Olia og jeg leser og leser…

Vi har muret oss inne nå, Olia og jeg. Mine eksamener er første og andre eller tredje desember, i russisk, og 6. desember i fysikk. Det er tiden og veien.  Russisk skal jeg ha noenlunde kontroll på, og har for så vidt det, men jeg må lese tekstene vi legger opp, og jeg må gjøre de obligatoriske oversettelsene.Alt er tutsatt til nå. Fysikken er abstrakt og vanskelig, det er kvantefysikk og kosmologi, jeg strever med partiklenes bølgenatur, og med det som kjennere vet heter Schrödingerligningen.

Olia skal ha sin eksamen i R1 den 30. november. Det er fag fra den videregående skole, fag jeg kan undervise i, og jeg hjelper henne selvsagt om hun har noen problemer. Det største problemet er nok for henne å motivere seg til akkurat denne eksamen, hun har jo hatt stoffet før hemme i Ukraina, og hunskjønner ikk ehelt hvorfor hun må ta det en gang til for å komme inn på realfagsrettede studier i Norge. Men det ser det altså ut til at hun må.

Olia har i det siste hatt det mer travelt med andre ting enn med lesingen. Hun har nesten hver dag jobbet i barnehage, samtidig som hun har slitt litt med en sykdom som ikke helt har villet gi seg. Til slutt var hun så dårlig at hun ble sendt hjem igjen, personen hun skulle vikariere for kunne umulig være så syk som Olia var. Hun er også stadig i kontakt med familien i Kiev, og stresser veldig med hvilke planer hun skal være med å hjelpe til med der. Til slutt har hun noen små jobbnapp og de evinnelige søknadene sine, hvor en mulig, fremtidig undervisningsstilling sannsynligvis vil innebære spansk, noe som igjen gjør at hun må skjerpe opp spansken igjen. Hun leser mye på det. Og hun leser mye fysikk, som hun tydelig liker bedre enn matematikk, og som kan bli relevant om hun velger å slå inn på en ingeniør-utdannelse.

Jeg stenger ute alt annet enn fysikken. Jeg gjør det arbeidet med russisk jeg må, og så er det rett over til fysikken igjen. Alt annet blir satt på vent. Den gamle (men strengt tatt fortsatt nye) PCen er fortsatt uavklart, jeg gjorde visst noe feil med det eksterne harddiskkabinettet jeg skrev om forleden, men jeg ser ikke nærmere på det nå. Olia har et Sim-kort hun har betalt, men ikke satt inn i telefonen. Hun har ennå ikke opprettet bankkonto, selv om hun bør det, nå som hun jobber litt fastere, og som hun har sin egen telefon hun selv skal betale. I dag var vaskemaskinen lekk. Lyset på badet har vært uskiftet i månedsvis, leilighetsproblemer er det flere av, alt er på vent.

Helgen har vi bare vært inne, Olia og jeg. Det var kun en liten luftetur i dag ned til bryggen, kun for den friske luften, som gjorde godt. Vi leser og spiser. Det er sånn dagene våre er nå. Jeg klager ikke, ikke et øyeblikk, jeg liker slike dager. Kaffe er det nok av, rett som det er lager Olia et eller annet måltid, plutselig har hun noe på hjertet. 6. desember er alt over, og jeg blir svært, svært fri frem til i alle fall midten av januar, og vel så det, da fysikken begynner igjen. Det er gode tider.

Og nå skal jeg som kveldens siste oppgave finne ut av tunneleffekten, som gjør at en partikkel kan komme over en barriere den ikke skulle hatt energi nok til å kunne klare, som om vannet et øyeblikk rant over demningen, før det fortsatte nedover dalen og innrettet seg etter sine vanlige lover. Det er også dette som gjør at alfapartikkelen kommer seg ut av urankjernen når denne kjernen spaltes til for eksempel Thorium og Alfapartikkel pluss energi. Under vanlige fysiske forhold skulle den sterke kjernekraften holde den nye partikkelen på plass, men kvantefysikk og tunneleffekten tillater noen av dem å slippe ut allikevel av og til, selv om det er aldri så mye umulig. Før jeg legger meg skal jeg kunne det ordentlig.

Det er gode tider.

Eksamen og Stand up

Hvis man synes livet er for kort, kan man fylle det med innhold så det rekker til et par stykker. Jeg synes ikke det er spesielt kort og er generelt godt fornøyd med lengden, men synes likevel man kan fylle det med innhold så det rekker.

Prisen er jo at det blir litt travelt av og til, og nå har det på nytt blitt ganske intenst. Jeg er ikke så veldig godt vant med å være gift ennå, det mangler ennå en  måned på året, og plutselig krever min kone oppmerksomhet jeg ikke slipper unna. Eller jeg klarer ikke slippe unna å ønske oppmerksomhet fra henne.

Likevel har jeg altså satset på ytterligere utdanning dette semesteret. Arbeidsgiveren min har generøst gitt meg redusert stilling for å la meg studere fysikk. Og jeg benytter anledningen til å også studere russisk. I går var eksamen i sistnevnte, RUS102 er fagkoden, russisk kultur, politikk og historie må vel litt rundt sagt sies å være innholdet. Jeg har brukt årevis på å sette meg inn i dette, mer enn noe annet er det vel dette jeg har brukt tiden min på. Så selv om jeg ikke hadde fått lest alle pensumbøkene, langt i fra, og selv om jeg siste måned og vel så det ikke har hatt tid til å jobbe med dette, så var jeg bredt, dypt og godt forberedt.

Det er generelt en artig følelse å møte til en eksamen der man vet svært lite om eksamens utforming og hva slags type spørsmål man vil få. Og det er generelt behagelig at man ikke er stresset med pensumlitteraturen, om man har husket å få med seg selv, om de siste detaljer er på plass, om man kan få spørsmål om akkurat det man ikke har lest.

Eksamen viste seg å være utformet slik, at det først var fem småspørsmål man skulle svare på: «Glasnost og perestrojka, vandreutstillerne, slavofili, Russlands føderative inndeling og NEP (ny økonomisk politikk)». Grei skuring. Det var også langsvarsoppgave, der man skulle velge en av tre «1. Russlands ekspansjon fra 1300 – 1700, 2. Russisk modernisme med eksempler fra minst to kunstarter, 3. Sovjetunionens overgang fra tøvær til stagnasjon». Det er greit å sitte med en følelse på eksamen at dette kan jeg, her har jeg kontroll.

Jeg valgte litt utaktisk russisk modernisme, jeg følte det var dette jeg kunne aller best, men dermed ble også ambisjonsnivået for høyt, og jeg skrev som vanlig side opp og ned om alle mulige ting jeg ville ha med, og som jeg syntes var viktig og interessant i en slik oppgave. 22 sider ble det til slutt, og det er klart, selv om mye av det som stod der var riktig og relevant, har det sikkert sneket seg inn noen feil og hjemmesnekrede teorier også her og der, og blandingen må sikkert se ganske snål ut for dem som virkelig kan stoffet, og som har bestemt pensumlitteraturen. Generelt har jeg også en følelse av at de forskjellige instituttene på universitetet ikke ønsker de samme svarene på de samme oppgavene, så selv om jeg har klart meg bra på nordisk og litteraturvitenskap (særlig det siste) om modernismen, er det ikke sikkert det er dette synet på modernismen de ønsker på russisk.

Uansett, denne eksamen var sjarmøretappe, slik alle eksamene har vært det på russisk. Tirsdag er det eksamen i fysikk, det er krise, og selv om jeg kommer til å bruke hele helgen på å sprenglese, vil jeg neppe lære stoffet så godt som jeg selv ville forlangt.

På toppen er det stand up, det er enda et liv. Onsdag – dagen før eksamen – var det ny opptreden på Rick’s, som vanlig med helt nytt manuskript, og i dag skal samme manuskript fremføres en gang til med noen små variasjoner. Det er alltid greit å føle at en slik uke som dette er det få som kan gjøre meg etter, stand up, fysikk og russisk, jeg har liksom følelsen av at denne kombinasjonen er sjelden. Og det får meg til å føle meg ganske vel. Samme hvordan det går på tirsdag.

De som vil se stand up kan komme på Rick’s i kveld klokken 2000.

Syk til eksamen

Det er sjelden det passer å bli syk, og mange ganger er det slik at man blir syk når man føler det ikke passer i det hele tatt. Det er som om kroppen stiger inn og sier sitt, her i fra overtar jeg, fra nå av tar vi det med ro. Slik fikk jeg det nå, 1-2-3-4 og ta gjerne med 5 dager, midt mens programmet var så tettpakket at jeg selv frisk ikke ville klare det. Fra lørdag av viste termometeret feber, og halsen var vond, og appetitten borte.

Mai er eksamenstid. Og selv om jeg var en flittig student også i studietiden, setter jeg nå nær poengrekord og eksamensrekord, med til sammen fem eksamener i fysikk og russisk. Det begynte i dag med russisk, og fortsetter hver uke fremover. Først er det to til i russisk, så kommer de to i fysikk. Eksamen i fysikk er et tilbud jeg har fått fra arbeidsgiveren min, jeg er frikjøpt til å studere litt, og må selvsagt gjøre det ordentlig. Russisk har jeg lenge studert på egen hånd, og vil nå bare formalisere kunnskapen.

Da sykdommen satte inn lørdag hadde jeg fullt leseprogram i fysikk. Jeg ville gjennom ett kapittel i læreboken til dagen, i tillegg til at jeg skulle skrive og levere oppgave om en av fysikkens store oppdagelser gjennom eksperimenter. Russiskeksamenen jeg skulle ha i dag, var allerede tvunget inn på et sidespor.

Sykdommen slo meg imidlertid mer eller mindre ut. Et forsøk på å overvinne den og ta en tur i det – riktignok kalde – finværet i Bergen søndag, gjorde bare alt verre, og feberen høyere. Samme søndag skjønte jeg oppgaven ikke ville kunne bli levert innen fristen, som var den helgen, og mandagen skjønte jeg at også eksamen kunne være i fare.

Tirsdag morgen hadde jeg fortsatt feber, og var nødt til å ta noen forholdsregler. Jeg undersøkte hvordan det er med sykdom under eksamen. Pussig i denne internettverden, så er det lettere å finne svaret ved å søke på Google, enn ved å søke på universitetets egne sider, der blir man bare frustret. Gjennom Google kom man på første forsøk frem til riktig sted – på universitets sider. Det var hele reglementet lagt ut. Et enkelt ordsøk på det ganske store utlagte dokumentet gjorde meg trygg på rettighetene noen øyeblikk senere, det blir eventuell kontraheringseksamen til høsten. Jeg kontaktet for sikkerhets skyld instituttet, som var hjelpsomme og skrev en fin mail med full informasjon.

Så var det til legen. Men der viste det seg at jeg har en fastlege jeg er fornøyd med, i alle fall av denne grunnen: han var slett ikke interessert i å skrive ut noen sykemelding på grunn av litt feber og en skarve vond hals. Sånn skal det være, jeg var helt enig, og med resept på litt tynge paracet, var jeg nå helt innstilt på å ha eksamen.

Lesing ble det imidlertid meget smått med. Hele denne russiske eksamenen er jo litt spesiell for meg. Jeg har vært på en eneste forelesning, og da bladde jeg litt i læreboken til en av medstudentene i pausen, og det er hva jeg vet om hva de andre har gått i gjennom. I slutten av mai hadde Olia og jeg også besøk av et par, også de norsk-ukrainsk, som studerte russisk, og jeg snakket litt med dem. Generelt blir ikke eksamensoppgaver lagt ut, men man kan ane hva det går i, det er grunnleggende grammatikk, fyll inn, forklar og oversett.

Det var i alle fall det jeg var innstilt på, hvis jeg da i det hele tatt var innstilt på noe. Jeg leste så vidt gjennom noen skriveregler i går kveld, og helt raskt gjennom litt regler for russiske substantiv og russiske verb, og så litt preposisjoner, i dag morges det samme. Så var det til å ha eksamen.

All ære til russisk institutt som fortsatt kjører eksamen uten hjelpemidler. Forhåpentligvis vil de alltid fortsette med det. Levende språk må man jo kunne bruke uten å måtte slå opp i ordbok. Jeg møtte motivert opp i frikirken i St. Olavs vei 10, der eksamen skulle være. Buss 90 brakte meg dit. I bagen hadde jeg alt hva man måtte trenge av mat og niste. Da eksamen ble utdelt fikk jeg eksamensmodusen fullstendig, alle kroppens normale funksjoner blir satt ut for en stund. Denne stunden varte for meg i dag tre timer. Det var halvparten av de seks timene som var satt opp. Jeg var da også så godt som ferdig, om jeg ikke hadde gått omveien å kladde den ene av oppgaven, i stedet for å føre den rett inn, som jeg like gjerne kunne gjort. Det var en ganske kort eksamen til så mye tid, veldig kort, egentlig. Mange var ferdig tidlig.

Jeg var også ferdig tidlig. Men etter klokken tolv var jeg sliten, og måtte sitte lenge og slappe av og ta det med ro for å kunne se ordentlig gjennom oppgaven at jeg ikke hadde gjort noen altfor dumme feil. Da det var gjort, gikk jeg ut, ringte straks Olia, og så møttes vi ved lille Lunggårdsvann, hvor vi spiste mer av maten, og hun så litt igjennom oppgavene og besvarelsen min. Alle dumme feil var slett ikke tatt bort, men så mange var heller ikke igjen til at jeg ikke har bestått og vel så det.

Og nå blir jeg friskere for hver time som går, og er klar til å hente meg inn fysikken og ta med meg det faget også, ordentlig.