Oppskrifter turmat

Knapt ankommet fra turen legger jeg ut oppskriftene til maten vi spiste (eller en kladd til disse oppskriftene)

Frokost

Egg og bacon

Egg

Bacon

Brød fra baker

Smør

Salt og pepper

Stek opp skikkelig mye bacon. Et godt utganspunkt er at stekepannen skal ikke være synlig under baconet. Når baconet er ferdigstekt, fjernes det fra pannen, og to egg knuses oppi. I mens disse stekes, skjæres opp to tjukke skiver som blir påført et kraftig lag smør, og etterpå bacon. Speilegget kommer på toppen, og gjerne litt ekstra bacon oppå der igjen. Til slutt dysses over litt salt og pepper.

Det er kanskje mulig å skimte pannen der, men det er utsiden av den. Slik skal det se ut når man lager bacon på tur.

Kaffe

Fjellvann

Kaffe

Fyll kannen med friskt fjellvann ikke lenger enn tre meter unna, og gjerne slik at man hører lyden av det. Kok dette opp på et kokeapparat. Hell oppi kaffe til det i alle fall ikke er for lite. Rør om, og la kaffen stå og trekke til du ikke holder ut å vente lenger. Drikk deg til himmels.

Brødskiver

Brød fra baker

Bringebær- og jordbærsyltetøy

Vossafår

Tubeost (skinke)

Smør

Skjær opp skiver i passe tykkelse, det vil si svært tjukt. Hvis god tid, smør på et godt lag smør, og deretter jordbærsyltetøy og bringebærsyltetøy etter behag, og gjerne vekselsvis. Hvis dårlig tid, velg ett av to, enten legg på et par skiver vossafår, eller tegn en N med smøreosten. Spis.

Lunsj

Rømmegrøt

Pose med rømmegrøt

Boks med setterrømme

1/2 liter fjellvann

Kanel og sukker (i blanding)

Fyll en halvlitersflaske med friskt fjellvann. Hell pulveret fra rømmegrøtposen i kokekaret. Hell så over vannet, og rør ut klumpene. Når klumpene er sånn noenlunde rørt ut, kan kokeapparatet tennes, og karet settes over. Feinschmeckere kan forresten helle litt av vannet over først, og spe på resten siden. Uansett skal man røre hele tiden. Når grøten koker, heller man over rømmen ved et passende tidspunkt, og lar den koke litt til så den blir god og tykk. Da er det på tide å spise den. Strø over kanel og sukker for delikatessens skyld, og etterfyll med ytterligere kanel og sukker (og rømmegrøt) etter hvert for ytterligere delikatesse.

Rømmegrøten røres ut i nærheten av elven vannet til den er hentet fra.

Pannekaker

Pose med pannekakepulver

Fjellvann

Bacon

Stek opp alt som er igjen av bacon i en stekepanne. Imens dette steker, kan du blande sammen pannekakepulveret og fjellvannet, rør ut til alle klumper er vekk, omtrent. Stek så opp pannekakene én og én, og spis dem så fort som mulig når de er ferdige. Glem for all del ikke å legge i baconet.

Jeg skulle gjerne vist et tydeligere bilde av hvordan pannekaker lages, men gikk dessverre tom for batteri.

Pølse og lompe

Pølser

Lomper

Ketchup og sennep

Eventuell løk

Legg pølsene i en stekepanne som allerede er varm, og der smøret freser godt. La også pølsene frese seg gode og sprø. Legg dem i lompen, og ha på ketchup og sennep. Løk kan tilføres hvis dere har løk igjen fra andre måltider, og dere husker det. Men det er fort gjort å glemme.

Middag

Oksesteik med skysaus og poteter

Oksesteik

Poteter

Løk

Posesaus med kraft fra steiken i stedet for vann

Tyttebærsyltetøy

Forbered steika ved å steke den til 66 grader (bruk steketermometer) i stekeovnen hjemme. Ta den med til fjells, sammen med stekesaften som har dryppet fra den. Fyr opp en engangsgrill, og vent til den er ordentlig varm. Pakk steika inn i folie, og legg den over grillen for å varme den opp. Vend av og til. Tilbehøret tilberedes over grillen og i stekepannen til kokeapparatet, etter hva som er godt og hvor det er plass. Skyen lages også, bruk en eller annen posesaus, og ha i kraft fra kjøttet i stedet for vann. Alt skal bli ferdig noenlunde samtidig, og det er når steika er ferdig. Denne retten smaker godt sammen med 3 liter rødvin.

Pastarett med oksekjøtt og bacon

Rester av oksesteik

Bacon

Løk

Hvitløk

Pasta (makaroni)

Posesaus

Stek opp oksesteika fra i går (eller når dere nå har den fra) i en stekepanne, der dere også steker opp bacon og løk sammen med kjøttet. Når dette er ferdig, lages pastasausen etter oppskriften på pakken dere har kjøpt den i. Makaroni lages etter det igjen, kok opp vann, og hell over rikelig med makaroni, gjerne en halv pakke og vel så det. Etter dette gjelder det å få alt sammen varmt samtidig. Fres først opp kjøttet, og hell det så over pastasausen som dere så vidt koker opp. Makaronien har da ikke rukket å bli kald, og man kan blande det alt sammen i store fat, og hive inn. Denne retten passer godt til rester av vin, hvis dere ikke allerede har drukket den opp.

Kjøttkaker i brun saus og tyttebærsyltetøy

Kjøttkaker

Poteter

Gulrøtter

Brun saus (pose)

Tyttebærsyltetøy

Begynn matlagingen med å glede dere ett minutt over hva dere har i vente. Kok opp sausen i friskt fjellvann, gjerne fra elv med så stor vannføring at du kan svømme i den uten å få føttene i bunnen. Legg oppi kjøttkakene når sausen koker, og la dem koke lite grann. Kok så opp vann for potetene (det er en fordel om de er forkokt, så det går raskt å få dem ferdig) og gulrøttene. Legg potetene oppi med en gang, når vannet koker er alt ferdig. Serveres med tyttebærsyltetøy. Og vær for all del ikke sparsom med tyttebærsyltetøyet. Du skal forsyne deg med spiseskje, og etterpå være litt i tvil om hvor mange skjeer du egentlig tok.

Her er en liten ide til forholdet mellom kjøttkakene og vannet til det, og alt det andre tilbehøret.

Tilbehør og ekstra

8 appelsiner

2 store melkesjokolader

2 pakker kjeks

Oliven

Peanøtter

Vi hadde med tre appelsiner, én for hver dag, og fant ut at dette var altfor lite. 8 er også altfor lite, for når appelsiner smaker godt, spiser man oppe alle sammen på en gang uansett hvor magne man har. Denne gangen hadde vi bare to igjen da vi gjorde det. Melkesjokolade passer godt til korte stopp, der det ellers ikke skal spises noe. Det samme gjelder kjeks. Oliven hadde vi med for første gang, tre pakker gorumervarianter, fylt med chilli, paprika og fetaost. Det har ikke noe i fjellet å gjøre, og vil ikke bli tatt med neste gang (om vi ikke ombestemmer oss). Peanøttene ble tatt med hjem igjen i en like full pose som de kom i.

*

Dette var våre måltider. De kan anbefales på det varmeste alle som en, utenom de delene av tilbehøret der det er gitt uttrykkelig beskjed om at dette er bare tull. Alle måltid skal oppfylle strenge krav til kvalitet og kvantitet, det skal være godt, og det skal være mye av det.

God appetitt!

Go Gear – Muse, MP3-spiller fra Phillips

Jeg kjøpte før ferien en Phillips GoGear Muse MP3-spiller, og vil her skrive en kort post hvor fornøyd jeg er med den.

Menybildet på spilleren og størrelsen i håndflaten.

Dette er den tredje i rekken MP3-spillere jeg har hatt. Den første husker jeg ikke lenger merket på, en knøttliten sak på størrelse med en lillefinger og plass til 128 MB. Den ble etter hvert så dårlig at jeg gav den bort. Så kjøpte jeg en Creative Zen med ekstra øreplugger. Den var på størrelse med en håndflate, kunne spille både musikk og film, i tillegg til flere andre ting, og og hadde 30 Gb lagringsplass. Bortsett fra at den kanskje var litt tung, og begynte å oppføre seg litt merkelig mot slutten (etter noen år), var jeg godt fornøyd med den. Jeg ville ikke skiftet den ut, om jeg ikke hadde mistet den på flyet til København i vinterferien.

Bruksområdet mitt er å høre på foredrag og språkkurs når jeg reiser, springer eller er på vei noen steder. Det er viktig for meg med god lagringsplass så jeg får plass til mange forelesningsserier, og jeg vil ha god batterikapasitet, så jeg slipper å lade opp så ofte. Jeg vil også at den skal ta liten plass, slik at jeg ikke merker jeg har den med meg. Siden jeg ofte hører på foredragene i støyfylte omgivelser, er det bra om de ytre lydene blir dempet og lyden fra spilleren er så klar og tydelig at jeg hører den skikkelig. Andre egenskaper er ikke jeg så opptatt av.

Spilleren fra Phillips er litt mindre i overflaten enn den jeg hadde fra Creative, men har likevel større og bedre skjerm. Den er også mye tynnere og atskillig lettere, noe som er så positivt at jeg kunne ha skiftet ut hele den gamle spilleren, om det ikke var for at jeg allerede hadde mistet den. 30 Gb lagringsplass er mye, men ikke så mye at jeg lagre alt jeg ville der uten å tenke. Jeg skulle gjerne betalt noen hundrelapper ekstra for å komme opp i 100 Gb.

Jeg bestilte også denne gangen ekstra øreplugger fra Koss, men de som fulgte med er så gode at jeg har ikke engang pakket disse opp. Originalørepluggene isolerer lyden så godt at jeg kan gå på gaten midt i trafikken i Kiev, og høre helt utmerket og behagelig. Jeg har aldri opplevd noe lignende. En ulempe med den gode isoleringen, er at du ikke er snakkendes til. Du hører ingenting, selv på lav lyd.

Her ser dere meg med den i trafikken. Spilleren har mer lyd å gå på, jeg hører likevel godt.

Jeg har også eksperimentert litt med de andre mulighetene spillerne har. Foredragsserien jeg hører for tiden er om den amerikanske borgerkrig. Jeg har derfor lagt inn en dokumentarfilm om krigen og boken man nesten kan si var med på å utløse den, romanen Onkel Toms hytte. Dessverre tar ikke spilleren PDF-filer, det ville vært helt ypperlig å lese, og man kunne også fått med kart og bilder. I stedet må man lese som vanlig tekstfil. Det er naturligvis svært tungvint, og en mer komplisert roman enn Onkel Toms hytte ville ikke være så enkel å komme gjennom, men akkurat den boken går raskt å bla seg gjennom. Selve teksten på skjermen er behagelig å lese, men siden den er så liten, får man langt fra plass til en hel bokside, så det blir en del trykking for å komme seg fremover. Som et anslag kan man si det var hundre trykk for første kapittel. Kanskje er ikke akkurat romanlesning det spilleren er ment for, og man skal være bra interessert for å utnytte den slik. Men det er mulig, om enn PDF som sagt ville være bedre.

Slik ser den ut i øret, tett og godt.

Å se film var derimot en fornøyelse. Den lille skjermen er stor nok til å gi mening, og holdt normalt nær øynene glemmer man nesten etterhvert at man bare ser på noe som kunne vært håndflaten sin.Det største problemet med å se film på den er ikke kvaliteten, men lagringsplassen. Fylt opp med musikk, er det ikke mye igjen til film.

Spilleren kan også brukes til å se gjennom foto, men man skal vel være bra interessert for å legge bilder inn dit fra det digitale kameraet. Skjermen er litt større, og det man vel på sett og vis kan kalle «widescreen», ellers tror jeg dette er og vil være et minimalt bruksområde. Det samme gjelder muligheten for å ta opp lyd. De fleste mobiltelefoner har jo også denne egenskapen, nå, og morsomhetene med det har mistet litt av sin virkning. Jeg har ennå ikke prøvd hvordan det virker, og kommer kanskje aldri til å gjøre det.

Slik ser den ut i hånden, med informasjonen om hva som blir spilt.

Knappene på spilleren er intuitivt enkle, og fungerer fint til det spilleren er ment for, å høre på musikk og eventuelt se film. Skal man lese lengre tekster, måtte man nok hatt noen muligheter for å bla seg raskere fremover, legge inn bokmerker, og forskjellig annet. Skal man se på bilder, måtte man hatt en zoomfunksjon. Man kan spole i film og musikk, men det skulle gjerne gått raskere, og selvsagt vært mulig å trykke på pause og spole, slik at spolingen gikk uten lyd. Den trege spolingen er en mangel, særlig på lenger foredrag man har brutt midt i, og må finne seg frem igjen i. Spilleren kompenserer litt for dette ved at den selv er flink til å huske hvor den befinner seg i lydavspilling, filmavspilling og tekstlesning, men den klarer aldri å huske to av det samme hver gang. Så om jeg tar pause fra et foredrag for å høre litt musikk, må jeg etterpå til med spoleknappen. Onkel Toms hytte befinner seg imidlertid der jeg var.

Hovedinnvendingen min mot spilleren er batteriet. Det er ikke mer enn ganske bra. Spilleren har også i originalsettingen en merkelig slags form for «skjermsparer», eller hva det skal være. Det tapper batteriet. To ganger har jeg opplevd at et fulladet batteri har blitt mer enn halvvert, etter at jeg lot være å skru den av, og skjermsparingen eller hva det var, satte i gang. Ved det ene tilfellet var spilleren også varm, et sikkert tegn på at det blir sløst med energien. Det tar like lang tid å lade opp min Nokia N82 som denne spilleren, men da holder telefonen for meg normal 4-5 dager ved aktiv bruk, mens den nye spilleren må gi tapt etter toppen 3. At den blir ladet opp gjennom USB har både fordeler og ulemper, det er tungvint å måtte skru på datamaskinen hele tiden for å lade den opp, men selve laderen (som bare er en USB-ledning)  er lettere å ta med seg, og når computeren først er på, går ladingen effektivt og greit.

Spilleren har også radio, og kostet ca 1400 kroner hos Komplett.no da jeg kjøpte den. Jeg mener den er et godt kjøp.

Fjelltur i Sørvest-landet

Her følger tips for hvor det er lurt å legge fjellturen, om man skal ta den på sørvestlandet. Jeg har ikke vært så altfor mange steder selv, men legger nå ut de stedene jeg har vært. Jeg foretrekker steder som ligger høyt, er mest mulig uberørt av menneskehender, og mest mulig vill og fin.

Bergensbanen

De aller fleste fjellturene jeg har hatt siden jeg flyttet til Bergen har vært gjort med utgangspunkt i en av stasjonene langs Bergensbanen. For oss som ikke disponerer egen bil er dette mest praktisk, men det setter også litt begrensninger i turmål og reisetidspunkt.

Finse er det høyeste stoppestedet langs Bergensbanen, og også det beste utgangspunktet for en fjelltur. Man kan enten gå en liten runde, og komme tilbake til Finse stasjon, selv, men en slik runde vil nødvendigvis bli veldig liten, siden Finse er nokså innestengt av riktige høyfjell og Folgefonna. Da er det bedre å ta seg siktemål av å gå til Ustaoset. Det er en veldig fin helgetur, og favoritten vår. Hit vender jeg og min turkamerat tilbake når vi ikke er inspirert av noe annet. Hallingskarvet ligger på nordsiden av Finse, og er helt utmerket når det er varmt nok til å gå der. Hallingskarvet ligger noen hundre meter høyere enn de andre fjellområdene jeg anbefaler her, og det merkes på temperaturen og på været. Om det ikke er for surt og kaldt, er det veldig vilt og fint her oppe.

Ustaoset er kanskje litt for sivilisert etter min smak, men det er en utmerket endestasjon for en tur fra Finse til nettopp Ustaoset. Fra Ustaoset kan man også gå til nordspissen av Hardangervidden nasjonalpark, og der er det veldig fint.

Haugastøl er et fint sted å gå av for å kunne gå til Finse, eller en lengre tur til Ustaoset.

Mjølfjell ligger litt for lavt for hva jeg synes er flottest. Men det er fine turområder her også.

Hardangervidda

Dette er et stort område der jeg har sett lite. Fjellturen i år gikk fra Tinnhølen, og innover mot Sandhaug, og videre til Hansabu, med en stor dal der Kvenna ligger gjennom. Syd for Sandhaug er det veldig fint, men man skal over en solid transportetappe for å komme dit.

Til Tinnhølen kommer man ikke uten å ha bil. Det koster også 50 kroner å kjøre innover den siste milen på grusvei, og få stå på parkeringsplassen der.

Ryfylkeheiane

Dette er barndomsheiene mine og stedet for mine første fjellturer, så disse stedene betyr noe for meg, om de kanskje ikke kan matche de andre objektivt sett. Også ryfylkeheiene ligger litt lavere enn de andre jeg skriver om.

Terreng i Ryflkeheiane

Setesdalsheiene

Sensommeren 2004 gikk vi på tur i Setesdalsheiene, nærmere bestemt Urdenoset. Dette ligger lavere enn de andre fjellområdene jeg har skrevet om, og kvalifiserer kanskje ikke til å kalles en ordentlig fjelltur. I hvert fall hvis man med fjelltur mener tur i høyfjellet. Urdenoset ligger under tregrensen.

Tips for å gå i fjellet i Norge

Jeg lagde en gang en samling tips for Å reise med den transsibirske jernbanen. Her følger tips om å gå på tur i den norske fjellheimen. Det er noe jeg skulle kjenne bedre. Gjennom hele livet fra jeg lærte å gå har jeg gått dagsturer i skog og fjell, og etter at jeg var i militæret etter videregående har jeg også begynt å reise på overnattingsturer. Det har blitt omtrent en i året siden jeg begynte i 1994. De aller fleste har vært på høsten eller sensommeren, fra slutten av august til begynnelsen av oktober er høysesong for meg, på vinteren og våren har jeg aldri reist på overnattingsturer i telt.

Jeg har vært med på det meste av vær og vind som fjellet kan by på i denne perioden, og har lært meg hvordan jeg skal oppføre meg for at det skal fungere for meg i alle fall. Andre kan også forhåpentligvis ha nytte av disse tipsene. I beste fall kan det føre til at noen flere drar ut på fjelltur, og at noen flere av dem som drar, velger telt i stedet for hytte!

Huskeliste

I tillegg til det opplagte telt, sovepose og liggeunderlag, er følgende lurt å få med seg: Dopapir, fyrstikker, lys, lue og vanter, oppvaskutstyr, plastposer/søppelsekker (ta med et par ekstra, det blir alltid bruk for dem!), såpe, tannkost og tannkrem

Av klær: Tørr genser og t-skjorte, ekstra genser (tykk), sokker, undertøy, lue og votter. Om det er varmt må kortbukse med. Om det er kaldt stillongs eller strømpebukse.

Hygiene

Hygienen er like viktig på fjellet, som hjemme. Puss tennene morgen og kveld, gå på do en gang hver dag. Ta med såpe for å vaske hendene.

Klær

Ett sett å gå i, ett sett å hvile i. Jeg er verken kjenner eller bruker av det nyeste nye innen fjellklær, jeg går i t-skjorte folk ellers ville kastet, en vanlig, tynn genser og en allværsjakke ytterst. Til korte pauser har jeg med en ekstra, tykk genser og en fleecejakke. For morgener og kvelder ved teltet har jeg tørr t-skjorte og tørr, tynn genser. Superundertøy bruker jeg bare når det er ekstra kaldt.

Det er viktig å ikke la seg friste til å gå ut i tørre klær, fordi de våte er så ekle å ta på seg. De tørre vil bli våte de også etter en stund, og så vil man gå tom for skift. Å ta på seg våte klær og sokker er ekkelt maksimalt ett minutt. Dette minuttet er en svært liten invistering for å ha tørre klær om kvelden når man skal slå leir igjen.

Kulde

Reiser man på høyfjellet om høsten, må man regne med at det blir litt kaldt. Min erfaring er at det finnes ikke de klesplagg i verden som kan holde én varm når man sitter stille. Derfor er det på kalde dager viktig å bevege seg, også når man har pause. Man må også få inn rutinen at med en gang det blir pause, så må man ta på seg tykkere klær. Med en gang det blir lenger pause, så må man også ta på tørre klær. Hvis man sitter og kjenner at nå begynner det å bli kaldt, kan man være sikker på at denne prosessen ikke vil snu. Det vil ikke bli bedre av seg selv. Man må finne på noe.

Mat

Brødmat er bankers. Regn et halvt brød per dag per mann. Syltetøy er godt, og veier lite. Tuber med smøreoster er også praktiske, siden de er så lette å få smurt på skiven. Til middagen er kokeapparat en forutsetning, og da er det godt på tur, det som er godt hjemme. Posemat er praktisk og lettvint, og skal bare blandes med vann.

Pakking

Min faste turkamerat er fanatisk motstander av snusfornuft, og nekter konsekvent å pakke sekken for å spare vekt og volum. Han tar med fulle pakker av maten vi trenger, og kjøper nytt og tar med alt, han legger aldri noe over i mindre beholdere.

Ære være ham for det, men det fører til at sekken kan bli tung og overfylt, og det er ikke nødvendig å ta med absolutt alt av alt. Jeg foretrekker å finne løsninger for å spare vekt og volum.  

Sekker kan bli tunge og overfylt, så det er lurt å fordele ting i mindre beholdere. Glass veier, så tomatpureboks feks er ikke så lurt som en tilsvarende størrelse i plast eller papp. Alt kan brukes, så lenge det er mulig å få det noenlunde tett. Jeg har feks hatt hell med krydder i en tannpirkereske.

Regnvær

Alle klarer å kose seg i solskinn, da er alt gratis. Det er i regnvær det gjelder. Pass på å være aktiv. Sitt aldri stille og vent.

Telt eller hytte?

Jeg regner meg som en die hard teltmann på tur. Jeg foretrekker telt, og følelsen av å bære hele livet sitt på ryggen, alt hva man trenger skal være i sekken. På teltturer er jeg fullstendig kompromissløs, og er ikke under noen omstendighet villig til å gå inn i en hytte, verken for å skaffe ekstra forsyninger, kvitte meg med søppel, varme meg eller aller minst sove der. Det vil ødelegge følelsen for meg. Men jeg er ikke mer kompromissløs, enn at noen av de andre på turen vil gjøre noe slikt, så venter jeg utenfor mens de er inne.

Jeg har aldri gått fra hytte til hytte, men jeg har noen få ganger brukt hytte som base og utgangspunkt for dagsturer. Fjellet er jo vakkert, og det er bestandig behagelig å sove trygt og varmt og godt. Så om noen har fjelltur på gang fra hytte til hytte, så er ikke jeg den som på den betingelsen ikke vil bli med. Men jeg foretrekker altså telt.

For noen er det ikke bare spørsmål om vilje, det kan også være fysiske hindringer som gjør telt umulig. Det at man ikke klarer å holde seg varm skjønner jeg ikke helt, men jeg er kanskje velsignet med å være spesielt varmblodig. Har man vond rygg, kan kanskje telt bli umulig. Min erfaring er imidlertid at det aldri har blitt problemer med ryggen i telt, ryggen klarer seg. Og jeg har ikke bedre rygg enn at jeg år om annet får en rie med rygg som gjør det svært vanskelig å bevege seg, og vondt å reise seg opp og sette seg ned. Jeg har også fått ødelagt ryggen for en stund av dårlige madrasser. På telttur har jeg imidlertid alltid kommet hjem frisk og fin, og uten andre problemer med ryggen enn å være litt stiv og støl etter sekkbæring og forskjellig. Dette er bare sunt, mener jeg. 

Tørke

Den beste plassen for å tørke når det ikke er tørkevær, er i soveposen.

Listen vil bli ytterligere utfylt med tiden.