Go Gear – Muse, MP3-spiller fra Phillips

Jeg kjøpte før ferien en Phillips GoGear Muse MP3-spiller, og vil her skrive en kort post hvor fornøyd jeg er med den.

Phillips GoGear Muse Mp3

Menybildet på spilleren og størrelsen i håndflaten.

Dette er den tredje i rekken MP3-spillere jeg har hatt. Den første husker jeg ikke lenger merket på, en knøttliten sak på størrelse med en lillefinger og plass til 128 MB. Den ble etter hvert så dårlig at jeg gav den bort. Så kjøpte jeg en Creative Zen med ekstra øreplugger. Den var på størrelse med en håndflate, kunne spille både musikk og film, i tillegg til flere andre ting, og og hadde 30 Gb lagringsplass. Bortsett fra at den kanskje var litt tung, og begynte å oppføre seg litt merkelig mot slutten (etter noen år), var jeg godt fornøyd med den. Jeg ville ikke skiftet den ut, om jeg ikke hadde mistet den på flyet til København i vinterferien.

Bruksområdet mitt er å høre på foredrag og språkkurs når jeg reiser, springer eller er på vei noen steder. Det er viktig for meg med god lagringsplass så jeg får plass til mange forelesningsserier, og jeg vil ha god batterikapasitet, så jeg slipper å lade opp så ofte. Jeg vil også at den skal ta liten plass, slik at jeg ikke merker jeg har den med meg. Siden jeg ofte hører på foredragene i støyfylte omgivelser, er det bra om de ytre lydene blir dempet og lyden fra spilleren er så klar og tydelig at jeg hører den skikkelig. Andre egenskaper er ikke jeg så opptatt av.

Spilleren fra Phillips er litt mindre i overflaten enn den jeg hadde fra Creative, men har likevel større og bedre skjerm. Den er også mye tynnere og atskillig lettere, noe som er så positivt at jeg kunne ha skiftet ut hele den gamle spilleren, om det ikke var for at jeg allerede hadde mistet den. 30 Gb lagringsplass er mye, men ikke så mye at jeg lagre alt jeg ville der uten å tenke. Jeg skulle gjerne betalt noen hundrelapper ekstra for å komme opp i 100 Gb.

Jeg bestilte også denne gangen ekstra øreplugger fra Koss, men de som fulgte med er så gode at jeg har ikke engang pakket disse opp. Originalørepluggene isolerer lyden så godt at jeg kan gå på gaten midt i trafikken i Kiev, og høre helt utmerket og behagelig. Jeg har aldri opplevd noe lignende. En ulempe med den gode isoleringen, er at du ikke er snakkendes til. Du hører ingenting, selv på lav lyd.

Her ser dere meg med den i trafikken. Spilleren har mer lyd å gå på, jeg hører likevel godt.

Jeg har også eksperimentert litt med de andre mulighetene spillerne har. Foredragsserien jeg hører for tiden er om den amerikanske borgerkrig. Jeg har derfor lagt inn en dokumentarfilm om krigen og boken man nesten kan si var med på å utløse den, romanen Onkel Toms hytte. Dessverre tar ikke spilleren PDF-filer, det ville vært helt ypperlig å lese, og man kunne også fått med kart og bilder. I stedet må man lese som vanlig tekstfil. Det er naturligvis svært tungvint, og en mer komplisert roman enn Onkel Toms hytte ville ikke være så enkel å komme gjennom, men akkurat den boken går raskt å bla seg gjennom. Selve teksten på skjermen er behagelig å lese, men siden den er så liten, får man langt fra plass til en hel bokside, så det blir en del trykking for å komme seg fremover. Som et anslag kan man si det var hundre trykk for første kapittel. Kanskje er ikke akkurat romanlesning det spilleren er ment for, og man skal være bra interessert for å utnytte den slik. Men det er mulig, om enn PDF som sagt ville være bedre.

Slik ser den ut i øret, tett og godt.

Å se film var derimot en fornøyelse. Den lille skjermen er stor nok til å gi mening, og holdt normalt nær øynene glemmer man nesten etterhvert at man bare ser på noe som kunne vært håndflaten sin.Det største problemet med å se film på den er ikke kvaliteten, men lagringsplassen. Fylt opp med musikk, er det ikke mye igjen til film.

Spilleren kan også brukes til å se gjennom foto, men man skal vel være bra interessert for å legge bilder inn dit fra det digitale kameraet. Skjermen er litt større, og det man vel på sett og vis kan kalle «widescreen», ellers tror jeg dette er og vil være et minimalt bruksområde. Det samme gjelder muligheten for å ta opp lyd. De fleste mobiltelefoner har jo også denne egenskapen, nå, og morsomhetene med det har mistet litt av sin virkning. Jeg har ennå ikke prøvd hvordan det virker, og kommer kanskje aldri til å gjøre det.

Slik ser den ut i hånden, med informasjonen om hva som blir spilt.

Knappene på spilleren er intuitivt enkle, og fungerer fint til det spilleren er ment for, å høre på musikk og eventuelt se film. Skal man lese lengre tekster, måtte man nok hatt noen muligheter for å bla seg raskere fremover, legge inn bokmerker, og forskjellig annet. Skal man se på bilder, måtte man hatt en zoomfunksjon. Man kan spole i film og musikk, men det skulle gjerne gått raskere, og selvsagt vært mulig å trykke på pause og spole, slik at spolingen gikk uten lyd. Den trege spolingen er en mangel, særlig på lenger foredrag man har brutt midt i, og må finne seg frem igjen i. Spilleren kompenserer litt for dette ved at den selv er flink til å huske hvor den befinner seg i lydavspilling, filmavspilling og tekstlesning, men den klarer aldri å huske to av det samme hver gang. Så om jeg tar pause fra et foredrag for å høre litt musikk, må jeg etterpå til med spoleknappen. Onkel Toms hytte befinner seg imidlertid der jeg var.

Hovedinnvendingen min mot spilleren er batteriet. Det er ikke mer enn ganske bra. Spilleren har også i originalsettingen en merkelig slags form for «skjermsparer», eller hva det skal være. Det tapper batteriet. To ganger har jeg opplevd at et fulladet batteri har blitt mer enn halvvert, etter at jeg lot være å skru den av, og skjermsparingen eller hva det var, satte i gang. Ved det ene tilfellet var spilleren også varm, et sikkert tegn på at det blir sløst med energien. Det tar like lang tid å lade opp min Nokia N82 som denne spilleren, men da holder telefonen for meg normal 4-5 dager ved aktiv bruk, mens den nye spilleren må gi tapt etter toppen 3. At den blir ladet opp gjennom USB har både fordeler og ulemper, det er tungvint å måtte skru på datamaskinen hele tiden for å lade den opp, men selve laderen (som bare er en USB-ledning)  er lettere å ta med seg, og når computeren først er på, går ladingen effektivt og greit.

Spilleren har også radio, og kostet ca 1400 kroner hos Komplett.no da jeg kjøpte den. Jeg mener den er et godt kjøp.

Problemer med å innstallere Microsoft office 2007

Ja, folkens, da er det tid for en datapost igjen. Og den er for meg ikke av den positive sorten. Det begynte så fint, min arbeidsgiver har fått oppgradert til Office 2007 på arbeidsplassen, og vi har også lisens til å innstallere programmet på hjemmedatamaskinene våre, slik at vi kan ta med arbeidet hjem.

Så etter noen ukers venting, ble det nå min tur. Det skal sies at jeg var godt fornøyd med office 2003 også, og for egen del ikke hadde noe behov for oppgradering. Skjønt, det samme har jeg sagt like siden starten, jeg har vært fornøyd hver gang. Og det har også hver gang strengt tatt blitt litt bedre.

Men nå ville jeg altså ha den nyeste versjonen med alle triksene den måtte ha, og jeg satte ivrig i gang innstallering på både min gamle stasjonære PC og mitt nye bærbare vidunder. På den stasjonære tok det sin tid, og den ser ut til å gå enda litt saktere med den nye programvaren, men alt fungerer i alle fall. Programmet ble innstallert.

Det samme kan man ikke si om programmet på min bærbare PC. Midt under innstallasjonsprosessen stopper det, og gir meg feilmeldingen om at jeg mangler tilgang til en bestemt fil i en bestemt katalog programmet skriver til. Det er en midlertidig fil i en midlertidig katalog, så den eneste grunnen til at jeg mangler tilgang på den, er at jeg har problemer med rettighetene på min egen PC. På meg virker dette veldig rart.

Jeg forsøkte å høyreklikke setup, og innstallere som administrator – problemet ble det samme. Innstallasjonsprosessen ble avbrutt. På et forholdsvis stort vindu som popper opp, står det at dette er «Error 2203», og at jeg kan kontakte kundesenter for støtte. Feil 1310 er forresten også nevnt, feil i skriving til fil.

La det være sagt: Å kontakte kundesenter for støtte er ikke av det enkleste når det gjelder Microsoft. Feilmeldingen lar seg ikke engang kopiere, så man må skrive inn alle de tungvinte tegnene og merkelige ordene manuelt. De har ingen kundestøtte på mail.

Så jeg valgte den enklere løsningen med å søke på Google – Microsofts konkurent, vel og merke. Jeg søkte på varianter av ordene «innstallering Microsoft office 2007 Error 2203», og havnet på den måten inn på det jeg tror må være det beste jeg kan få av hjelp fra Microsoft selv, eller av andre, for den saks skyld. Og det var mildt sagt tungvint, vanskelig og til og med usikkert. Jeg regner meg selv som en moderat dyktig databruker, jeg er slett ingen nybegynner, men av meldinger som dette, vil jeg også melde pass. Jeg forsøkte for øvrig metoden som ble foreslått, uten hell.

Forslag som rundt på nettet blir satt frem til dem som har problemer med innstalleringen, er at hvis man feiler med en innstallering, så vil programmet tro at det allerede er innstallert, og nekte å la seg innstallere på ny. Innstalleringen ble først avbrutt på grunn av plassmangel, jeg hadde for øyeblikket ikke de over 17 gigabite ledig som trengtes. Ved neste forsøk ble jeg litt ivrig, og begynte innstalleringen før kopieringen til min eksterne harddisk for å rydde plass var helt ferdig. Det gikk da fryktelig sakte, og jeg avbrøt innstallasjonen selv. Jeg kan imidlertid vanskelig tenke meg at dette skal være årsaken til problemene.

I det hele tatt kan jeg vanskelig tenke meg årsaken til problemene. Det er å innstallere en lovlig kopi av Microsoft Office 2007 til en maskin med lovlig Microsoft Vista. Om det er på grunn av sikkerheten, eller om det er på grunn av frykt for piratkopiering jeg ikke får til å innstallere på PCen min er ikke akkurat det jeg er mest opptatt av. Jeg vil bare ha programmet innstallert, enkelt og greit, sånn som det var i gamle dager. Da kunne man stole på at om man hadde disken, så var det bare å sette den inn i maskinen, og så gikk det av seg selv.

Hvis noen der ute er eksperter og vet hva jeg skal gjøre, tar jeg gjerne i mot hjelp. Det vil til og med være kjærkomment.