Sony Xperia vs Apple iPhone

Med sin iPhone redefinerte Apple hva en mobiltelefon skulle være. De var først ute, og laget smarttelefoner som simpelthen var mye, mye bedre enn de som allerede fantes. Etablerte merker, som Nokia og Ericsson, ble parkert. De har aldri kommet seg igjen. Ericsson er spist av Sony, Nokia samarbeider desperat med Windows for å redde både seg selv og Microsoft. Begge de tidligere gigantene er blitt de som løper etter de andre, og ikke de som løper først og bestemmer farten og retningen.

Apple har hatt nokså clean score med sine produktlanseringer på denne siden av 2000-tallet. Til å begynne med var det iPod, så kom iPhone, og til slutt iPad. Alt har redefinerte verden. Apple er i samme situasjon som Windows og Nokia var i for en stund siden, og kanskje vel så det, siden Apple en kort stund var det største private selskapet i verden målt etter markedsverdi. Dit kom aldri Microsoft, og Nokia var aldri i nærheten.

Apple har siden toppen tapt seg i markedsverdi. Spørsmålet er om dette er starten på en nedgang lik den til Windows og Nokia, om også Apple går i fellen og tro de vil forbli best, fordi de en gang har vært det.

Jeg kjøpte min iPhone 4S i fjor, og brukte den med stor glede hele året, helt til den ble vennskapet nå i påsken. Den var en telefon i en helt annen kategori enn min tidligere Nokia, enda den var en av toppmodellene, fra den gang Nokia fremdeles var på tronen. Men den kunne jo ikke egentlig surfe på nettet, den var håpløs å ta lengre notater eller skrive brev med, den kunne spille musikk og fotografere, men var elendig til å navigere og kunne ingenting jeg ikke hadde tenkt på. Med iPhone følte jeg at jeg kunne gjøre alt. Det var en verden som åpnet seg. Trening, kart, vær, spille sjakk, lese bøker, surfe ubesværet, den var akkurat den følgesvenn jeg hadde trengt på de tidligere reisene mine, fra den gang jeg var ugift og reiste alene på eventyr. Med den kunne jeg gå hvor som helst, med alt jeg trengte i lommen.

Når jeg nå skulle kjøpe ny, var jeg innstilt på å kjøpe en ny iPhone. Hvorfor velge noe annet når jeg var så fornøyd? Vel, det dukket opp et par argumenter, som jeg tidligere har skrevet om. Det viktigste var prisen, og det faktum at en del av konkurrentene rett og slett overgår Apple når det kommer til spesifikasjonene. Jeg betaler ikke mer for en telefon som er dårligere.

Kanskje vil den neste iPhone 5S som ventes til sommeren hamle opp det som nå er på markedet hos konkurrentene. Men jeg er ikke sikker. Det kan se ut som Apple vil at kundene skal holde seg til dem av gammel vane, akkurat sånn Windows og Nokia tidligere gjorde det. Kanskje er de i ferd med å bli for feite og bakoverlent, kanskje er de i ferd med å bli tatt igjen i kappløpet de selv var med å bestemme. Det vil i så fall kanskje være litt urettferdig, siden mye av det konkurrentene nå tjener penger på, er ideer nokså direkte kopiert i fra Apple. Sånn er det, innovative selskaper får følgere, og når forbrukeren er ute med lommeboken ønsker han og hun det produktet som er best, alt tatt i betraktning.

Så er Apple fremdeles best?

Jeg har sammenlignet min erfaring med Apple iPhone 4S og Sony Xperia S, med argumentene for og i mot begge.

*
iPhone

For
Det viktigste argumentet for Apple og iPhone, er at den er så enkel å bruke. Apple er kjent for brukervennlighet, der er de fremdeles best. Alt er fort gjort, og intuitivt. Uansett hvilke problemer man har rotet seg opp i, er det bare et enkelt tastetrykk på den eneste tasten tilgjengelig, hjem-tasten midt på, og så er man tilbake igjen i utgangsmenyen. For å fjerne program som kjører i bakgrunnen, er det to kjappe trykk på denne knappen. Hva ellers? Det er ingen andre knapper, og ikke noe annet Apple synes det er nødvendig vi skal gjøre. Med oppsettet av ikonene fant Apple den beste løsningen med en gang: alle ikoner stilt opp ved siden av hverandre. Man kan dra rundt på dem og flytte dem som man vil, legger man to oppå hverandre, blir det en katalog. Veldig enkelt, og veldig greit.

Også knappene på sidene til iPhone er fine og praktiske. Det går på et øyeblikk å skru lyden av og på, og man ser med en antydning oransj om lyden er av. Så enkelt, at det er rart ingen tenkte på det før. Å skru lyden opp og ned gjør man lett med store og tydelige knapper på siden, som man også veldig lett slokker telefonen på toppen. Alt er veldig enkelt, og veldig greit.

IPhone og iPad har også en del triks jeg savner hos konkurrentene. Den innebygde ordboken er herlig, og fungerer i ibooks og safari, og sikkert mer. Er det et ord man er i tvil om, trykker man fingeren mot det, og får opp en liten meny, der man blant annet kan få en ordforklaring. Foreløpig har jeg bare fått det til for engelsk. Sony Xperia får det ikke til for noe. Notatfunksjonen i iBooks er også gull verdt for meg som liker å ta notater til hva jeg leser. Det er diskret og elegant lagt opp, med mange muligheter, og ingen som er unyttige. For Sony Xperia må jeg laste ned app for i det hele tatt å kunne lese noe lengre, og funksjonaliteten til iPhone er den ikke nærheten av.

Det samme gjelder mange av de andre innebygde appene. En for en banker de tilsvarende hos Sony. Notatappen kan ta notater, fyldige sådanne, det er en digital notatblokk. Tilsvarende hos Sony er en digital PostIt-lapp. Den kanten rekke med triks, skifte farge og skrifttype, og annet tull, men man kan ikke skrive på den. Plassen blir brukt opp med en gang.

Værapp, aksjeapp, Podcast, alt er skikkelig gjort, praktisk og oversiktlig, og klart bedre enn hos Sony. Hvis Sony har disse appene i det hele tatt.

Mot
Apple er kjent for å være kompromissløse. Med det legger de listen høyt, man skal være godt fornøyd med alt annet, om man finner seg i alle begrensningene selskapet gir oss. Nå tenker jeg ikke på at det ikke er noen løse deler, man kan verken skifte batteri eller sette inn ekstra minne, om det gir en smidigare og billigere telefon må det være greit. Jeg skulle nettopp skifte batteri til min fire år gamle Nokia, den som nå er overtatt av min kone. Så gammelt batteri er ikke å oppdrive. Da hadde det kanskje vært like greit å montere batteriet fast.

Det er imidlertid en del andre ting der de godt kunne gjort det enklere for oss. Når man kobler telefonen til PC, får man bare tilgang til bildene på den. Hvis man vil laste over filmer eller musikk, kreves det styr og tilleggsprogram. Jeg fikk meg aldri til å laste ned og bruke dette programmet, med det resultat at jeg i praksis bare kunne spille av Podcast på telefonen (Heldigvis finnes det nok av Podcast der ute, og Apples podcast fungerer aldeles utmerket). Og selv nå, som jeg har lastet ned iTunes for å overføre musikken min og filmene mine til iPaden, så har jeg store problemer med å få det til, og har ennå ikke fått til filmer i det hele tatt. Appels løsninger er glimrende for alt man kjøper og laster ned hos dem, men det er tungvint og umulig med ting man har fra før og vil legge til.

Jeg irriterte meg også over iCloud og minne og alle de tingene der. Jeg ble aldri helt klok på hvordan det virket, og følte det ikke var jeg som hadde kontrollen over egne filer. 5 gigabyte lagringsplass i skyen er også altfor lite. Skal det være noe poeng i sånne skyer, må det være plass til alt der. Det hjelper ikke med automatisk synkronisering, når det er forskjellig med plass på de ulike enhetene. Skyen blir bare enda et lagringssted å holde styr på. Antagelig er det et triks de gjør for å få oss til å kjøpe ekstra lagringsplass, men med det ville vi fått utgifter til noe vi ikke skulle trenge. Det er jeg ikke villig til.

Når vi er inne på dette med penger, Apple er grådige. Det kan de være så lenge de er kulest i klassen, men det er en utnevnelse som pleier å være tidsbegrenset. Jeg er av dem som liker maksimalt med lagringsplass på enhetene mine, jeg vil ha mye å velge mellom, jeg liker ikke å slette ting jeg vil ha, fordi jeg trenger plassen. Hos Apple er det en svært stiv pris for å gå opp fra de 16 GB standard, til 64 GB maks. Det gjør iPhone 5 halvannet tusen kroner dyrere enn Sony Xperia Z. Det er den ikke verd.

Sony Xperia Z

For

Apple har et forsprang i programvare og er bedre i enkelhet. Ellers ligger fordelene hos Sony. Det betyr for eksempel bedre maskinvare. Dette er en svært kraftig telefon, med tekniske muligheter iPhone ikke kan måle seg med. Samme hvor god programvare de skulle få til å lage.

Det første som slår en, er hvor rask Sony Xperia er. iPhone er slett ingen treging, man har inntrykk av at appene starter straks man trykker på dem, og at det ikke er noen oppbremsing i navigeringen rundt omkring, fordi systemet trenger tid på å laste ned og behandle data. På Sony Xperia ser man hva fart virkelig er. Det er knallsterke prosessorer, når dataene er lastet ned, går behandlingen av dem på et øyeblikk. Det er Wow-opplevelsen, datatesterne snakker så veldig om.

Det neste er skjermen og størrelsen, utformingen. Apples iPhone 4 hadde allerede så høy oppløsning at det menneskelige øyet ikke er i stand til å skjelne at den er der. Pixlene er usynlige. Det viser seg likevel at det er et poeng med litt til. Denne skjermen er full HD, det dansende mønsteret av farger når telefonen skrur seg på, viser hva det betyr. Man har sett lignende mange ganger før, men dette er flortynt. Man sitter igjen med et inntrykk av at dette ikke er mulig med en vanlig skjerm. De som liker det vakkert, får sitt.

At telefonen er litt større gjør den også akkurat litt lettere å lese på. Det gjelder særlig for lengre tekster. Apple kompenserer litt med sin utmerkede lesefunksjon (synd ikke konkurrentene kan stjele ideen, uten at det blir litt for tydelig det er tyveri), men den større Sony er likevel å foretrekke om man har tenkt å bruke telefonen til å lese på.

Sony Xperia er en halvannet år nyere telefon, og det merkes veldig godt. Den kan nok også hamle opp med iPhone 5, som ikke er så mye mer enn en litt bedre iPhone. I Sony Xperia blir man overveldet av mulighetene. Fotoapparatet har flere funksjoner, og tar bedre bilder. Musikkspilleren er utmerket, og diskriminerer ikke filer man har skaffet seg andre steder enn gjennom dens eget selskap. Man har et utall innstillinger å velge mellom, mange av dem artige, og noen også nyttige. Den tåler vann, noe jeg håper jeg ikke får bruk for å finne ut stemmer, og den har USB-utgang.

Jeg sitter med en følelse av at den egentlige motstanderen akkurat nå ikke er Apple, men Samsung. Samsung Galaxy har jeg ikke prøvd selv, men den skal ha mye krutt og muligheter skal den hamle opp med Sonys Xperia. Dette er telefon i elitedivisjonen.

Mot

Sony Xperia kan mange fine triks, den ser flott ut og er superrask. Men når alt kommer til alt er det viktigste med slike tekniske duppeditter at de virker enkelt og greit når man har bruk for dem. Man skal ikke behøve å tenke så mye, det er kjekkest når alt går av seg selv. Foreløpig har jeg bare hatt telefonen en snau uke, så jeg har kanskje bare ikke blitt vant med den. Likevel er det ikke akkurat følelsen av at det bare er å slå den på, og så går alt av seg selv jeg sitter med. Batteriet tømtes til å begynne med etter et døgns bruk, men har bedret seg etter de første nedlastningene er blitt gjort, og systemet har kommet ordentlig i gang. Batteriet er litt dårligere enn hos Apple, men så har det også mye mer å gjøre, med kraftigere prosessor og større skjerm.

Det kan også kanskje holdes mot telefonen at fabrikkinnstillingene var litt underlige. Strømsparerinnstillingene er for eksempel ikke på, ringelyden er satt til null, og det var også et par andre ting det tok litt tid å få satt på plass.

Det er ennå ingen selvfølge at telefonen kobler til nettverk jeg allerede har vært på, rett som det er finner jeg WiFi av, uten at det er jeg som har gjort det. En morgen var hele telefonen død, jeg måtte restarte den, noe som ikke hendte en eneste gang med iPhone. Musikkspilleren har bra lyd, men hva hjelper det, når jeg på en løpetid på 25 minutter med mobilen i lommen på treningsjakken 5 ganger opplevde at avspillingen stanset. Var det fordi telefonen ristet, eller hva? Uansett skjedde dette aldri med iPhone (der var det et annet problem jeg sjelden opplevde, når jeg brukte de originale øretelefonene, hendte det at lyden av seg selv skrudde seg ned til null, veldig rart). Jeg har også opplevd litt mer problemer med GPSen, uten at jeg skal si det skyldes telefonen, eller applikasjonen.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Sony Xperia er den beste telefonen. Når den også er billigere, skulle valget være enkelt. Apple har imidlertid fremdeles kanskje det beste konseptet. Det er lurt å gjøre det enkelt, og ha at alt fungerer som viktigste prioritet. Men akkurat nå kan det litt for mye se ut til at de lever på tidligere prestasjoner. De oppfører seg som de fremdeles er best, mens de egentlig er i ferd med å bare bli dyrest.

 

Nokia N82

Dette er en av de poster jeg skriver og legger ut, og siden pusser opp og pynter på etter hvert som jeg får tid. 15. mai fikk jeg min nye mobiltelefon i posten, bestilt fra www.CDon.com, det vil si at jeg har hatt den i snart to måneder, og blitt godt kjent med den. Jeg skrev om mottakelsen av telefonen her.

Mitt ønske med telefonen var ved siden av å ha en vanlig telefon, selvsagt, å ha et kamera av god kvalitet jeg alltid hadde med meg, og en musikkavspiller jeg hadde tilgjengelig når jeg ikke har min vanlige Mp3-spiller tilgjengelig. At den bruker WiFi er en god bonus, alltid praktisk å sjekke internett gratis når man er ute på reise, og ikke drasser med PCen.

Jeg er ikke interessert i å laste ned alle mulige slags tilleggsprogram, og i alle fall ikke betale for dem. Men jeg kjøpte et ekstra minnekort. Jeg tenkte at om jeg hadde musikk, ville det være praktisk å bytte litt.

Batteri

Batterilevetiden er førsteklasses. Når jeg husker å skru av bluetooth og WiFi, så varer den et par dager, selv med god bruk av både kamera og musikkavspilling. Snakking i telefonen og radio går også fint, batteriet holder. Og kanskje enda mer overraskende, når batteriet skal lades opp igjen, er det gjort på et par timer. Da er det fulladet. Jeg trodde ikke engang det var mulig for et batteri å lades så fort, og vare så lenge.

Display

Nokia har prioritert riktig ved å gjøre skjermen så stor som mulig, og heller gjøre tastene mindre. Alt som vises på skjermen er naturligvis glassklart, og lett synlig også i sterkt sollys. En finesse jeg setter stor pris på, er at skjermen selv holder styr på om mobilen er holdt vannrett eller loddrett. Det er greit når man tar bilder, for eksempel, i stedet for å styre med å vende bildene 90 grader, vender man heller telefonen 90 grader, og får bildene som de skal være. Ser man youtube på internett, kan man legge telefonen ned og få den reneste lille widescreen.

GPS

Jeg er gjerrig, og har ikke lyst til å laste ned så mye ekstrautstyr, så min bruk av GPS vil være sparsom. Jeg har prøvd meg litt hjemme i leiligheten min, og se hvor i verden jeg kan finne frem hen, men det er ikke altfor mange byer som er lagt inn nøyaktig. For meg vil GPS være et leketøy jeg neppe kommer til å bruke noe særlig.

Kamera

Det er et 5Mb kamera, som nå er utstyrt med ordentlig blitz. Det er altså et litt bedre kamera enn Nokia N95, som er det store, berømte mobilkameraet fra Nokia.

Kameraet fungerer helt utmerket, både ute og inne. Jeg har allerede postet flere bilder her på bloggen tatt med dette kameraet, og jeg har merket at jeg rett og slett ikke gidder å ta med mitt vanlige kamera – et FujiFinepix100 – når jeg skal ut et sted og fotografere. Verken under bryllupet i Trondheim eller min forrige reise til Kiev tok jeg omtrent bilder med fotoapparatet.

Jeg skal legge ut noen bilder her med tiden, for å vise kvaliteten.

Det er bare et problem for oss som er vant med vanlige digitalkamera, og ikke har større ambisjoner enn å ta raske, greie bilder. Kameraet er tregt på avtrekkeren, og trenger tid på å gjøre seg klart når du åpner blenderen for å ta bilde, om motivet er flyktig vil det forsvinne for deg. Det trenger også betydelig tid mellom hvert bilde. På digitalkameraet kan jeg knipse i vei når motivet nærmer seg, og etterpå plukke ut det bildet som er best. Med mobilkameraet må jeg heller vente til motivet er i den posisjonen jeg liker best, og ta det bildet det må bli. Hastigheten etterlater litt tilbake å ønske.

Et eksempel på bilde tatt med Nokia N82

Mp3

Man legger lett inn musikkfilene med bluetooth eller den medfølgende ledningen, og man kan fylle godt opp allerede på telefonens innebygde minnekort. Det tar to tastetrykk å komme seg inn til musikkmenyen, og ytterligere et par for å starte avspillingen av det albumet man ønsker å gjøre. Når det er gjort, er lyden grom og fin, enten man hører i de medfølgende øreproppene, eller lar musikken komme ut av høytalerne på telefonen. Det siste skulle ikke for ofte være nødvendig.

Når musikken spiller, kan man lett gå ut av musikkmenyen igjen, og gjøre andre ting. Musikken holder seg i bakgrunnen. Jeg har eksperimentert både med å ta bilder og å surfe på nettet mens musikken har holdt på, og det gir ingen problemer. Det er bare akkurat i det man tar bilde at musikken stopper opp et øyeblikk, før den fortsetter.

Som avlastning for MP3-spilleren min er jeg helt fornøyd.

Radio

Radioen er ypperlig, og faktisk mye bedre enn den jeg har hatt på noen av MP3-spillerne mine, eller noen bærbar lommeradio i det hele tatt. Den har automatisk søk, finner radiostasjonene i løpet av sekunder, og serverer klokkeklar lyd. Hva mer kan man ønske?

Utseende og størrelse

Jeg betalte 200 kroner ekstra for å få en svart telefon. Den er litt stor og tung, men ikke verre enn at den får plass i bukselommen, og da er det greit for meg. Den må også være litt stor for å få ordentlig display, til å vise bilder og å surfe på internettet. 

Tastene

Telefonen har av andre fått kritikk for å ha for små taster. Alle tastene er plassert innenfor et areal på omlag 6 kvadratcentimeter, det er ikke mye, og mine pølsefingre kommer av og til borti andre taster enn de skal, når jeg skriver. Men noe stort problem er ikke dette. Hvis jeg virkelig skulle skrive mye, og benytte meg av de fine notatsystemene og skrive email fra telefonen, så ville jeg nok savne et ordentlig tastatur. Skriving med mobilordbok som finner riktig ord er ikke den raskeste for meg, og når man først investerer i en fin telefon, kunne man kanskje ønske et slikt uttrekkbart tastatur, eller berøringsskjerm, eller begge deler. Til vanlige tekstmeldinger og innskriving av nettadresser er ikke tastene noe problem i det hele tatt.

 WiFi

Denne er selvfølgelig artig å ha på mobiltelefonen. Det fungerer som ingenting, like lett som med bærbar datamaskin, man skrur på søkeren og får opp trådløse nettverk tilgjengelige. Man får til og med beskjed over hvilke som har sikkerhetsnøkkel, det gir så vidt jeg vet ikke min bærbare PC. Denne lurer meg imidlertid av og til på flyplasser og slikt noe, da man etterpå uansett må skrive inn en kode for å bruke nettkoblingen til å surfe på internett. Men når man er koblet opp, fungerer det helt fint, og jeg hadde det for eksempel gøy med å korte ventetiden på Sandefjord flyplass, med å se filmer på youtube.

Min test av Hewlett-Packard (HP pavilion tx2010)

Før sommeren kjøpte jeg en bærbar datamaskin fra Hewlett-Packard. Modellen var HP pavilion tx2010, og jeg kjøpte den gjennom nettbutikken komplett. Jeg gjorde selvsagt noen forundersøkelser før jeg bestemte meg hvor hvilken maskin jeg ville kjøpe. Jeg ønsket en maskin som først og fremst var liten og lett, slik at jeg enkelt skulle kunne ta den med på reise. Og så ønsket jeg at den ikke skulle være så dyr, men allikevel slik at den hadde god ytelse og fungerte godt. Jeg ville heller betale litt ekstra, enn å irritere meg resten av brukstiden over at maskinen var litt for dårlig og litt for treg. Derfor endte jeg på tx2010 i stedet for tx2020 for eksempel.

Nå har jeg hatt maskinen noen måneder og har fått testet den ordentlig selv. Jeg har kommet til at det er et problem at alle produkttester på forskjellige nettsteder og tidskrifter er for avhengig at anmeldelsen skal komme raskt ut, gjerne så snart produktet er lansert, slik at det ikke blir ordentlig tid til å fylle den ordentlig opp med nye applikasjoner og program, og teste den ut når den får kjørt seg litt. Det er jo vanligvis ikke når maskinen er ny, det er størst problemer med den. Brukerkommentarer av folk som har kjøpt produktet og fått brukt det litt, er som regel korte og ufullstendiger, og man kan ikke alltid vite om det er produktet eller brukeren som er dårlig.

Da jeg fikk maskinen var jeg veldig fornøyd med den. Jeg tenkte dette med touchscreen helst var for moro skyld, og at jeg neppe ville få bruk for datapennen, men dette synes jeg har vært ordentlig artig og også nokså nyttig. Jeg er glad for at jeg har det. Haken er at skjermen blir vanskelig å se i sollys, belegget som gjør touch-prinsippet mulig, gjør det også umulig å se skjermen når man for eksempel vil sitte utendørs å jobbe. Med mysing og blingsing ser man sånn noenlunde, og touch-prinsippet gjør at man bare kan pekke der man vil ha kursoren, dog hadde det da vært bedre å ha hatt en standard skjerm der man kunne sett musepekeren.

Utenørs blir skjermen vanskelig å se på HP PC med touchpad. Her min avdøde far og jeg ved en pub i Torrevieja, Spania.

PC-en er også herlig liten og lett. Dette er midt i blinken. Den får plass i en hvilken som helst sekk, og man merker knaptt at man har den med seg. Man fikser den frem på et blunk, og trenger ikke store plassen rundt seg for å arbeide med den. Som reisemaskin er den optimal, synes jeg. Hadde den vært mindre, ville det blitt vanskeligere å se skjermen og man ville fått plass til mindre på den. Skjermen er omtrent akkurat like stor som et A4-ark. Dette er også bra med det lille trikset maskinen har, med at man kan slå skjermen ned over tastaturet og skrive på den med datapennen. Da er det akkurat så man skriver på et vanlig papirark, bare at det aldri går tomt. Dette er supert.

Det trådløse nettverket har stort sett fungert godt. Den har koblet seg opp automatisk der det har vært, men av og til har den nektet meg det på grunn av sikkerhetshensyn. Det irriterer meg, men jeg tror det skyldes mer programvaren, enn maskinen.

Ved siden av dette lille trikset har maskinen mengder av små andre triks også. Mange av dem hører nok riktignok til Windows vista, og det har jeg ikke testet på andre maskiner. Dette er også kanskje noe av årsaken til noen av problemene jeg har hatt med maskinen også.

i sommer var ytelsen meget god. Datamaskinen kom raskt i gang, og man kunne sette den i dvalemodus eller ventemodus og starte økten igjen på et blunk. Etter sommeren har jeg imidlertid fylt den litt opp med nye programmet og applikasjoner. Det er ikke store greiene, litt kodekser og program for å se filmer og høre musikk, litt automatiske oppdateringer fra windows, og andre gratisprogram. Etter hvert begynte maskinen med det å bli merkbart tregere, og jeg måtte virkelig vente fra jeg skrudde den på til den var klar til bruk. Dette liker jeg ikke. Men jeg vet ikke hva som egentlig skyldes maskinen, og hva som skyldes programmene på den.

HP pavilion tx2010 får lett plass på et lite pub-bord med mat. Her fra en pub i Jekaterinburg, Russland.

Jeg bestemte meg i hvert fall for å forsøke å gjøre noe med problemet. Windows vista har mye finurlig, men sikkerheten i den er en direkte hodepine for meg. Jeg måtte gi bekreftelse for å starte mine egne programmer, og for å få frem dette bekreftelsesspørsmålet gikk det gjerne et minutt hver gang, og for å laste opp bilder måtte jeg bekrefte at jeg virkelig ville åpne hver eneste katalog på vei fra rotkatalogen til stedet bildet lå. Å få bort all denne tidkrevende sikkerheten er ikke bare lett. Jeg lastet også ned Ccleaner, som er et program jeg er godt fornøyd med på den stasjonære PC-en jeg har. Med den så jeg at det er svært mange programmer som starter automatisk ved oppstart, langt flere enn jeg har kontroll over. Sånt liker jeg ikke.

jeg fjernet derfor en del av dem. Og har nå fått problemet at windows ikke klarer å ha åpent mer enn fire explorer-vinduer, når jeg da lukker det ene, krasjer programmet. Dog kan jeg ha så mange faner jeg vil, og jeg kan også la være å trykke «ok» for omstart av explorer når det krasjer, og arbeide videre som vanlig med de vinduene som ikke har krasjet. Et av oppstartsprogrammene jeg fjernet, var sikkert en automatisk oppdatering for slike problem. Det er irriterende, og jeg skal få gjort noe med det. Til gjengjeld går maskinen raskere igjen nå.

Problemene jeg har hatt med maskinen er ikke så store at jeg vil anbefale en annen bærbar PC. Den er meget bra, og det er veldig kjekt vi får så god PC for så lite penger nå for tiden. Jeg mener programmene kanskje ikke helt henger med i svingene, og presser ytelsen mye mer enn nødvendig og skal holde styr på litt for mye på en gang. Litt enklere og mer stabilt hadde vært mye bedre. Og datasikkerheten har gått helt over styr, slik sikkerheten med det meste har gjort det for tiden. Det gjelder nok ikke bare denne PCen her, skjønt, jeg har hatt litt mer problemer med den, enn jeg har hatt på den stasjonære.

Til gjengjeld har den bærbare overtatt for den stasjonære også som bruks PC. Så god er den.