en meny, men man kan bla den til høyre, og få en såkalt «Daily briefing», med været i utvalgte byer, aksjekurser, nyheter og dagens gjøremål fra kalenderen. Artig og raskt og effektivt. Man har en rekke små, artige applikasjoner, og kan selvsagt laste ned enda flere. Jeg kommer ikke til å bruke så mange av dem, men har litt glede av «World clock» med klokkeslett og sollys rundt om i verden, og forskjellige små, applikasjoner til å organisere bøker, dokumenter og forskjellige slags filer på telefonen. Minneorganiseringen og settings er også raskt og greit å finne frem til. Man har god kontroll over hva som kjører og hvordan det kjører, og kan enkelt og greit stille alt inn som man selv vil ha det.

Fotoapparat

Det er et fotoapparat på den. Det virker både foran og bak, og det kan også ta film. Kvaliteten imponerer ingen, det er 3Mb som på en gammel mobiltelefon. Det viktigste er at kameralinsen foran gjør at man kan gjennomføre videosamtaler, og filme seg selv mens man bruker den. På sikt vil man temmelig garantert også bruke den til videosamtaler på Skype, selv om Skype ikke støtter dette ennå.

Internett

Internett fungerer som den mellomtingen mellom en PC og en mobiltelefon tableten er. Det er noen nettsider som oppfører seg som om man leser dem fra en mobiltelefon, men dette er noe disse nettsidene selv må rette opp.

Kalender

Jeg har min kalender og almanakk i hodet, og kommer aldri til å bli bruke den. Men den ser ypperlig fin ut, og synkroniserer seg med Googlekalenderen på nettet.

Kart

Min gamle Nokia smarttelefon hadde også kart, men det var tilboblet et eller annet, og jeg våget aldri å bruke det i frykt for å måtte betale penger for det. Her er det kart som i alle fall for Bergen har full GPS, jeg ser hvor jeg er og hvor jeg skal, gatenavn og navn på fjell og vann er lagt inn. Det er så bra som det blir. Størrelsen på skjermen gjør også at man får fullt utbytte av det. Dette er altså full GPS, bare som et ekstra pluss i tillegg til alt det andre.

Mail

På min smarttelefon fra Nokia (N82) brukte jeg aldri mailfunksjonen. Skjermen var for liten, og skrivesystemet gjorde at skrivingen tok for lang tid. Her på tableten er de problemene overvunnet. Jeg har foreløpig bare lagt inn Gmail-kontoen min der. Men det betyr altså at den er på konstant (så lenge jeg er i område med Wifi, det vil si hjemme), og jeg får med en gang beskjed når det er noe. Det fungerer. Tastaturet er også godt nok til at det lar seg gjøre å skrive mail.

Minne

Det er 16 Gb innebygget og mulig å innstallere mer. Som for batteritiden vil det alltid bli for lite. Så viktigere enn å få alle triksene enda bedre og få enda flere av dem, er det å få utvidet minnekapasiteten. Det blir aldri nok.

Musikk

16 Gb blir raskt fylt opp om man har mye musikk, og i tillegg – som jeg – foredrag og språkkurs. Men musikken som er på fungerer helt utmerket. Det er god lyd, og de medfølgende hodetelefonene stenger godt ute lyd fra trafikk og by, jeg hørte greit foredrag når jeg gikk gjennom Bergen by denne uken. Av alle musikkdingser jeg har og har hatt, er det denne som best organiserer alt jeg har, og som er lettest å finne frem i. Det eneste lille minus er at den er litt stor, så det tar litt tid å fikse den opp og ned av lommen for å skru den av og på. Med litt større minne kunne denne være full erstatning for MP3-spilleren.

Pris

Litt over 5000 betalte jeg da jeg bestilte den på nettet. Det er omtrent som en middels bærbar PC, og det er også det dette mest av alt er. Den er ikke i stand til å erstatte bruks PCen, men den kan kanskje erstatte reise PCen? Alt blir billigere her i verden, men jeg ville ikke være uten denne mens jeg ventet. Har man en grei jobb har man denne supersaken etter en ukes arbeid. Da har man ingenting å klage over.

Spill

Jeg spiller ikke, jeg er for gammel til sånt. Men for de som er opptatt av den slags, tror jeg ikke denne skal etterlate stort tilbake å ønske. Det følger så vidt jeg har fått med meg fire gratis spill, hvorav jeg har prøvd det ene, «Need for speed». Det var bilspill av en type som ikke fantes da jeg spilte bilspill. Man sitter i bilen, og styrer ved å vippe skjermen til høyre og venstre. Smart system. Gass trenger man ikke, man vil alltid trykke på gassen, og bremsen finnes på berøringsskjermen. Å vente på flyplasser vil aldri bli det samme for dem som liker spilling. For dem som er som jeg, finnes det andre applikasjoner på tableten å glede seg over. Man vil lett få tiden til å gå. Jeg må kanskje nevne at tableten krasjet da jeg spilte spillet. For meg var det et varsel om at jeg ikke skal spille mer, og det skal jeg heller ikke gjøre.

Tastatur

Jeg er en vandrende skribent, og har også ønsket meg en slags permanent, teknisk notatblokk å ha med meg overalt. Jeg vil gjerne ha noe å skrive på, når inspirasjonen kommer, hvor enn den måtte komme. Det er særlig på cafe på reise det er aktuelt. Denne dingsen er det nærmeste jeg kommer. Fullt tastatur dukker opp op berøringsskjermen, og selv om mine pølsefingre gjør sine feil og det ikke går like raskt og greit som på et vanlig tastatur, så går det raskt og greit nok. Det er også vanskelig å tenke seg en bedre løsning enn den de har.

Telefon

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke denne som telefon, og satte derfor inn et gammelt og utbrukt Sim-kort fra utlandet. Men jeg har tenkt å bestille et ekstra abonnement, jeg har et lite firma jeg kan ta det med, og så får jeg telefonfunksjonene i tillegg. Det viktigste er at man må ha et telefonnummer for å laste ned Skype på anordningen, og det gjør det alene verdt det, synes jeg. Så kan man snakke med familien fra en hvilken som helst fortauscafe med internettkobling. Full erstatning for den egentlige mobiltelefonen synes ikke jeg dette er. Til det er den for stor og uhåndterlig til det bruk, og jeg ville finne det temmelig pinlig å ta den opp blant folk for å begynne å snakke i den. Man må også bruke handsfree for telefonbruken, og siden jeg ikke har det permanent tilbkoblet, måtte jeg bruke tid på å finne det frem hver gang noen ringer. Så godt kjenner jeg meg selv, at det blir ikke. Men som reservetelefon er dette fin bonus. Og skulle man få lyst til å skrive en tekstmelding fra hvor man nå er, så går det raskere på denne enn på en vanlig telefon. De fleste operatører har også Simkort uten månedsavgift, så det vil ikke koste noe ekstra å innstallere det, så lenge det ikke blir brukt. Er man god og rik, kan man jo også bruke internettforbindelsen på Sim-kortet om man ikke er i en sone med Wifi.

Tilkoblinger

Samsung har fått ørlite grann kritikk for ikke å ha lagt inn USB på den. Det vil si, det er USB å koble til, men ikke inn. Man kan altså overføre data fra USB-porten på en vanlig datamaskin, det fungerer endatil svært bra, men man kan ikke sette en USB-penn rett inn i lesebrettet. For meg er ikke dette noe stort savn. De har løst det meget elegant, med få utganger, og et rent og pent utseende. Det er vel så viktig.

Samlet konklusjon

Samsung har samlet GPS, lesebrett, MP3-spiller, fotoapparat, telefon og PC inn i en dings stor nok at det er behagelig å bruke den, men liten nok til at den får plass i indrelommen. Den er et vidunder. Vurderer man å kjøpe den, skulle man ikke vurdere det lenger. Det er ikke godt å si hva den skulle ha, men som ikke er der. Denne oppfyller det den skal, og hva mer kan man da forlange? Jeg er etter en uke meget godt fornøyd, og er ikke i stand til å se hva nytt i fremtiden som vil komme som gjør at jeg vil ersatte denne. Den er ypperlig.