River grill + pesto (og endelig en post som skrives helt ut!)

Jeg vet ikke, jeg tror jeg i flere år har levert poster hver dag når jeg har vært utenlands på ferie med Olia, i hvert fall når vi har vært i Kiev og i Ukraina. Det er ikke alle årene jeg har hatt tid til å skrive alle postene helt ut, som regel er dag etter dag etter dag etter dag dokumentert, og fått seg en liten post, med gjøremål og betraktninger. I år har jeg kommet på etterskudd, det har vært andre ting å skrive, og bloggingen med minnene og tankene er satt på vent

De siste dagene har vi hver eneste dag vært på restaurant River Grill, langs bredden av Dnjepr. Irina liker seg enormt, de har et flott lekerom, og for meg er det greit, siden de har god mat, og jeg får tid til å skrive det jeg skal. Jeg skal se om jeg ikke får skrevet litt mer for hver av dagene etter hvert, de har jo alle sine ting og ta med seg. Irina er 4,5 år, på høyden av sin skjønnhet, en fantastisk alder, som alle hennes aldre har vært fantastiske.

Olia har vært veldig opptatt med sine egne prosjekt, det dreier seg mye om møbelkjøp, og sånn var det også i går. Jeg har hanglet aldri så lite grann, etter en dårlig natt til søndag, veldig sjelden til meg å være, og både mandag og tirsdag var jeg litt uggen og halvhjertet med morgentreningen. Jeg hadde også alle tingene jeg følte jeg måtte skrive, alt å lese og sette meg inn, og det gikk litt på dagen før Irina og jeg kom oss ut.

Da vi endelig forlot leilighet var babusjka i mot. Hun hadde jo god grunn. Det var tunge, mørke skyer ikke bare i horisonten, men på hele himmelen. Det kom ganske, ganske sikkert til å bli regn. Men klokken var 1530, jeg måtte ut, og jeg fikk med meg Irina, og en paraply.

Så reiste vi til venstre bredd, og straks inn på River Grill. Der er vi nå ganske kjent etter hvert, de skjønner vi skal spise, og at Irina skal leke, og vi har sågar på et vis fått vårt faste bord. Maten vi bestiller er også veldig lik, øl til meg, kompott til henne, spaghetti carbonara, pommes frites, og så en suppe. Irina lekte, jeg skrev. Og innimellom spiste vi.

Deretter var det ut for å late som vi skulle bade.

Mandag med regn og moro med Irina på river grill og venstre bredd

Ny restaurant – River grill (og litt annet)

GPS på buss i Kiev

Dette fant vi ut i dag! De har GPS på bussene i Kiev, så vi kan finne ut hvor lenge det er til bussen vi venter på kommer. Stor nytte!

Nesten bading, men i hvert fall over på venstre bredd

Det meldes om rekordtemperaturer rundt omkring i Europa, og at også Norge ligger godt over det vi har her i Kiev. Kiev er på breddegrad med Paris, men serverer oss denne sommeren temperaturer som ligner en god vestlandssommer. Det er som regel litt over 20 grader, ganske mye sol, men også regn og pøsregn.

I går var treningsdag igjen. Jeg fikk påfyll for intellektet gjennom In our time, det fantastiske radioprogrammet på BBC, de har holdt det gående siden 1999, og om de slutter, vil det være et personlig tap for meg. Jeg har ikke noe behov for å være sterk, men jeg liker disse morgenene, hvor jeg trener litt, hører disse programmene, og har noen kopper kaffe på vei hjem.

Dagen min var også preget av at jeg skulle skrive et leserbrev om vindkraft, og at den siste setningen ikke ville lykkes meg. Jeg fikk det ikke ferdig. Det meste av brevet var skrevet med sedvanlig produktivitet, det gikk rett frem, men så var det denne avslutningen, som skulle sette kronen på verket. Den ville seg ikke.

Og det hjalp ikke at Olia stadig stakk innom og forstyrret, med nye leilighetsprosjekter hun gikk og tenkte på. Vi har egentlig ikke råd til flere leiligheter akkurat nå, og vi har heller ikke behov for det, men så er det når muligheten byr seg, og nå var det en leilighet like overfor Park Otradnyj, der vi har vært så ofte og hatt det så kjekt dette året.

Alt dette gjorde at det tok veldig, veldig lang tid – selv til oss å være – før vi kom oss av gårde. Da vi først fikk forlatt huset, var det for å ta buss 118 over til venstre bredd, og kanskje bade litt.

Som så utrolig mange ganger før, hadde Olia en ting å gjøre, så vi måtte bruke litt tid i det vi kaller «det italienske kvartal», det er mine ord, fordi det minner meg om Italia. Der fikk Olia betalt internett, og Irina lekt litt med ei ny venninne. Hun finner mange av dem.

Vi tok bussen over broen fra stoppet like før, der er det rikelig som passerer, så der er det aldri ventetid å snakke om. Men nå var klokken sikkert over fem, og vi hadde somlet ytterligere.

Rolig dag, festlig kveld

Det var ikke det at det var så stor fest, det er det sjelden og aldri ber hos oss, det var bare at der var veldig gøy. Det er det ofte.

Posjtova, Liubov Markovka og pariserhjul

Første dag i Hydropark og Aquapark

Når Irina blir litt større og skjønner hva slags ferie hun har og andre har, så kan det kanskje – men sannsynligvis ikke – bli litt problemer. Kiev har ikke noen spektakulære badeland og lekeland, som også jeg husker at vi reiste til i min barndom og ungdom, og som jeg hadde det kjempekjekt i. Kiev er mer på det jevne, sånn sett, men har den fordel at alt det har, er veldig lett tilgjengelig.

Og foreløpig har Irina det storveis her i Kiev. Vi reiser og bader i elven, er i lekeparken og små «lekeland», slik som park Otradnij, og vi er i restauranter som har lekerom for barn. I går var vi også i Hydropark, der de har et bitte lite badeland, med et basseng og et par sklier. Der har vi aldri, aldri gått inn før, men vi gjorde det nå.

Prisen var cirka 30 kroner for alle som skulle bruke bassenget. Altså under hundrelappen for hele vår lille familie. Så fikk vi også være der hele dagen. Dette er et sted som passer det gamle Kiev, det som er enormt stort, men der det aldri er noen gjester. Vi gikk inn, Irina og jeg, sammen med en far og en sønn. Stort sett var det vi som var der, hele dagen.

Parlamentsvalget i Ukraina

I går var en såpass rolig dag, der ingenting skjedde hjemme hos oss, at jeg vier denne posten til parlamentsvalget i Ukraina.

Det er ikke så mye å si om det. Partiet til presidenten, det som heter Folkets tjener, i likhet med TV-programmet han gjorde karriere i, det vant. Programmet gikk på TV-kanalen til oligarken Kolomoiskij, en gjenganger her på bloggen, fra den gang da jeg skrev aktivt om ukrainsk politikk. Han støttet Maidan også, en av de første som gjorde det faktisk, men røk etter hvert uklar med president Porosjenko, og fant denne ganske lure måten å velte ham på.

Kolomoiskij er så upopulær som det går an å få blitt. Han er jøde, leder for en av de jødiske organisasjonene her i Ukraina, og han er helt merkelig ubehøvlet i språket til en offentlig person å være. Det er banning, kjønnsuttrykk og kraftuttrykk vanskelige å oversette, og som klart overgår min russisk. Dette går det jo an å leve med, for oss i Norge, men han er også ganske bra på den ukrainske businessmodellen kalt raiding. Man raider et selskap. Det vil si at man gjør det vanskelig for det, på alle mulige måter, lovlige og ulovlige, alt er tillatt, og så kjøper man det billig, når den tidligere eieren har fått nok. Kolomoiskij sammenligner business med jungelen. Greier du det, gjør du det. Tar du det, har du det. Av de mer saftige tingene han har gjort, er å finansiere og utstyre med våpen en bataljon av ukrainske nynazister, eller ytre høyre nasjonalister, til å kjempe mot opprørerne i Donbass. For dette fikk han rettighetene til å forsyne den ukrainske hæren med drivstoff, og tjente gode penger på det.

Om Krim har han sagt at Putin gjorde det vi alle ville gjort, om vi bare hadde klart det. Så for den skal han ha, for å være ærlig.

Han samarbeidet litt med Ahmetov, den største og rikeste oligarken av dem alle, i kampen mot Porosjenko, som selvfølgelig ble mye mektigere, da han ble president. Men han tenkte altså ut et smart trekk for selv å kontrollere presidentmakten. Selv ville han aldri ha sjans. Men han kunne finne en sjarmerende fyr, en komiker, og la ham få TV-programmer og TV-plass, og skape seg et navn og en plattform. Det gikk som smurt, Zeleneskij seilte inn i presidentvervet, og dundret Porosjenko ned i støvlene, et skikkelig valgskred. Så gjelder det som alltid i ukrainsk politikk, å smi mens jernet er veldig varmt, og straks utnytte den veldig korte tiden man har som ukrainsk politiker, hvor man representerer «noe nytt». Zeleneskij skrev ut nyvalg, og partiet hans vant.

Nå skal de gjennomføre reformer. Sett det før?

Dette er sånn det har gått vært eneste presidentvalg og parlamentsvalg i Ukraina.

Irina og jeg var ute bare en veldig kort stund i går, ute på lekeplassen, med Tasia og venninnene.

Pøsregn, sand og bading

Det har vært parlamentsvalg i Ukraina. Og det er riktig, vi har lagt merke til at det har vært litt boder og litt informasjon plassert rundt omkring, men valget har ikke vært noe tema for oss i alle fall. Og ikke for særlig mange andre heller, ser det ut til. Livet og sommeren fortsetter stort sett som før, og politikken i Ukraina er lik seg selv, som den alltid har vært.

Irina og jeg reiste enda en gang over til venstre bredd for å bade i går. Vi kjøpte en cocktail eller smoothie til henne, og en espresso til meg, sånn vi pleier, og så stoppet vi først på lekeplassen med båten, like ved den lille stranden vi pleier å være på. Der fant Irina seg noen venninner, mens jeg fikk litt tid for meg selv og med mitt.

Helt til det begynte å regne. Det var godt og varmt, omtrent den varmeste dagen siden vi kom ned hit for sommeren, 28 grader, men regnet ble etter hvert ganske intenst. Så det gikk ikke an å ignorere det. Folk flest gikk hjem, mens Irina og jeg gikk under et tre. Det var ikke mange steder å søke dekning der på stranden. Vi ble kliss våte av varmt sommerregn.