Olia har hatt sin første lønnede arbeidsdag i Norge!

For noen år siden vant jeg Stavanger Aftenblads konkurranse om å gjette på begivenheter for det kommende vår. Det var 20 spørsmål med tre alternativ på hver, spørsmål av typen «hvor mange regndager blir det i juli» og «hvor havner Viking i serien», og jeg klarte vel 14 av dem, eller noe slikt. Etter loddtrekning blant dem som klarte like mange, vant jeg, og fikk besøk av journalist med premie og spørsmål, og fotograf med kamera. Det ble bilde i avisen, og en fin ryggsekk med mer. Det var fine greier.

Min far – som alltid hadde et våkent øye for mulige konkurranser og leker – forelso at vi skulle ha en lignende spørrekonkurranse for familien. Siden har vi hatt det, selv om vi riktignok ikke har fått det helt til etter at han døde, det blir liksom rot med alt i hop. Men vi forsøkte i år også, hver av familiene som deltar skulle sende inn en liten samling spørsmål, og så skulle jeg velge ut de 20 beste. Blant spørsmålene jeg selv laget og selv valgte ut, var når Olia skulle få sin første lønnede arbeidsdag i Norge. Dette var i julen, hun hadde nettopp kommet til landet, og var allerede i gang med å søke jobber på Finn.no og hvor det ellers måtte være. Alternativene var før påskeferien, innen sommeren er over eller senere, om jeg husker noenlunde korrekt. Dagen før påskeferien fikk hun første telefonen fra Vikarservice, det var barnehagejobb fredagen før palmesøndag, og Olia slo seg selvfølgelig til – inntil hun altså husket vi skulle på påskeferie den dagen.

Nå er det imidlertid avgjort. I dag da jeg kom hjem fra jobb, først på formiddagen for å hente matpakken jeg hadde glemt, så på ettermiddagen for virkelig å komme hjem, så var ikke Olia der. Det betydde at hun ikke hadde vært der hele dagen. På bordet lå en lapp med en veibeskrivelse og et navn. Mobilen min var vekk, og da jeg ringte til den, hørte jeg den ikke og fikk ikke svar. Det ante meg hva som var i gjære. og anelsen slo til, Olia hadde vært på jobb. Hun kom hjem overlykkelig mens jeg laget middag, fiskegrateng fra mor, hun hadde vært på jobb, i barnehage, og alt hadde gått bra. Hun hadde snakket norsk som bare juling, og lært å si skarre-r av en 3-4 åring som het Lars, og ikke fant seg i en russisk rulle-r i navnet sitt. Han skulle bare visst hva slags dynamitt han la seg ut med. Men Olia var i perlehumør, og skarret på r-en som en franskmann også da hun kom hjem.

Hun har allerede lagt planer for hva hun skal kjøpe for pengene. Folk som kjenner henne, kan med en gang gjette. Det blir gaver. Hodet har gått i en hvirvelvind med planer siden hun kom hjem, og frem til hun måtte på norskkurset, litt forsinket. Som den ivrige russer hun er, gikk hun på jobb uten både frokost og matpakke, når hun skjønte hun hadde jobb, var det ut. Hun er lykkelig nå, og det er jeg også. Å få jobb var viktig for henne, og nå har hun klart det. Dette var den første, det kommer garantert flere.

Olia foran noen av bilene hun har tenkt å kjøpe for lønnen sin