Eksamen for meg og norsktest for Olia

I dag var det stor aktivitetsdag for familien Salen i Bergen. Jeg skulle ha min siste eksamen, den femte i rekken, og den enkleste å gjennomføre med det kjedeligste pensum. Det var muntlig eksamen i fysikk, i et spesialopprettet fag for oss som etterutdanner oss, hvor pensum var om noe sånt som naturvitenskapens metoder både med hensyn til forskningen og undervisningen, hvorav det siste kommer farlig nær pedagogikken for min del. I stedet for å lese alt for nøye på pensumtekstene, konsentrerte jeg meg om fysikkens historie og de store fysikerne. Det betalte seg. Jeg hadde lånt en bok på universitetsbiblioteket, Great physicsts: The life and times of leading physicists from Gallileo to Hawking, og med den som utgangspunkt og vårt alles internett som fordypningskilde var jeg godt skodd da jeg ble bedt om å hente frem på fysiske oppdagelser som har blitt hindret av forhold som vitenskaplig sett ikke skulle være der. Ledd i forberedelsen – så intenst at jeg bare med fem minutters margin rakk selve eksamen – var å skrive en lektorpost om den jødiske fysikeren Lise Meitner. Det er en historie som godt kan bli spredd.

Vi skulle bare få godkjent eller ikke godtkjent, så det var ikke noe spørsmål med det. Etterpå var jeg så fri som jeg ikke har vært på månedsvis. Ingen eksamer i sikte, ikke noe stress, bare det vanlige arbeidet hvor det er litt å ta igjen, men hvor det vil bli gjort uten å koste for mye verken av krefter eller bekymringer. Når jeg kommer hjem fra jobb kan jeg nå gjøre absolutt hva jeg vil, helt som jeg vil, og ingenting er det som jeg må gjøre eller strengt tatt burde gjøre, mer enn det jeg bestemmer meg for at jeg burde.

Samtidig hadde Olia norsktesten sin på Nygård skole. Etter hva jeg forstår, er dette den høyeste testen som alle innvandrere  må igjennom, og den siste testen før Bergenstesten. Olia bør klare denne testen ganske greit, siden det er Bergenstesten som er målet for henne, og hun strengt tatt har vært kvalifisert for å prøve seg på den en stund. Jeg er likevel alltid litt nervøs. for hun er snar til å slippe løs sin «russisk svart humor» og sitt russiske temperament. Hun har sterke meninger, og er ikke alltid så villig til å gi slipp på dem som man skulle tro alle innvandrere er i følge integreringsdebattene. Men dette var en språktest, og den skal nok gå greit. Resultatet kommer om to uker for den muntlige delen, fire uker for den skriftlige. Da er vi for lengst i Ukraina.

Og frem til da har vi så å si ferie…

Olia er innkalt til Bergenstesten

I helgen fikk Olia innkallingspapirene til Bergenstesten som skal bli holdt 24. april. Dette er siste sjanse for å klare testen om hun vil studere fra høsten av, som hun vil. Klarer hun ikke testen, må hun nok regne med at studieplanene blir utsatt med et helt år, men vi skal selvsagt eventuelt undersøke om det er en mulighet å begynne fra januar av i 2011. Vi må i det hele tatt legge planene på ny om testen ikke blir bestått, noe det er en reell sjanse for at den ikke blir. Det er en krevende test, og det er høyst unormalt at noen klarer den etter bare å ha bodd i Norge noen måneder, slik Olia har. Hun er et språktalent jeg ikke kan annet enn beundre, men her blir selv hennes evner alvorlig utfordret.

Påmeldingen til testen gjøres gjennom folkeuniversitetes nettsider. Jeg har skrevet om fremgangsmåten i en tidligere bloggpost. Det koster 1500 kroner, og pengene blir ikke refundert hvis man trekker seg fra testen eller ikke klarer den. Det er tydelig de vil ha folk fra å prøve seg uten å være kvalifisert.

I følge innkallingspapirene består testen av fem deler, og man må ha bestått alle fem for å få bestått testen. Hvis man ikke består, vil man få informasjon om hvilke deler man strøk på. Det er også mulig å få «godt bestått» eller «bestått med godt resultat», eller noe sånt, altså litt bedre enn bare bestått. For de fleste vil nok imidlertid beståt med beste resultat ha liten verdi. Så lenge man bor i landet, vil språket bli bedre med tiden uansett, og så lenge universiteter og høyskoler bare krever bestått, skulle saken være grei. Olias mål er i alle fall bestått.

Ellers er det verdt å merke seg at dette er en test der det ikke er lov til å bruke hjelpemidler. Det står jo litt i kontrast til utviklingen i norsk skole, og også etter hvert høyskoler og universiteter, der stadig flere hjelpemidler blir tillatt. Det er godt at man i alle fall noen steder ser at skal man kunne en ting, så må man kunne det også uten å måtte slå opp i oppslagsverk. Mesteparten av livet må man klare seg uten ordbok, så det er etter min mening bare rett og rimelig ordboken må ligge på denne testen også. Hadde det bare vært like strengt på skolen, og ved universitetene. Det kan jo ellers se ut som om man vil la nordmenn komme lettere til det.

Reglene på testen ser også ut til å være strengere enn ved norske eksamener. Her er alle samlet i samme lokalet, og det blir presisert at man ikke har lov til å gå ut, og om man allikevel må, skal man ha følge av en vakt. Strengt tatt kan mye foregå på toalettene ved eksamener i skole- og universitetssystemet. For å sjekke at våre innvandrere kan norsk blir det testet skikkelig, og det er bra. Man er etter min mening litt for opptatt med å kamfulere kunnskap i Norge. Slik Bergenstesten ser ut til å være, er man der fortsatt opptatt av å avdekke den. Det er klart man gjør innvandrere en bjørnetjeneste om man sender den inn i et utdanningsløp de ennå ikke har forutsetninger for å klare. Måtte bare vanlige nordmenn også få en litt sterkere garanti mot denne ufrivillige tjenesten.

Men dette skulle altså handle om Olia og hennes innkalling. Jeg har allerede sagt at jeg følger henne til lokalet, realfagsbygget i Bergen, lørdag morgen den 24. april. Det er en viktig dag, og ingenting skal overlates til tilfeldighetene. Vi skal gi den vårt beste forsøk.

Etterpå må vi vente 6 uker på resultatet. Det er lenge, og vi hadde nok satt pris på om det gikk litt raskere, slik at det ble lettere for oss å planlegge sommeren og fremtiden vår. Ett år fra eller til er jo ikke helt ubetydelig, i denne fasen av livet, og når det kommer til år med utdannelse og år med arbeid i yrket man har utdannet for. Olia er fortsatt ung, så vi skal nok klare oss, men de vil gi oss en spennende mai, om testen går slik at det kan se ut for Olia som om det er en sjanse for at hun har bestått.

Upålitelige tester av bærbar PC

Hver gang jeg skal kjøpe noe nytt teknisk utstyr surfer jeg alltid gjennom noen utvalgte tester på forskjellige nettsider først. Metoden er enkel, jeg skriver inn «Test bærbar PC» eller «Test speilreflekskamera» på Google, og får opp en rekke med tester. Det har slått meg at noen av disse testene er nødt til å være litt sammenraskede. Produsentene skjønner at det er viktig å gjøre det bra i dem, og sidene som presenterer dem vet at de blir godt besøkt, så det er bare å ha mange av dem. For eksempel for datamaskiner er ikke det viktigste hvordan den klarer seg den første måneden. Det viktigste er at det ikke blir noe krøll med den når man har hatt den en stund, at den ikke blir treg og overbelastet, at batteriet ikke blir altfor utslitt, og at man unngår det blir feil på den. Testene varer ikke lenge nok til å få med seg dette.

Har man noenlunde peiling ser man lett selv ut i fra spesifikasjonene hvilken maskin som er best til behovet man har. Mye minne er alltid bra, god lagringsplass er alltid en fordel, og så er det jo litt artig med forskjellig slags bluetooth, åpning for minnekort og litt sånn forskjellig. Man kan gå ut i fra at alt virker, og da er det egentlig ikke så mye mer å teste.

Likevel blir det altså testet, og det flittig. Og de som er mest interesserte, er også de som sikkert leser testene flittigst. Så det er viktig å klare det bra. Og dermed er det åpnet for uærlig spill. Dette er en test foretatt av DinSide nå i høst. Konkurransen gikk på å sette sammen den beste bærbare PC til under 10 000 kroner. En PC fra netshop vant. Problemet er bare at denne maskinen nå koster kroner 10 995, altså 1000 kroner mer enn minimumsprisen. Netshop er ikke engang snauere enn at de reklamerer for at de har vunnet.

Sjekker man de andre PCene i konkurransen, ser man at også noen av de andre har skrudd opp prisen etter at prisen er gjennomført. Her er for eksempel maskinen til Komplett. Testene er altså ikke til å stole på.Det er ganske synd når forbrukerne skal stole på at testene er ordentlig gjort. Skal man være nødt til å sjekke at det produktet man kjøper virkelig er det som har vunnet testen, og at det koster det samme?

Jeg har kontaktet både Netshop, DinSide og forbrukerombudet for å gjøre oppmerksom på problemet. Jeg vil poste i kommentarfeltet når jeg får svar.