Om bloggen

Og fra litt ut i 2016 vender bloggen tilbake til å handle om meg og mitt liv, og ikke så mye om politikk, og i alle fall ikke om krisen i Ukraina. De som vil lese om mine meninger får gå til bloggen Greit?, der jeg håper det ikke vil bli så personlig som det etter hvert ble på denne helt greie bloggen.

*

For tiden får bloggen mange treff fra folk som er interessert i å vite mer om krisen i Ukraina. Det er jeg glad for, for synet jeg forsøker å få frem her, ser jeg ikke så ofte ellers i vestlige medier, og heller ikke i russiske. Jeg er dypt uenig i den ensidige dekningen man ser på hver av sidene, etter min mening bare skjerper det konflikten, og gjør det vanskeligere og vanskeligere å komme frem til en løsning man kan leve med. Her i vesten er det nok av dem som peker på feilene som Russland har gjort. Jeg ser det derfor som min oppgave å peke på feilene vi har gjort her hos oss. Jeg er også kritisk til det nye regimet i Ukraina, som jeg skjønner er nødvendig som en overgangsordning frem til Ukraina kan arrangere nytt presidentvalg, men som jeg mener er mye av årsaken til problemet. Man er i hvert fall nødt til å skjønne at den russiske delen av Ukraina har grunn til å føle seg kuppet av den nye regjeringen, som består av erfarne politikere fra samme gjennomkorrupte systemet som Janukovitsj representerte, bare at disse er ukrainske nasjonalister som representerer de vestlige delene av Ukrainas interesser. Det samme gjelder alle troverdige kandidater til presidentvalget i mai. Dem østlige og sørlige delen av Ukraina vil ikke ha tid til å få frem en troverdig kandidat, og vi vil meget trolig ende med et splittet land i hele den neste presidentperioden.

Vi i vesten oppfører oss som om dette problemet ikke eksisterer overhodet, og har støttet det nye regimet fra første stund, enda vi dagen før det tok makten, kom frem til en avtale mellom regimet til Janukovitsj og de selvutnevnte lederne på Majdan. Da sa vi at nå gjaldt det å holde hodet kaldt. Men det gjorde ikke demonstrantene, som avviste avtalen, og truet med nye angrep om ikke Janukovitsj hadde trukket seg innen neste morgen klokken ti. Det gjorde han ikke, altså. Han stakk av.

Dermed var Ukraina kastet ut i en umulig konstitusjonell sitausjon. Fedrelandspartiet til Timosjenko som har tapt to valg på rad, men nå på grunn av den bisarre situasjonen plutselig satt med et mulig flertall i nasjonalforsamlingen, benyttet sjansen til å skaffe seg både presidenten og statsministeren i det nye regimet som skal fungere frem til mai. Noe av det første de gjorde var å omgjøre en lov fra 2012, som sikret russisk og andre minoritetsspråk retten til å være offisielt språk i områder med mer enn 10 % brukere av språket. EU sørget for at regjeringen raskt gikk tilbake på denne loven, men for de mange som er russiske og føler seg russiske i Ukraina, så viste regjeringen med dette hva den russiske delen av Ukraina har i vente. Russiske medier fremstiller demonstrantene og regjeringsmedlemmene som fascister. Det er vel akkurat omtrent like sant som at vi fremstiller dem som fredelige.

Nå mener jeg vi må ha en pragmatisk tilnærming til saken. Vi må høre på hverandres argumenter, og ikke bare kalle det dialog når vi forlanger at den andre parten skal gjøre som vi sier. Samtidig er situasjonen så alvorlig at jeg vanskelig vil være kategorisk. Putin har gjort seg selv til en diktator i et demokratisk system, han har lyktes med mye og fått veldig mye makt. Det kan lett gå til hodet på typer av hans støpning. Han kan føle seg ufeilbarlig, og utvikle seg til å være en som alltid vil ha mer, uansett hvor mye han får. Historien har et par eksempler på slike. Jeg tror imidlertid at man er nødt til å finne en løsning som tar hensyn til Russland, og til den russiske befolkningen i Ukraina, og mener det var veldig naivt om EU og USA så for seg at Russland bare skulle la Ukraina fare, når regimet til Janukovitsj falt, og det nye regimet på et øyeblikk vendte kursen fra øst mot vest.

Selv er jeg gift med en ukrainsk kvinne fra Kiev, og snakker russisk med henne til daglig. Hennes mor og søster og søsterens lille datter er igjen i sentrum av Kiev, og vi besøker dem tre ganger i året. Sommerne pleier vi å tilbringe på Krim, som jeg har skrevet mye om her på bloggen, den gang det var fredeligere tider. Jeg har hovedfag historie, mellomfag litteraturvitenskap og grunnfag russisk, blant annet, og har lest svært, svært mye russisk litteratur, kultur og historie, både i original og oversatt. Det som skjer nå treffer meg midt i hjertet, og engasjerer meg veldig.

*

Tanken med bloggen var opprinnelig å legge ut alle korttekstene jeg har skrevet de siste fem årene. Siden har det utviklet seg til at jeg skriver mer om andre ting. Mens jeg har skrevet blogg har store ting skjedd som at min far har dødd, og jeg har funnet min kone og giftet meg med henne. Jeg har skrevet om alt dette, og om andre ting som har skjedd i livet mitt. Jeg skriver også om ting som skjer i Norge og ute i den store verden, som jeg er opptatt av. Mye plass blir også brukt til reisene mine.

Bloggen har også utviklet seg siden jeg først begynte å skrive den. Den har også fått mange avleggere, de fleste med «grei» i navnet. Livet mitt har også utviklet seg. Jeg reiser ikke så mye, og har heller ikke tid til å blogge så ofte.

15 comments on “Om bloggen

  1. Lars Rustand sier:

    Hei Eivind:-)

    Jeg har sittet interessert og lest litt på bloggen din.
    Grunnen er at jeg gjorde et søk på Google etter «ukrainere i norge», og der litt nede på siden dukket den opp. Den vakte min interesse og jeg har lest litt spredt omkring på den, skal lese mer etterhvert.
    Min interesse kommer fra noe av samme kilde som din interesse for Ukraina, nemlig en kvinne!
    En ekte Kiev-kvinne med alt det innebærer:-)

    Jeg er noen år eldre enn deg og har et levd liv fra før, et havarert ekteskap med tre vidunderlige barn som jeg tar med meg inn i et nytt eventyr. Min vakre kjæreste har også med seg bagasje fra tidligere, så som du skjønner har jeg ikke falt for en 18 år gammel jentunge.
    Hun er derimot en moden kvinne med synspunkter og erfaringer på det meste, og også hun elsker landet sitt og byen sin, hvilket sikkert både du og jeg kan forstå da Ukraina burde ha alle muligheter til å lykkes og bli et godt demokrati hvis de bare fikk skikk på en del viktige ting…….

    Min kjære Alyona er godt utdannet, men har bare en alt for kort periode fått benyttet sin utdannelse som teknisk tegner. Derimot har hun mer enn 20 års erfaring som frisør og skjønnhetspleier og har diplomer i bøtter og spann å vise til.

    Hun har også en sønn som har Bachelor -og Mastergrad i economic cibernetic, en utdannelse med vekt på spesielle modeller i regnskap, statistikk og revisjon. Denne sønnen er en forutsetning for at vårt forhold skal lykkes, da jeg må finne et arbeid til ham i nærheten her jeg bor i Østfold. Grunnen til at det må være i nærheten er at som de fleste av Kievs innbyggere har ingen av mine venner sertifikat – det får komme etterhvert:-)

    Min utfordring, etterhvert som jeg forsøker skaffe ham arbeid, er jo språket. Han snakker selvfølgelig russisk og ukrainsk, men har også godt med engelskkunnskaper og gjør seg godt forstått på det. Likevel er det et problem i Norge hvor «må skrive og snakke godt Norsk» er en forutsetning for å få jobb.
    Du forteller i din blogg at din Olia snakket norsk før hun kom hit, hvordan lærte hun det? Har du noen gode tips er jeg veldig takknemlig…..

    Jeg kan også fortelle at jeg har vært sammen med damen ett år nå og vi stortrives i hverandres selskap, jeg har vært i Kiev mange ganger i løpet av dette året, og hun var her hos meg i julen og traff min familie. Mine minst barn var med til Ukraina i sommer hvor vi hadde sommerferie med Alyona.

    Som du skjønner har vi planer for fremtiden, men jeg er avhengig av å stabilisere livet for Ualid her i Norge for at dette skal gå bra.
    Mitt andre spørsmål blir da om du kjenner noen Ukrainsk forening i Norge, eller et sted hvor man kan snakke med noen med erfaring av å starte livet i Norge?

    Jeg kommer til å fortsette å lese «Ukraina-stoffet» på bloggen din, du skriver godt og interessant og du har sikkert noen tips jeg kan plukke opp etterhvert.

    Lykke til videre med både ekteskapet, huset og bloggen:-)

    Vennlig hilsen
    Lars Rustand

  2. Jan Fr. sier:

    Har dere lest Marina Lewyska «Ashort story …»?

  3. Carolin sier:

    Hei Eivind,
    du har en veldig fint blog. Har du noen eksemple tester for Bergenstesten?
    Hilsen, Carolin

  4. Tetyana Stang Lund sier:

    Det som irriterer meg mest at de som har hovedfag historie, mellomfag litteraturvitenskap og grunnfag russisk, blant annet, og har lest svært, svært mye russisk litteratur, kultur og historie, både i original og oversatt, tror at de har nok kompetanse til å analysere utvikling av situasjon i Ukraina. Og ikke minst de tror at det er vært å skrive om det.
    Ukraina er ikke Russland. Vil du være ekspert på Ukraina tar nytt hoved fag som gjelder Ukraina.
    Bare på grunn av at du er der av å til medfører det ikke at du skjønner det som foregår i virkeligheten. Så forsett god sommer.

    • esalen sier:

      Du kan ikke kreve at man skal ha hovedfag om Ukraina for å skrive om Ukraina. Min kone er ukrainsk, og hennes familie er ukrainsk, og at vi forstår situasjonen annerledes enn deg betyr ikke at vi skal være nødt til å tie stille. Det irriterer også meg, at de såkalt demokratiske ukrainerne, som nå skal bli en del av Europa, så lite respekterer andres meninger. God sommer til deg også.

  5. Helge sier:

    Hei, har vært veldig mange ganger i Kiev de siste 2 årene men sliter med å finne gode puber og utesteder hvor de lokale går. Har du noen gode tips? Tusen takk om du svarer.

    • esalen sier:

      Det var rart. Jeg pleier sjelden finne annet enn lokale der jeg går. Det hjelper nok å unngå puber og utesteder med engelske navn. Ellers er Kiev in Your Pocket en utmerket guide, den kan lastes ned gratis på nettet, og kommer med nye nummer hvert kvartal. Anbefalingene der pleier å være gode, og holde hva de lover.

  6. Felix sier:

    Hei! lenge siden du har postet noen innlegg. Tatt deg en pause? 🙂

    • esalen sier:

      Ja, min kone og barnet har kommet hjem, kona har eksamenstid, og jeg har selv en del ekstra arbeid å gjøre, så selv om det er mye å skrive om, strekker ikke tiden til. Særlig ville jeg skrevet om minnemarkeringen etter andre verdenskrig, og nå om Kerrys besøk i Russland, men det får komme alt sammen i en post når jeg får tid til overs. I mai og kanskje juni vil oppdateringene bli sjeldnere.

  7. Tommie sier:

    Hei

    Har også Ukrainsk kone og holder på med å få henne til Norge.
    Hun er nyutdannet regnskapsfører og revisor. Vi har sendt papirene hennes til godkjenning hos NOKUT. Hun har begynt på norsk studie (selvstudie) og er imponerende flink.

    Men jeg, jeg er bitt i ræven av uflaks, jeg jobbet offshore for noen år siden, mistet jobben da jeg hadde maks uflaks og var sykemeldt da jobben gikk konkurs og jeg kom derfor ikke med i oppkjøpet, hvor de som hadde rotasjon offshore ble ansatt , resten satt fri.

    Nå er jeg på arbeidsavklaringspenger, har tatt fagbrev og holder på med nettstudie for påbygging til mitt fagbrev. Jeg har arbeidsavklaringspenger til ut 2016 , som også er tiden jeg håper på å bli ferdig med studie og så komme meg i jobb igjen.

    Jeg har også et lite stillasutleie firma som jeg har på si, som var en liten ekstra inntekt da jeg hadde annen stilling offshore som var mer ustabil med tanke på inntekt.

    Nå har jeg planer om å ekspandere stillasfirmaet , men dette er fremdeles kun en ekstra inntekt på sommerhalvåret.

    Vi er i stadiet der hun søker om å komme til Norge , og deretter søke familiegjenforening.

    Vi søkte om 7 dagers visa , men fikk avslag på den, ikke helt sikker på hvilken grunn, men regner med arbeidsavklaringspenger kan være en grunn.

    Nå er det enten advokat på saken eller klare å få noen svar fra UDI på hva som er våres reelle muligheter i våres sak.

    Lurte på om du hadde noen råd og tips til oss , du har mailen min går jeg utifra.

    • esalen sier:

      Jeg håpet det går bra med deg og dere. Jeg har ikke sjekket disse tingene siden jeg selv styrte med dem for noen år siden, så det kan være ting har endret seg. Jeg skriver som det var den gang. For at hun skal komme til Norge på familiegjenforening eller for å bo her, så må du ha penger, bolig og inntekt. Det er også for at UDI skal være sikre på at du betaler hjemreisen hennes, hvis hun må sendes hjem igjen. På sjudagers feriereise skal ikke inntekt spille noen rolle, så vidt jeg tror. Da gjelder det vanlige at det er vanskelig å få visum fra Ukraina til Norge, særlig for kvinner som skal besøke menn. Sånn var det i hvert fall før. Du skriver ikke om det var Ukraina eller Norge som nektet. I løpet av 2016 er det lovet visumfrie reiser fra Ukraina til EU, hvis det blir noe av, er dere sikret besøk, i det minste.

      Jeg vil absolutt anbefale deg å legge alt inn på å få deg jobb. Det er veldig viktig for kvinner i den kulturen, late menn som ikke vil jobbe er helt det verste, så det bør være en stor prioritet. Det ser ut som du er klar over det, ut i fra hva du skriver.

      Lykke til!

  8. Tommie sier:

    Hei igjen

    Var ikke noe problem å få turist visa hertil. Vi er jo gift i Norge.
    Vi sendte inn søknad til ambassaden i Ukraina, men av uklare grunner ble det sagt at det var behov for avhør med immigrasjons myndigheter, og derfor automatisk avslag.

    Skal snakke med ambassaden på mandag.
    Ang jobb så har jeg eget firma, pluss i år så er jeg student og har stipend og lån som inntekt.
    I tillegg så jobber jeg litt på prosjekt.
    Men fordi jeg er på arbeidsavklaringspenger, så må jeg legge det til grunn i familie gjennforenings søknad når hun kommer hertil.

    Planen er å få tatt avhør og søke d visa på nytt.

    Er litt nav feeling når en holder på med denne prosessen.

    Håper det ikke er fokus på inntekt annet enn som du sier, at jeg har midler tilfelle hun må til Ukraina.

    • esalen sier:

      Ja, det er litt av den samme mølla. Det er for at du skal kunne ta regningen om hun må hjem, og for at du skal kunne forsørge henne, at du må ha inntekt. Så synd at disse tingene kom på en gang. Jeg vet ikke om UDI godtar studielån og stipend som tilstrekkelig til å forsørge to, men tror ikke det finnes noen nedre grenser eller klare regler hva inntekten skal være. Om dere allerede er gift, står jo saken litt annerledes. Da vil dere få familiegjenforening med tiden. For oss gikk det altså et halvt år, som er ganske standard.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s