Flere russiske ordtak…

Forrige fredag skrev jeg en post om middels vanskelige russiske ordtak og munnhell. Denne fredagen har turen komme til de vanskelige.Som dere vil se, er inndelingen «Russian context» mellom de «middels vanskelige» og «vanskelige» ordtakene ikke helt enkel å forstå seg på, så stor forskjell skulle det vel ikke være mellom norsk og engelsk kultur?

Бабушка надвое сказала (гдадала) – Bestemor sa det på to måter. Det betyr at det ene, eller det andre kan skje, og kan brukes på samme måte som «den som lever, får se». Den russiske versjonen har assosiasjoner til en bestemor, babusjka, som en ærverdig person nesten med litt sånn muligheter for spirituelle og profetiske evner. En god profeti er som regel vag og tvetydig, og kan tolkes på flere måter, slik at man egentlig ikke kan vite noe om hvordan det kommer til å gå. Bestemor sa det på to måter, den som lever, får se.

Без меня меня женился – De giftet meg bort uten meg. Eller kanskje bedre oversatt: Uten meg, ble jeg giftet bort. Det er i hvert fall en som er giftet bort, uten selv å ha et ord med i saken. Ordtaket går tilbake i tiden til den gang bestemmelser om giftemål gjerne ble tatt over hodet på den det gjelder. Og akkurat når det gjelder giftemål, så er det jo en rimelig viktig begivenhet i livet, som vil få rimelig stor betydning fremover. Det er derfor akkurat på sin plass at den gjelder, skal få ha et ord med i laget. Ordtaket kan brukes i alle situasjoner, der avgjørelser blir tatt over hodet på én.

Дают – бери (а быот – беги) – Når de gir – ta (og når de slår – løp). Denne synes jeg er veldig fin, på russisk som hogget i stein «Dajot – beri, a byjot – begi», med denne russiske konjuksjonen «a», som er en mellomting mellom «og» og «men». Veldig grei å ha. Tenker man over det, er det ikke lett å vite hva som passer best av «og» og «men» i den norske versjonen, russerne løser det med å sette noe midt i mellom. Det er en enkel og tanketom livsvisdom, når man får noe (godt), skal man ta det, uten å stille så mye mer spørsmål om hvor det kommer fra, og hvorfor man får det. Når det kommer noe vondt, for eksempel slag, så skal man heller komme seg unna. Dette er ordtak på instinktsnivå. Moderne, tøffere russere, har etter kommunismens fall skiftet ut andre halvdel med: når de slår – slå tilbake. (Бют – сдачи давай).

Дома и стеы помогают/лечат – Hjemme hjelper til og med veggene. Dette er den russiske versjonen av «borte bra, hjemme best» (В гостях хорошо, а дома лучше) og jeg – som jo er russofil – synes den er mye finere. Russiske hjem er jo sjelden så overdådige som de norske. Det er enten triste leiligheter i blokker fra kommunisttien, eller det er små, slitne trehus spredt over den russiske provinsen og provinsbyene. I en lang, kald og mørk vinter kan det vel være vanskelig å finne trøst innenfor slike vegger som disse hjemmene har. Men for den som har vært ute i vinterkulden, frivillig eller tvunget, og særlig da tvunget gjennom år med forfølgelse og forvisning, så er disse triste, sjarmerende hjemmene reneste drømmen. Den norske versjonen har at det er greit å være på besøk, men det er best å være hjemme. Den russiske har at når du er så heldig å få være hjemme og i trygghet, så hjelper til og med veggene.

Et helt vanlig russisk hjem, Sliudjanka, Sibir (ved Bajkal)

Et helt vanlig russisk hjem, Sliudjanka, Sibir (ved Bajkal)

За битого двух небитых дают – For en som er slått, gir de to som ikke er det. Dette ordtaket er også fra den gode gamle tiden, for russerne er det ikke så uhørt å bli slått og banket opp, som det er for oss. En som har prøvd å bli banket litt, skjønner mer av hva livet går ut på, og er mer herdet, enn sveklinger som ikke har vært gjennom noe vanskelig. Det gjelder også i overført betydning, en som har vært gjennom noen prøvelser, er mer verdt enn bortskjemte folk som har glidd lett igjennom livet, og ikke fått testet seg litt når det røyner på.

И на старуху бывает проруха – Til og med en gammel dame kan feile. Det er kjekt å ha denne som en liten oppveiing til de noe kjønnsdiskriminerende ordtakene russerne ellers har (særlig den om saltet, som forrige fredags post handlet om). På nosk heter det «selv den beste kan feile». På russisk er «den beste» byttet ut med «gammel dame». Vi ser igjen ærverdigheten russerne ser på sine gamle koner med. I verdens mest alkoholiserte land, der hver levende person i gjennomsnitt drikker en god flaske vodka i uken, og mennene uten sammenligning drikker mer enn kvinnene, er det mange gamle koner som må holde familien og slekten sammen, og ta ansvar både for økonomi og helse og hva som ellers måtte være. Til og med en sånn kone kan feile.

На миру/людях и смерть краснаю. Med selskap er til og med døden vakker.  Det russiske ordet «Mir» er et ord mange kjenner, selv om de ikke kan russisk. Det betyr verden, og det betyr fred. «мир», skrives det på kyrillisk, og миру er dativformen. Det betyr at det er «til verden», eller «til freden». I den første betydningen, altså verden, kan det også bety den lille verdenen innenfor et lite samfunn, eller en liten landsbykommune. Людях «ljodaks» er lokativ flertall av «человек», som betyr menneske, eller person. Her kan jeg ikke skjønne annet enn at «Russian Context» har gjort en trykkfeil, for i denne varianten gir det ikke mening, «людям», skal det være i den riktige formen, dativ flertal. Ordtaket understreker i hvert fall viktigheten av å høre hjemme et sted, å ha et sted å høre til. Da kan til og med døden bli vakker.

Не откладывай на завтра то, что можешь сделать сегодная. Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag. Denne er en av mine russiske favoritter, og jeg er fristet til å ha skifte ut «utsett» med «oppsett» for å gi det den riktige schwungen også på norsk. Selve uttrykket er ikke så stilig, som alle variantene russerne har av det. For eksempel har vi den som ikke engelskmennen får så godt frem, men som vi også har i Norge Не откладывай на завтра то, что можешь сделать послезавтра. Oppsett (der har vi det) ikke til i morgen det du kan gjøre i overimorgen. «The day after to morrow» er litt mer tungvint enn norske «overimorgen» og russiske «poslezavtra». Russerne har også det mer kreative, som jeg ikke har sett før: Работа дело не волк/медведь, в лес не убежит. Arbeidet er ingen ulv/bjørn, det stikker ikke av i skogen. En flott måte å si at arbeidet må gjøres på. De har også den enda mer subtile (og moderne(: Работа не член: постоит. Arbeidet er ikke noe lem – det vil henge på. Det russiske ordet «Tsjlen», kan bety både «lem» (inklusive de mer pikante assosiasjonene) og «medlem». Arbeidet er altså ikke noe det går an å kvitte seg med, uten å få det gjort. Jeg liker imidlertid aller best den jeg for lengst har innført for min egen del her i Norge: Не откладывай на завтра то, что можешь съесть сегодная. Ikke oppsett til i morgen det du kan spise i dag.

Незваный гость хуже татаина. En ubuden gjest er verre enn en tartar. Russerne er rasister, og når det gjelder tartarene, har de vel kanskje en viss grunn til å være det, i hvert fall historisk sett. Tartar er altså det russsiske navnet for mongolene, som herjet det russiske riket og styrte over sørdelen fra et stykke ut på 1200-tallet til langt inn på 1400-tallet. Siden har russerne tatt godt igjen, meget godt igjen, og verst av alle Stalin med deporteringen av Krim-tartarene under andre verdenskrig. Det er for øvrig en morsom vits, her, som «Russian context» gjengir. Det er tartarene som klager til Stalin, og synes dette ordtaket er for galt, de vil gjerne ha det forandret. Og Stalin holder møte med sine menn, og kommer tilbake med forandringen: Незваный гость лучше татаина. En ubuden gjest er bedre enn en tartar. Det rasistiske i ordtaket er nokså uhyggelig. Men meningen er at man skal ikke komme på besøk uten å være meldt, og ordtaket skal ramme snyltegjester og folk uten sosiale antenner, folk som ikke skjønner at de ikke er velkomne.

Пришла беда – отворяй ворота. Når ulykken kommer – åpne portene. Her er enda en favoritt for meg, og enda et kjent uttrykk som på russisk kommer litt annerledes ut enn i resten av verden. Det tilsvarer vår «En ulykke kommer sjelden alene», engelskmennene har «when sorrows come, they come not single spies, but in batallions». Både den norske og engelske versjonen har en nokså passiv mottaker av ulykkene, når først en ulykke har kommet, kommer det gjerne flere. Men ingen har så herlig som russerne, at vi må åpne portene og gjøre plass til dem!

Стрепится – слюбится. Holder du det, vil du også like det. Russerne får sagt det mye mer elegant, ved å bruke bare to ord, refleksive verb i tredje person presens. Ideen er at alt vil du venne deg til, og til slutt vil du også bli glad i det, og til og med like det. Man kan tenke litt av hvert om et sånt ordtak i et land som har opplevd så mye lidelse. En beslektet variant er  Тери казак, атаманом будешь Hold ut, kosakk, og så vil du bli en hetmann (høvding)!  Det betyr ikke akkurat det samme, her er det om du holder ut noen midlertidige lidelser, så vil det til slutt gå deg vel. Dette kan for eksempel bli sagt av mødre til barn som gråter.

Чтобы человека узнать, надо пуд соли сьесть. For å kjenne et menneske trengs en pud salt. «Pud» er en gammel russisk måleenhet som tilsvarer omtrent 16 kilo. Det tar tid å få i seg så mye salt. Det tar omtrent et helt liv. Like lang tid tar det å kjenne et menneske.

Det var 12 russiske ordtak og munnhell til glede og oppbyggelse. Neste fredag kommer 12 lette. Dypt interesserte kan også sjekke min engelske blogg, for ytterligere russiske poslovitsy og pogorovki.

For lite salt, på bordet, for mye salt, på ryggen

Jeg er en aktiv person som liker å lese flere bøker på en gang, ha flere ting på gang, samtidig. En av bøkene jeg leser nå for tiden, og har lest på lenge, er utmerkede «The russian context», en slags samling over tekstbrokker og kollektiv hukommelse i den russiske kulturen. Tilsvarende på norsk ville favnet alt fra Henrik Ibsen til Øystein Sunde, og hva vi kan fra barne TV, TV-programmer, filmer, historie og våre gamle ordtak og munnhell. Det ville stått opp trollet og draugen, om folkeeventyrene og karakterene der, om alt det enhver nordmann får med seg. Veldig greit å ha det samlet på ett sted, når man skal lære et fremmedspråk og en fremmed kultur.

Akkurat nå holder jeg på med russiske ordtak av middels vanskelighetsgrad. Det vil si at de er «Middels» vanskelig å forstå, i motsetning til de lette, som man forstår med en gang, og de vanskelige», som man ikke forstår i det hele tatt. På kanten av en lang natts ferd med vodka og gitar, er det fint å vie en post til dette. Og den som rekker å se denne posten før i morgen, kan jo tenke litt over hva dette ordtaket mon betyr. — Og der er tiden gått, og mer tid til å tenke, er det ikke. Her kommer en samling middels vanskelige russiske ordtak, med forklaring.

Без бумажки ты букашка, а с бумажкой – человек. Uten papirer er du en lus, med papirer er du et menneske. Dette kommer fra gammelt av, men er i høyeste grad gjeldende også i dag. Uten gyldige identifikasjonspapirer kommer du ingen vei i Russland, enten du er turist eller innbygger. Du er nødt til å vise passet for å kjøpe togbillett, reise med tog, ta inn på hotell eller hvor som helst ellers, for å søke på et eller annet, eller hvis politiet bare spør deg om det på gaten. Jeg husker enda panikken damen i skranken hadde da jeg i Volgograd i 2005 skulle kjøpe flybillett fra Astrakhan til Moskva, og jeg bare hadde kopi av passet. Sjelden har jeg sett tydeligere gestikulering på at dette var helt umulig, jeg snakket jo den gang bare to måneder russisk, det vil si nisjto – intet – og kunne risikere å bli strandet der nede i det russiske syd, men passet hadde jeg. Frustrasjonen over byråkratiet er til å ta å føle på der borte, og dette ordtaket er fra folk som mener det. En moderne og mer humoristisk variant er : Сирака – больше, чем жизнь. Et sertifikat er større enn livet. 

За «спасибо» некрасиво, надо денги платить.  En «takk» er ikke pen om det ikke følger penger med den. Russland er et veldig land, et fattig land, og et land med mange genuint hjelpsomme mennesker. Mange ønsker oppriktig å hjelpe, og gjør mye mer enn hva man skulle forvente, som damen i Irkutsk, som gikk helt opp i var det fjerde eller femte etasje i leiligheten sin i Irkutsk, hentet et glass vann, og gav meg det, fordi jeg var tørst og spurt om det var noen butikker åpne som solgte vann. Jeg var for dårlig i russisk til å forklare at det var ikke nødvendig å hente det der vannet, men det var veldig snilt. Folk du så vidt har blitt introdusert for, og knapt kjenner, kan finne på å reise med deg fra stasjon til stasjon i Moskva og stå i kø for å hjelpe deg å kjøpe togbilletter. Og når du bor hos vertsfamilie, eller får komme på besøk til noen, er det ikke måte på hvor mye mat du blir servert, og hvor godt det skal være for deg. Men mange er fattige, noen virkelig fattige, og de må spe på en laber inntekt med å hjelpe og til dels utnytte forvirrede og uvitende turister, og andre som måtte trenge hjelp. De har flere forskjellige måter å uttrykke at «takken ikke er nok» på.  Za «spasiba» nekrasivo, nado dengi platitj, som de russiske bokstavene uttales, er standard. En annen variant er: На «спасибо» платя не сошьёшь. En «takk» syr ingen kjole. Og skal man være riktig frekk og grov, er det nok å velge mellom også der. Men riktig grov og frekk er ikke jeg, så de variantene styrer jeg unna.

Зараза к заразе не пристаёт. Smitte smitter ikke smitten. Det er «Zaraza» som betyr 1. smitte, 2. (om person) beist 3. djevel, «Zaraze» er dativ, styrt av preposisjonen «k» (mot, eng «towards»), mens «pristajot» er tredje person entall av det imperfektive  verbet «pristavatj», som betyr 1. klebe seg fast til, 2. smitte og flere andre ting. Så det kan også ovesettes til «Smitte klebes ikke til smitte», eller kanskje aller best, «smitte blir ikke klebet ikke til et beist». Dette er altså slett ikke noe optimistisk ordtak, som kan tolkes i retningen «hvis man først er smittet, så blir man ikke smittet på mer», eller noe sånt, det er det godt, russisk pessimistiske at smitten ikke når den som fortjener det. Et beist og en slask og en djevel vil ikke bli smittet, det finnes ingen slik rettferdighet i verden, den som er ond slipper unna. Om man vil insistere på å bruke uttrykket positivt, så kan man si det om man selv er syk, og en annen person nærmer seg, som en mild advarsel om å være forsiktig.

Лиха беда начало. Starten er forferdelig trøbbel. Eller: «Likhoj», betyr ond og vond, «beda» er ulykke, trøbbel og vanskeligheter, «natsjalo» er start eller begynnelse. Dette er den russiske versjonen av våre «Enhver reise begynner med det første skrittet», «Det første skrittet er alltid det verste» og uttrykket «Dørstokkmila». Russerne får best at dette skrittet, å komme i gang, at dette er noe ordentlig vanskelig og problematisk, det er «bad trouble» som min «Russian context» oversetter det med. Selv den midterste versjonen vår inneholder litt optimisme med det at når du først får begynt, så er det verste over, da blir det lettere. Russerne har ingen løfter om noe slikt. De sier bare at starten er fryktelig vond.

Много будешь знать, скоро состараться/плохо будешь спать. Den som vet mye, blir fort gammel/sover dårlig. Dette er et uttrykk som må ha levd godt under kommunismen, og i andre tider med stor undertrykking. Under propagandaen foregikk mye graps, og løgnene var mange, den som visste for mye, stod selv i fare for å få problemer. Legg bare merke til hvor forsiktige russere og andre folk som har levd under diktatur, er med spørsmål, både med å stille dem, og svare på dem. De stiller dem ikke, og svarer bare vagt. I Stalin-tiden var siste variant uhyggelig presis, det hemmelige politiet slo alltid til om natten, og den som følte seg overvåket, kunne aldri sove godt. Ordtaket hyller uskylden.

На тебе, Боже, что нам не негоже. Til deg, Gud, hva vi ikke behøver. Dette er et flott ordtak som kan brukes når noen gir deg noe helt verdiløst. Jeg liker veldig godt at de trekker inn Gud, noe som viser at selv i møte med det hellige, er mennesket dypt egoistisk, og gir ikke fra seg noe man selv kan ha glede av. Det opprinnelige ordet var imidlertid ikke «bozje», dativ av «bog» som betyr «Gud», men «Ubozje», dativ av «Ubogi», som betyr krøpling. Like bra blir det, til krøplingen gir man bare det man selv ikke har bruk for. Det er av overfloden vi gir, og knapt nok det, enten det er til Gud eller til fattige. Og det sier russerne, som en hvilken som helst nordmann kan lære seg å dele av.

Не пониман – не вор. Ikke fanget – ingen tyv. Dette er den russiske versjonen av at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. «Vor» betyr «tyv», men har opprinnelig betydd også «kriminell, juksemaker og forræder», og ordtaket er så gammelt at det skal dekke alle meningene. Jeg forstår det slik at ordtaket skal brukes nokså uskyldig, som når man stjeler et ekstra kakestykke, sniker litt i køen eller gjør noen andre småting. Det er ikke et amoralsk forsvar av tyverier så lenge man slipper unna med det.

От добра добра не ишут. I det som er godt, søker man ikke mer (som er godt). Den engelske oversettelsen her er fin: If it isn’t broken, don’t fix it.

Семеро одного не ждут. Syv venter ikke på èn.

Я началник – ты дурак, ты началниц – я дурак. – Jeg er sjef, du er en tosk. Du er sjef, jeg er en tosk.

Я – последняя буква в алфабита. «Ja»/»Jeg» er den siste bokstaven i alfabetet. (den russiske bokstaven Я, som også betyr jeg, er sist i alfatbetet).

og til sist…

Недосол на столе, а пересол на спине. – For lite salt, på bordet, for mye salt, på ryggen. Logikken er enkel, når det er for lite salt i maten, så er det bare å salte den litt mer. Saltet står på bordet. Men hvis det er for mye salt, er maten ødelagt, og den som har laget den, har skylden. En god omgang juling med slag på ryggen, vil kanskje få kokken til å være mer påpasselig med saltet neste gang.  Ordtaket er egentlig nokså uhyggelig, da det går tilbake til en tid da konevold var utbredt i Russland, og det nok fantes en god del av dem som banket konene sine for å lage for dårlig mat. I dag blir derfor ofte bare første del av ordtaket brukt, som en munter kommentar når man salter maten under måltidet.

Neste fredag kommer de vanskelige.