Lyntog og fly

Det var som om de hadde samkjørt publiseringen. På en gang får vi den store utredningen om lyntog, den som et utvalg nedsatt av regjeringen har arbeidet med et par år, og meldingen om at flyselskapet Norwegian kjøper over 200 nye fly. Rapporten om lyntog konkluderer negativt, det er ikke lønnsomt, verken økonomisk eller i klimautslipp. Klimaregnskapet vil ikke gå i null før et halvt århundre, frem til da vil det være positivt for klimaet at en slik jernbane ikke blir bygget. Fly er å foretrekke. Og nå ser det ut som det skal bli enda flere flyreiser, de 200 flyene må jo settes inn et sted. Likevel mener jeg det er gode nyheter vi er blitt servert i dag.

Jeg mener det mange ganger er sunt å tenke hvordan vi hadde sett på tingene om Norge ikke hadde vært en egen stat, men en del av Europa. Vi hadde ikke hatt usannsynlig med oljepenger å bruke på oss selv, disse pengene måtte fordeles over hele Europa, eller hele verden. Når det kommer til klimaspørsmålet er ikke denne måten å se tingene på så dum, temperaturøkningen vi har i vente henger jo ikke sammen med hvor i verden utslippene kommer fra.

Hvis oljerikdommen vår fantes i et europeisk fellesskap, og man skulle vurdere hvor det kunne være lurt å utrede mulighetene for lyntog, så er ikke akkurat fjell- og fjordlandskapet i det tynt befolkede Norge som faller oss i øynene. Det vil være dyrere å bygge, både pengeøkonomisk og klimaøkonomisk, og det vil være færre som vil få glede av det. Det er tjukt av storbyer i Europa som ikke har lyntogforbindelse, og hvor landskapet er flatt og fint som om det var tenkt ut til å brukes for lyntog. Vi har for eksempel St. Petersburg og Moskva, millionbyer med større befolkning enn Norge og Sverige til sammen. Landskapet er paddeflatt, det går fly noe sånt som en gang i halvtimen, i tillegg til vanlige tog og busser. Her er det lurt å bygge lyntog. Å bygge mellom Bergen og Stavanger er ekstravagant.

Den norske regjeringen liker utredninger. Godt er det, for det hadde tatt seg ut om beslutninger ble tatt uten skikkelig bakgrunnskunnskap. Men noen utredninger ser nyttigere ut enn andre, og av og til kan det se ut som om regjeringen setter i gang utredninger bare for å vinne tid, eller for å skaffe seg ryggdekning for upopulære avgjørelse som uansett må komme. Jeg mener også å huske at det var et nokså samlet storting som gikk for lyntogutredningen.

Akkurat når det gjelder tog, har vi imidlertid her i landet nok av problemer med de helt vanlige togene. De går ganske sjelden, er veldig dyre og holder altfor ofte ikke rutetabellen. Det er rart hvordan subsidierte NSB tar mer for billetten enn de ganske godt skattlagte flyselskapene for samme strekning. Er det togets elektrisitet som er dyrere enn flyenes bensin, kanskje? Vårt eneste lyntog i dag går frem og tilbake til Gardermoen flyplass, og tar mer for billetten enn mange flyreiser for å komme dit. Jeg har vanskelig for å se hvordan lyntog over større strekninger skulle klare det bedre.

Jeg håper debatten om lyntog nå raskt blir lagt død, det er en blindvei i diskusjonen. Samferdselspengene bør heller gå inn i den ordinære jernbanen. Den entydige konklusjonen i rapporten om lyntogene skulle gjøre det umulig å argumentere videre for den.

At flyparken er så ny og moderne som bare mulig er gunstig for både klima og lommebok. De nye flyene har mindre utslipp, og er billigere i drift. De vil konkurrere ut gamle fly som ikke er effektive. Det er også finansiert av ærlige og redelige penger, og ikke gratispengene vi har funnet i Nordsjøen. Det er god butikk, mens lyntog bare vil være flottenfeieri og vifting med rikdommen vi har.

Iphone 4S

Med iPhone 4S har jeg fått en smarttelefon så hendig at jeg kan bruke den til å skrive bloggposter. Jeg har lastet ned app fra WordPress, det er gjort på et øyeblikk. Telefonen er en like klar forbedring fra min gamle Nokia N82, som den var fra min forrige. Det var min første smarttelefon, og min første med Wifi. Det var også den første som for alvor kunne fotografere og ta bilder. Jeg trodde aldri jeg skulle ha behov for forbedring.

Med Samsung Galaxy ran fra i fjor visste jeg noenlunde hva jeg gikk til. Men Apple-telefonen er mindre og lettere, samtidig som funksjonaliteten er den samme. Alt det tankeren kan, kan telefonen også. Jeg har ingen problemer med å lese på den, også lengre tekster, og skrivingen går for min del så raskt og greit at jeg ikke har problemer med å i det minste starte på bloggtekster og annet jeg skriver. Det er redigeringen som må bli gjort på større skjerm.

Men la oss nå ta det systematisk, som vi pleier. Det er en samviitighetsfull anmeldelse fra en vanlig bruker, og ikke en magasinskribent som får den tilsendt gratis, og prøver alt mulig lynraske for å være først ute med anmeldelsen.

App
Noe av det viktigste som parkerte Nokia som mobiltelefonprodusent, og vel også etter hvert Microsoft som dataprodusent, er muligheten til å lage apper. Her er Apple kongen av alle. Jeg kommer ikke til å bli den største storforbrukeren av slikt, men jeg skjønner dem som blir hektet. Hadde dette kommet på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var under 20 og opptatt av data, ville jeg garantert laget apper selv. Jeg har lastet ned noen få, det er så enkelt at det er en fornøyelse i seg selv. Og det er ganske kjekt å bruke dem også. Noen er til og med nyttige.

Batteri
Det store ankepunktet blant mange av de tekniske duppedittene som kommer ut, er batterilevetiden. Det hjelper ikke at telefonen kan en rekke med triks, så lenge den går ut på batteri hele tiden. Her tror jeg kanskje produsentene tar noen snarveier, siden de vet batteriet blir målt når telefonen er ny. Da er batteriet også nytt og friskt, og vil vare en stund. Men det går for raskt at batteriet blir slitt, sånn at man ikke helt kam stole på det. Forbrukerne skulle ikke finne seg i selgernes påstand om at disse tingene skal skiftes ut i løpet av tre år, uansett. Jeg mener dagens fotografiapparater har en akseptabel batteristandard. De kan man bruke en god stund før man må lade dem opp. Min iPhone må lades opp etter et par dager med normal bruk. Jeg synes det er for ofte.

Design
Jeg er av dem som foretrekker begrepet utseende fremfor design. Det er sikkert ikke så mange av oss, i hvert fall ikke blant dedikerte brukere av iPhone. Utseendet er i alle tilfeller førsteklasses. Telefonen er svært tiltalende å bruke. Det ser alt sammen nydelig ut.

Kamera
Det er et 8 pixlers lommekamera på telefonen. Det er kjempeoppløsning, og alt hva man trenger. Kameraet er også lett å bruke. Det er bortimot øyeblikkelig klart når man trykker på ikonet, og som alle andre ikon er det maksimalt to tastetrykk unna hvor man enn måtte befinne seg. Telefonen tar fine bilder, så lenge motivet ikke beveger seg for hurtig. Jeg tror kanskje det som tilsvarer lukketidrn er litt langsom på de automatiske innstillingene. Jeg forsøkte å ta bilde av et barn s hoppet i sofaen, det gikk ikke. Fargene blir også litt rare når jeg legger bildene over på PC. Men på telefonen ser de upåklagelige ut, og til å være et kamera man har tilgjengelig overalt hvor man har mobiltelefonen tilgjengelig er dette kjempegreier.

Kameraet har litt få funksjoner. Digital behandling av bildet finnes det dataprogrammer som kan ta seg, jeg trenger ingenting for alskens effekter. Men det hadde vært fint med en tidsinnstilling, så man fikk tatt bilder der en selv er med. For dette – og alskens digital billedbehandling – kan man laste ned en app.

Musikk
Dette er mitt første med applesystemet i musikkoverføring og avspilling. Det tok tid før jeg fant ut man måtte laste ned iTunes, eller hva det heter, på PC, for å overføre filene. Jeg har ennå ikke gjort det. Alt jeg hører på på telefonen er podcaster og annen gratis nedlasting fra Internett. Det er kjempegreier, bra lyd, og lett å finne frem og spille av.

Podcast
Dette er kanskje det store for meg med telefonen. Det er sikkert gammelt nytt for de fleste, og jeg hadde også både hørt om det og brukt det, men liksom aldri helt skjønt vitsen. Hvorfor ikke bare vanlig nedlasting? Podcasten går mye raskere, det er veldig lett å finne frem og på iPhone rett og slett kjekt å laste ned. Jeg har lagt meg på BBC sine vitenskapsprogrammer, det finnes hundrevis av dem, In our time, er min favoritt. Der laster jeg ned alle programmene, klare til å høres, hvor jeg enn går og står. Det er også lettere enn noensinne å høre om igjen et program man har gått glipp av, fra radiostasjoner over hele verden.

Jeg poster et utkast, for ikke å miste hva jeg har skrevet.

Hjemmelørdag i januar

Av og til er tingene så gode som de kan bli. Det var de i dag. Det brenner lystig i peisen, fra dataen streamer Don Giovanni, jeg sitter med min iPhone og skriver. Det har vært en herlig dag.

I går var vi på kalkunmiddag hos mor i Kvednadalen, i dag har vært hjemmedag for Olia og meg, og i morgen blir det på ny en slik dag. De er sjeldne for oss. Særlig denne uken, jeg er i full jobb, og naturlig nok på jobb på dagtid av den grunn. Denne uken var jeg også opptatt hver kveld fra tirsdag til torsdag, siden det var opptredener med Stand up Stavanger.

Sene kvelder og grytidlige morgener gjør det omtrent umulig å se sin kone, og vi er fremdeles så nygifte at vi savner hverandre fryktelig med en gang. Hun er jo deltidsansatt i helseveseneet, og må fylle opp med ekstravakter. De kommer på ugunstige tidspunkt, om kveldene og i helgene, akkurat når jeg er hjemme. At hun i tillegg følger forelesninger på ettermiddagen to dager i uken ved UiS gjør det enda et lite hakk verre.

Men i dag jobbet ikke hun, ikke jeg, og det stod ingenting på programmet. Det vil si, vi har laget vårt eget program, hvert vårt. Mitt program gikk ut på å lage litt ekstra god mat, og å tenne opp i peisen. Hennes program gikk som vanlig ut på å se på tepper på internett, hun har blitt helt besatt av det.

Lørdagsfrokosten følger omtrent samme rutiner den har gjort i 19 år: Det skal være rikelig med kaffe. Ellers så kan man variere noenlunde som man vil. Vi har kjøpt oss kraftig opp på tilbudspålegg, Olia og jeg, vi har begge vanskelig å stå i mot gode tilbud. Og vi er fremdeles så nygifte at vi ikke har klart å samordne helt innkjøpene. Det blir ofte en kamp mot datostemplingen å få spist opp all maten vi har, en kamp vi vanligvis taper. Men maten taper også, for vi spiser den uansett.

I dag hadde jeg vært så ekstravagant at jeg til og med hadde kjøpt reker. Ferske reker til frokost. Før jeg ble gift hadde jeg ikke ferske reker til festmiddag en gang.

For første gang i dag så jeg en rødstrupe på terrassen, i ferd med å spise fuglematen jeg har lagt ut til den og de andre fuglene. Det var fugl nummer 1 og en stor seier. Det sier litt om hva slags dag det var.

Og vi tente opp i peisen. I hele sommer drev jeg på og kvistet opp og klippet og sagde og hogg greiner og graps fra hagen. Forsøkene jeg har gjort på å brenne det har ikke stått i stil til innsatsen. Det har vært stusselige greier. Først da min gode venn, Martin, kom for gitar og vodka ble det litt flamme på sakene. Det varmet.

Nøkkelen er at når man har dårlig ved, tynne greiner og bare graps, så må man ha mye av det. Det skal jo vekk alt sammen uansett, det er søppel. Og om varmen ikke holder samme kvalitet som varmen fra god ved, så er det estetisk vakkert med flotte flammer, og det gir mye god lyd med knitring og varmepust.

Lørdagsgrøt nede i kjelleren med kone og peis. Man klager ikke på sånt. Olia var også i fyr og flamme, full av planer om hva slags tepper hun skulle kjøpe og hvor hun skulle ha dem. Med henne er det ikke langt fra sannheten å si at hun har lyst til å kjøpe seg en ferieleilighet, ikke fordi hun har så lyst til å reise på ferie andre steder enn til Kiev og Krim, men fordi det er flere vakre tepper enn rom å sette dem i.

I Wijk an Zee er det sjakkturnering. Den har gått sin gang over dataskjermen hele dagen. Perfekt underholdning en lørdags formiddag og ettermiddag og kveld der dagen er satt av for å tenne i peisen og holde peisen varm. Ikke for travelt kom det av og til trekk i det jeg konservativt vil kalle Scrabble, men som nå er Wordfeud, og som jeg spilte med min søster. Det er den første appen jeg har spilt. Alt det som skal skje med én, gjennom et langt liv.

Og på kvelden var høydepunktet: Fersk laks. Det var fisketilbud på butikken, for anledningen hadde jeg bil i går, jeg kunne kjøpe inn. Det er den første ferske laksen  jeg har kjøpt i mitt liv, fra ferskvaredisk. Det nærmeste jeg har kommet er vakuumpakket. Det er  en forskjell.

Olia var på den tiden maten skulle lages så tapt i teppeverdenen at det var jeg som laget middagen, enda så lite likestilt vi prøver å være. Jeg skjønte hvor det bar da jeg så hun hadde satt stekepannen på platen, platen på, men ikke noe i det. Og hun travelt opptatt med å fortelle hvor vi skal plassere et spisebord vi skal få, og om hvilke tepper vi kan kjøpe hvor hen.

Oppskrift: Laks, ris, fløte, tomater og paprika. Krydder er salt og karri. Jeg har sansen for mat der alle ingredienser er sånt jeg har kjent til hele livet, ikke noe fancy her, bare skikkelig godt alt i hop. Og ferskt, og peis.

I Wijk an Zee vant Magnus Carlsen et langt parti mot Boris Gelfand. Typisk Magnus Carlsen, han spiller partiet uten å ha noen fordel i det hele tatt, det ser helt umulig å vinne en slik stilling mot en klassespiller som Gelfand. Men så vinner Magnus Carlsen bare likevel, plutselig var det ikke så lett alt likevel, plutselig gikk det an å gjøre en feil. Og om man unngikk den, kommer snart en sjanse til å gjøre en annen. Jeg fikk selv i dag formiddag avsluttet en katastrofalt lang tapsrekke i nettsjakken min. To partier til dagen, jeg tror kanskje jeg vant en gang i starten av uken, eller om det var i forrige uke. Og så altså på ny igjen, i dag.

Det har vært en bra dag. Det har vært en skikkelig hjemmelørdag. Jeg ser nå at det er overmåte tydelig at lørdag må være en dag med peis. Lørdager skulle alle være som denne.

Godt nytt år, gratulerer med dagen og ny iphone!

Året er noen dager gammelt, jeg er like mange dager eldre enn 38, og i dag fikk jeg bursdagspakken min i posten. Det er en ny iphone, Iphone 4s, som den heter. Jeg melder med det overgang fra Nokia til Apple, ganske omtrent 10 år hadde jeg vel Nokia. Jeg fikk min første mobiltelefon julen 2001, det året jeg begynte å jobbe. Lett å huske. Den har vært skiftet ut etter hvert som jeg har arvet kasserte telefoner i familien, i 2009 kjøpte jeg min første mobiltelefon av det som den gang var ganske god standard, N82. Det var like før mobilene med berøringsskjerm slo igjennom, jeg var vel en av de få som hadde WiFi og det gamle systemet med telefontaster. Mobilen og jeg hadde et ganske greit vennskap, men det slet skikkelig på tilliten den tiden jeg ikke fikk til å bruke den som en vanlig telefon. Mikrofonen virket ikke, eller var slått av. Jeg mistet en buss som skulle plukke meg opp i Spania på grunn av det.

Nå har jeg etter å ha veid litt frem og tilbake landet på at jeg skal fortsette tradisjonen med teknisk duppeditt i bursdagsgave til meg fra meg hvert år. I år tenkte jeg at jeg trengte ingen gave, det er jo gave nok å bo i nytt hus og oppleve våren igjen på Ganddal. Men så endte jeg på at jeg trengte en duppeditt allikevel. Ved siden av Nokiatelefonens uovervinnelige begrensninger, har øretelefonene som følger med sluttet å virke på venstre side. Nå får jeg en telefon hvor jeg kan høre foredrag, se filmer, lese små bøker, surfe skikkelig på internett, ta notater og skrive litt, ha GPS det er noe med, og kanskje få meg noen apps. Så kan jeg ta skikkelige bilder, noe jeg forresten kunne med Nokia også, men den kunne jeg egentlig ikke bruke som MP3-spiller, noe særlig. Det var begrenset med lagringsplass, og dårlig lyd. Jeg skal lage en post med samvittighetsfull anmeldelse av iphone også, de er kjekke og lage og blant bloggens mest leste.

Ellers har året hatt sin inngang med besøk av min gode venn Martin for tradisjonell kveld med gitar og vodka. Denne gangen ble kvelden tatt langt ut i det utradisjonelle, da Olia har ryddet og ommøblert kjellerstuen, det ser herskaplig ut der nå. Og hun serverte oss et overdådig måltid, som gjorde det hele enda mer herskapelig. På toppen disponerer jeg jo nå peis. Samvittighetsfullt hadde jeg lagret all ved, greiner, kvister og blader, alt som på noe sett og vis kunne brenne opp, fra min smått omfattende hagerydding i sommer. Det ble så mange esker med graps at det var umulig å bevege seg i vedrommet. Det var bare å brenne det opp.

Og min gode venn, en sann bålfantast, han gikk fortapt også når det kom til peis. Han mistet all oppmerksomhet om alle andre ting, og tente øyeblikkelig opp et stort bål, det vil si forsterket den lille flammen jeg hadde fått til der inne. Da jeg hadde noen ærender rundt omkring i huset, fikk han organisert det skikkelig så det gav varme ut i rommet og røyk ut av pipa, og ikke en slik svimete blanding jeg har pleid å holde. For første gang siden jeg kjøpte huset var det nyttig med peis.

Det var uvurderlig snilt av Olia som lot oss være der og spille, og til og med laget mat til oss, enda hun skulle grytidlig på jobb neste dag og dette var en av hennes få frifredager.