Brev til meg selv

Jeg tok en gang og skrev et brev, og sendte det til meg selv. Ja, jeg vet det er uvanlig, jeg vet det er av den type ting normale folk ikke gjør, utenom for spøk og for å vise seg, for en liten munterhet i hverdagen. Jeg tenkte ikke nøyere gjennom hvilke motiver jeg hadde, jeg skrev brevet og sendte det. Dagen etter mottok jeg det, et brev! tenkte jeg da jeg så det i postkassen. Jeg løp inn, slengte brevet på bordet og fant frem støvsugeren. Etter å ha støvsugd åpnet jeg brevet, satte meg i sofaen, hendene ristet, jeg var så oppspilt, endelig hadde jeg fått et brev. Og nå skulle jeg lese det. Hei Eivind, begynte det vennskapelig, jeg tenkte jeg skulle skrive et brev til deg. Jeg satt nemlig og tenkte på hvordan du hadde det, og så kom jeg til den tanken at det er det kanskje ikke så mange som gjør. Det gjorde meg urolig. Det er derfor jeg skriver dette brevet. Jeg har så lyst til å si deg at du må holde ut, Eivind, ikke gi deg. Det finnes noen der ute som har troen på deg, som tror du kan og setter pris på alt du gjør. Denne personen er jeg. Jeg synes du er et makeløst menneske. Jeg tenker på deg hele tiden. Stå på, Eivind. Det var bare dette jeg ville si. Og for meg var dette så viktig å få sagt, at jeg satte meg ned og skrev et helt brev for å fortelle deg det.

ES2004

Tone Sivertsen – 30 år

Tone i Bergen Tone kjøper gave til Andreas og Sara

I dag blir min søster skikkelig gammel. Hun fyller 30 år, og er allerede halvveis til 60. Og hun som alltid pleide være yngst av oss alle, inntil Tonje ble født, da selvsagt, og som var mye yngre enn noen av oss, og som fortsatt er ung. Tone har en fortid som en god rebell. Hvis hun bare hadde vært politisk interessert, ville det sikkert blitt revolusjon her i landet. Men hun har i stedet forfulgt den myke siden av seg, og slått seg til ro med sin Torben og giftet seg med ham og rappet etternavnet hans. Så nå er det Tone Merete Sivertsen vi må skrive, i stedet for Tone Merete Salen som vi alltid har vært vant med.

I likhet med min andre søster, eller en av mine andre, jeg har så fryktelig mange at det er vanskelig å få til korte, greie setninger om dem. Jeg prøver på nytt: I likhet med Trude som er en annen søster jeg har, så smiler lykken til Tone for tiden. Hun skal akkurat nå i disse dager flytte inn i en ny leilighet på Ganddal, og å flytte fra Ålgård til Ganddal, kan bare vi som er vokst opp på Ganddal og ser på Ålgård som et sted vi kjører forbi når vi skal sørover, fullt ut forstå hvor godt egentlig er. Det er å flytte hjem – på utelukkende godt. Og de skal i tillegg bo i deres første helt nye leilighet, som de kan ha helt for selv. Der skal Tone og Torben bo sammen med barna sine, Andreas på nå må det vel bli snart 3 , nei 4 år, og Sara som da må bli litt over to. Du verden! Og så skal de få seg hund, en schæfer som skal hete Winny. 

De er aktive søstrene mine. De får seg barn, leilighet, hund og alt mulig, mens jeg stort sett reiser til Kiev.

Og så vil jeg avslutte med et dikt jeg skrev da jeg selv var 30 år, og altså var svært, svært gammel (Jeg er mye yngre nå, som bedre skribenter enn jeg har sagt!). Tross min høye alder og veldige erfaring på den tiden, skrev jeg ikke særlig mange dikt, og i hvert fall ikke mange bra. Så jeg lar god tematikk vike for god kvalitet, og poster det diktet som rett og slett var best. Så får min søster noe å bite i, hun skal jo bli lærer nå og går på lærerhøyskolen ved universitetet i Stavanger, eller hva det heter.

Plutselig

Fant jeg ut at jeg ikke lenger fantes

Jeg vet det høres merkelig ut

det høres ikke virkelig ut

det høres temmelig pussig ut

det er typisk sånn som jeg tenker ut

og sier at jeg har funnet ut

det tar seg ikke ut

sier du

til meg

jeg sier det jeg vil

sier jeg

som svar

til deg

og forresten så er jeg ikke til

sier jeg

til deg

og svarer du meg

så svarer du ingenting, du

sier jeg.

Og til slutt kan dere alle gjette hvem artisten er, som sa på engelsk jeg var så mye eldre da, jeg er yngre enn det nå.

Happy birthday to you! Happy birthday to you!

(Bloggen hennes finner dere her: http://familiensivertsen.blogspot.com/, eller på lenkene til venstre – den heter «Vår verden» og er en ordentlig familieblogg med mange bilder og mye kjærlighet!)