De ti mest leste innleggene på bloggen

Jeg følger opp mitt lille innlegg fra i går, om at nå er det satt rekord i antall lesere, med et innlegg om de ti mest leste postene på bloggen. Så langt har jeg som man kanskje vet, og lett kan finne ut, blogget siden 2008. Det går altså mot et tiårsjubileum. Første året leverte jeg en ny bloggpost hver eneste dag, siden har jeg blitt mindre aktiv, og også opprettet avlastningsblogger for andre typer innlegg.

De første årene skrev jeg mot slutten av hvert år en post om hvilke som hadde vært mest populære det året, og hvilke jeg likte best selv, så spesielt interesserte kan gå tilbake og sjekke. Det er som man ser gamle travere som gjør det best. De har hatt mest tid på seg til å samle besøk. Det nyeste innlegget på listen er Bergenstesten bestått, fra november 2011. Ellers er de alle sammen fra 2009 og 2008.

1. Giftemål i Kiev More stats 7,3…
2. Å reise med den transsibirske jernbanen More stats 6,5…
3. Bergenstesten bestått! More stats 5,3…
4. Bølgekraftverket på Toftestallen, Sotra More stats 5,0…
5. Første forsøk på Bergenstesten gjennomført More stats 4,1…
(Om bloggen More stats 3,6…)
6. Bryllupet til Ingrid og Pål More stats 3,5…
7. Mitt russiske bryllup i Kiev! More stats 3,3…
8. Tone Sivertsen – 30 år More stats 2,9…
9. Tysklands angrep på Polen More stats 2,8…
10. Idioten, av Fjodor Dostojevskij – Første del More stats 2,6…

Jeg er ikke så interessert i å legge offisielt antall besøk ut offentlig, så jeg tar bare med de to første tallene, sånn at man ser størrelsesorden. Det er poster om bryllup og bursdager og bergenstest. De første årene postet jeg også rikelig med bilder. Senere er jeg blitt mer ukomfortabel med det, og jeg får heller ikke lov av WordPress, da jeg nå har møtt grensen for antall Gigabyte jeg kan bruke uten å betale. Poster med bilder blir imidlertid bedre besøkt, så der er årsaken til at nyere brylluper, bursdager og konfirmasjoner jeg har vært i, ikke er i nærheten.

Det er nesten ti år siden jeg skrev om alle vanskelighetene vi måtte overvinne for å få min ukrainske kone til Norge, etter først å ha fått giftet meg med henne. Jeg tror ikke det er så veldig mye forandret, og jeg er ganske sikker på at det ikke er mange andre private som har skrevet så detaljert og omfattende om dette. Det øvrige er offentlig informasjon, den er bra den, men man har jo også litt behov for å vite hvordan det oppleves, og hvordan det er, egentlig. Noen av postene har rikelig med kommentarer, med ytterligere informasjon, så det er en god samling interessant og relevant kunnskap for den som selv er i situasjonen, og skal gifte seg med en utlending.

Postene om Bergenstesten er også med i dette. Der er det greit med offentlig informasjon, men få som skriver om hvordan det egentlig er. Dette er også en viktig test for alle fremmedspråklige som vil ta høyere utdanning i Norge. De må selv ta testen. Min kone forsøkte flere ganger, første gang etter bare å ha vært her i fire måneder. Den gangen hun besto, gjorde hun det etter først å ha klaget. Så vi har også den erfaring. Jeg er selv utdannet lærer i fremmedspråk, og har noen vektall norsk som andrespråk, så jeg vet litt om hva jeg skriver om, om dette.

Hva jeg skriver om, vet jeg også når det gjelder den transsibirske jernbane. Den reiste jeg med sommeren 2008, og skrev bloggpost hver dag. Min ambisjon var at kvaliteten skulle være så god som i guidebøkene, altså sånn folk betaler penger for, men her skulle det være åpent og tilgjengelig. Det er rikelig med informasjon og bilder, om togetne, om reisene, og om hver by jeg besøker. Jeg samlet også alle de praktiske detaljene i en stor post om å reise med den transsibirske jernbanen, og det er helt på sin plass at den er populær. Nå kan det godt hende det er noen endringer, det store spørsmålet er jo om det går an å kjøpe billetter på nettet, men min post og oppskrift for hvordan det gjøres, skulle ennå være veldig, veldig relevant, og et smart sted å se innom, for den som selv vil reise.

At posten om det nedlagte bølgekraftverket på Toftestallen er godt besøkt, liker jeg godt. Dette kraftverket ville ellers vært ganske glemt. Jeg skrapet sammen alt som var av informasjon på det øvrige nettet, for å skrive min lille post, og la til av min egen tankekraft og kjennskap til fysikk, hvordan det kan ha virket, og hva som gikk galt. Hun jeg var med på turen, har doktorgrad i mikrobiologi, så hun er heller ikke helt ukjent med realfagene. Det var et pengesluk i den gode viljes navn, og det var investorene og spekulantene som stakk av med pengene. Regningene ble ikke betalt, kraftverket gikk konkurs, og ingen vil nå ta ansvar for opprydningen. Det er en ganske stor skandale, egentlig, men mitt innlegg handler mest om turen jeg og min venninne gjorde ditt, og tankene og refleksjonene vi gjode oss.

De siste innleggene på listen er et historisk, og et om litteratur. Slike innlegg var det også en del av i starten. De historiske innleggene har jeg tenkt å fortsette med, nå sist var det om den russiske revolusjon, mens postene om litteratur nå blir lagt i andre blogger med «Helt grei» i navnet.

 

Reklamer

Ny bloggrekord?

Den beste dagen noensinne for denne bloggen med tanke på antall besøk er 7. januar, 2010. Den dagen hadde jeg ikke postet noe innlegg, dagen før hadde jeg et anonymt og kort og intetsigende innleg om at jeg hadde kjøpt nye billetter til Kiev, og tre dager før et personlig innlegg om hvordan jeg reiste tilbake til ny en hverdag etter at juleferien ble avsluttet for første gang med min kone her i Norge. Det var altså ikke noe som skulle tilsi noe spesielt.

Det som imidlertid hadde skjedd, var at jeg ble lenket til i et forum der det på russisk ble diskutert under temaet «utenlandske koner», der russiskspråklige kvinner hadde funnet frem til min blogg, og særlig posten om å få min ukrainske kone til Norge. Dagen falt også sammen med russisk jul, så en kort post om hvordan man sier «God jul på russisk» og hvorfor den russiske julen faller på 7. januar, ble også en del besøkt. Til sammen ble dette omtrent dobbelt så mange besøk som det er på andre gode dager, og fire ganger så mange som det er til vanlig.

I dag ligger rekorden an til å bli slått. Det mangler bare en håndfull besøk, og de vil ganske sikkert komme de timene som er igjen. Hva som er årsaken til at så mange har vært innom akkurat i dag, aner jeg ikke, men de aller, aller fleste er fra USA, og de har bare vært inne på forsiden. Det er ikke noen spesiell post som er besøkt. Så kanskje er det WordPress som har lenket til meg, mer eller mindre tilfeldig, og ikke har det noe å si, siden dette er en gratisjobb og en hobby, og det ikke gjør stort fra eller til om det er mange eller få som er innom.

Men det er gøy å bli lest, og det er gøy å bli satt pris på. Det første er jeg blitt i dag, det andre er viktigere.

Blogginnlegg nummer 1000!

Tilfeldigvis oppdaget jeg i dag at jeg hadde skrevet 500 innlegg på bloggen. Det betyr at dette er det tusende innlegget jeg skriver. Ta-daam! Det er jubileum.

Opprinnelig var bloggen tiltenkt rollen å være et sted der jeg kunne legge ut korttekstene mine. Ganske snart utviklet den seg til et sted der jeg kunne skrive om hva som foregikk i livet mitt, hva jeg drev med og hva som engasjerte meg. Mine litterære ambisjoner fikk utløp i avleggere, som HeltGreiLitteratur og HeltGreiPoesi, andre sider av meg selv og mitt liv fikk andre avleggere. Her på utgangsbloggen er det blitt en stadig mer rendyrket, personlig blogg.

Det skyldes det som har hendt meg disse fem årene jeg har blogget. Først var det reising som så ut til å bli hovedsaken. Så døde min far, det forandret mitt liv og stemningen i livet mitt. Kort etter traff jeg min kone. Hun er fra Kiev, og vi giftet oss kort etter at vi hadde truffet hverandre. Siden har våre liv i stor grad dreid seg om å få henne til Norge, og få henne inn i det norske samfunn. Vi har kjøpt hus, og vi har flyttet. Alt står det rikelig om på bloggen.

Jeg hadde ingen anelse om at livet mitt skulle ta denne retningen da jeg begynte å blogge. Målene mine den gang og nå er ganske forandret.

Siden starten har jeg hatt cirka 180 000 lesere, eller rettere sagt, 180 000 klikk. Det har vært stigning år for år, enda temaene jeg blogger om blir snevrere og snevrere. Nå er det foruten de som kjenner meg, mange eksilrussere og folk med interesse for Russland og Ukraina som er innom, mange som lurer på hvordan det er å finne seg utenlandsk ektefelle, og komme som innvandrer til Norge.

Det aller mest populære innlegget i blogghistorien min er Å reise med den transsibirske jernbanen.Det har litt over 3000 treff. Det er skrevet i 2008, da jeg alene reiste med den transsibirske jernbanen fra Moskva til Vladivostok. Jeg var en høyst engasjert og oppvakt turist, jeg oppsøkte og slukte informasjon om alle stedene jeg var, jeg var ivrig etter å komme i snakk med folk, jeg skrev omfattende bloggposter hver eneste dag og hvert eneste sted. Posten om den transsibirske jernbanen er en oppskrift om alt som følger med for å gjennomføre denne reisen, informasjon og tips og vink. Målet mitt var å overgå informasjonen man må betale for i guidebøkene. Det skuffet meg litt at det tok litt tid før dette innlegget begynte å bli populært, og det overrasket meg vel egentlig nå at det var det mest populære av dem alle, nå når jeg sjekket.

Det nest mest populære er Giftemål i Kiev, der jeg har samlet sammen alt vi måtte gjøre for å gifte oss der borte i Kiev sommeren 2009. Innlegget er også forsynt med fyldige kommentarer, fra andre som har tips og vink for hvordan man skal gå frem. På norsk side er det mye offentlig informasjon om hvordan man skal gå frem for å gifte seg utenlands, og søke om familiegjenforening etterpå. Men informasjonen er så fyldig at det kan bli litt overveldende. Ofte finner man ikke akkurat det man er ute, eller så finner man kanskje hva som er nødvendig å gjøre, men ikke hvordan man skal få til å gjøre det. Mitt innlegg er en oppskrift om hvordan en skal gå frem fra start til mål, i det minste hvordan vi gjorde det.

På tredjeplass er det merkelige og uinspirerte innlegget Tone Sivertsen – 30 år. Det er skrevet til min søsters 30 års dag. Bloggen var da knapt to måneder gammel, og hadde egentlig ikke funnet sin form. Årsaken til at dette innlegget er så godt besøkt, er at det inneholder et dikt, og internetts søkemotorer har fått det for seg at det er et dikt som passer til 30-årsdager. Det er ikke det, det er et dikt jeg skrev den gang jeg var 30 år. På HeltGreiPoesi er akkurat det samme diktet nesten ikke besøkt i det hele tatt.

Så følger innlegget om hvordan min kone Olia forsøkte seg på Bergenstesten for første gang, Første forsøk på Bergenstesten gjennomført, heter det. Det er et underholdende og morsomt innlegg, men det er ikke så informativt, og de som søker informasjon om hvordan de skal klare testen, bør heller lese andre innlegg jeg har skrevet om den. Disse innleggene er for øvrig alle populære, daglig er lesere innom som har kommet hit etter å ha søkt på noe i forbindelse med Bergenstesten.

Bryllupet til Ingrid og Pål på femteplass er et riktig morsomt innlegg fra et riktig morsomt bryllup. Det er nok lest noen ganger av bryllupsgjestene, og så får det lesere på jakt etter noe om Ingrid og Pål, som begge jobber i teateret, og dermed er navn man fort kan støte på, og interessere seg for, selv om man ikke kjenner dem. Litt spesielt, kanskje, at dette bryllupet akkurat overgår mitt eget bryllup, Mitt russiske bryllup i Kiev!, på sjetteplass. Der står alt om selve bryllupsfesten vi hadde, kjempegreier.

På syvende plass følger en liten overraskelse. Bølgekraftverket på Toftestallen, Sotra er et innlegg jeg skrev etter å ha besøkt dette forfalne bølgekraftverket. Det har en spesiell historie. Det ble bygget med statlig og offentlig støte både herfra og derfra, det var et ordentlig prestisjeprosjekt. Nå skulle det produseres ren energi med bølgekraft. Men da festtalene var over, viste det seg at kraftverket knapt nok var i stand til å produsere nok strøm til en middels leilighet. Selskapet som drev det gikk konkurs, og hvor det ble av alle millionene, og hvem som har ansvaret for å rydde opp i miljøsvineriet det etterlot seg, det er ubesvarte spørsmål jeg trodde ingen brydde seg om. Men innlegget har hatt nesten 2000 treff, så noe interesse må temaet ha.

God russisk jul! Счастливого Рождество! er et forholdsvis kort innlegg som handler om hvordan man skal si God jul på russisk, og hvorfor russerne feirer jul på forskjellig dag fra oss. Hvert år rundt juletider får dette innlegget mange treff.

På niendeplass er innlegget Upålitelige tester av bærbar PC. Det er et innlegg jeg er glad for blir godt besøkt, for det avdekker noe jeg mener er en svindel. Det var et innlegg jeg skrev i 2010, da jeg skulle kjøpe ny PC. Jeg undersøkte da nøye forskjellige tester, sånn at jeg skulle få meg en PC jeg var fornøyd med. Jeg var villig til å betale litt, for å få litt ekstra. Problemet var bare at de PCene som vant testene, ikke var å få kjøpt. De var ute av lager, på vei inn, eller hadde litt andre spesifikasjoner, enn det som var gjort for testvinnerne. Typisk var de litt dyrere, enn utgaven som hadde vunnet testen. Jeg mener både produsentene og nettsidene som utfører testene har alt å tjene på disse populære testene. Nettsidene som tester får mange treff, og det er treff de lever av når de selger reklame, og de PCene som gjør det bra i tester, får bra salg. Det fører dessverre til at ingen av delene blir skikkelig gjort. Testingen går for fort, og er for unøyaktig, mens PCene som blir testet ofte ikke er å få kjøpt. De er spesialkomponert for å vinne testen. Så kan de som er interesserte oppsøke forhandleren med PCen som vant – og kjøpe en annen PC.

Det tiende mest populære innlegget heter Russland. Det er et fyldig skriv om Russlands historie, også det ment å være av en kvalitet man vanligvis må betale standard.

Dette er ti på topp. Jeg vil også presentere et innlegg fra hvert av årene jeg har blogget, som eksempel på hvordan bloggen har utviklet seg, og hva jeg har blogget om.

Fra 2008 vil jeg presentere innlegget Dikson. Det er fra tiden der jeg ikke var så nøye på at alle bildene jeg legger ut skal være tatt av meg selv, og at steder jeg skriver om helst skal være steder jeg har vært. Forståelig nok har jeg aldri vært i Dikson. Det er en av verdens mest isolerte byer, så ubrukelig at det i seg selv er et mål for å reise dit.

Fra 2009 vil jeg presentere innlegget En alle tiders tur i Bergensfjellene. Det er skrevet 26. april, (for øvrig samme dag som Tsjernobylulykken nær Kiev, også skrevet om Tsjernobyl, 26. april 1986), et par måneder etter jeg traff Olia og kort etter vi var forlovet. Jeg var også i ferd med å gå inn i min periode med blodmangel. Det forklarer at det går litt tregt oppover fjellene, og at jeg kommer bort fra min kamerat. Dette vet jeg ikke da. Ellers er dette et fyldig og livsglad innlegg, om en fyldig og livsglad tur, der mye handler om å lage demning for å lede en bekk over i et annet løp. Det er oppslukende når man gjør det, og oppslukende når man skriver om det. Fra 2009 må jeg også ha med innlegget En katastrofal hjemtur, om hvordan jeg for første gang reiste hjem fra min kone i Kiev etter å ha blitt gift med henne, og knuste det meste på reisen. Et kort og morsomt innlegg.

I 2010 var det presidentvalg i Ukraina. Det gav meg anledning til å skrive litt om ukrainsk politikk, et emne ikke så altfor mange er noe særlig interessert i. Det er i hvert fall vanskelig å finne godt stoff på norsk i ordinære medier. En oversikt finnes i posten Presidentvalg i Ukraina, litt om egne opplevelser og eget syn står i posten Første runde av presidentvalget i Ukraina. Generelt er vi i Norge altfor optimistiske over mulighetene der nede. Vi har hatt stabilt demokrati og god økonomi for lenge. Vi skjønner ikke lenger hvordan egentlig er skrudd sammen.

2011 var det store flytteåret. Svært mange poster derfra handler om å klargjøre leilighet for visning, selge leilighet, planlegge flytting, kjøpe hus, og alt som har med dette å gjøre. Mange av disse innleggene burde vært interessante også for dem som ikke er noe særlig i hva som skjer i våre privatliv, de har fyldig informasjon om hvordan man kjøper bolig uten å involvere megler. Jeg kjøpte barndomshjemmet av min mor, og vi kuttet utgiftene i den forbindelse ned til et absolutt minimum. Et innlegg jeg selv liker godt, og som viser hvordan mor hjalp oss, er Aldri mer Strandgaten 204. Det handler om hvordan mor og jeg reise for å hente siste flyttelass hjem. Det var et stressende år, dette, men du verden så godt det er at det er unnagjort, og at vi nå bor her vi bor. Fra 2011 vil jeg ha med innlegget Andrej Sliusartsjuk – Verdens dummeste rørlegger, en historie så utrolig at den må være sann.

2012 var året jeg blogget fra hver dag i sommerferien, Liudina Pauk er et eksempel på innlegg fra en fantastisk dag.

Så langt i 2013 er kanskje Dalsnuten 2013 kjekkest. Om vi ikke skal ta en selvreferanse til dette innlegget her, Blogginnlegg nummer 1000. Det kommer sikkert til å ta lenger tid enn fem år å skrive de neste tusen. Og hvem vet hvordan bloggen min og livet mitt vil endre seg.

 

 

Vi lever våre liv gjennom internett

Det er merkelig. Nylig har jeg opprettet både Twitterkonto (@EivindSalen) og jeg har konto på Instagram (eivsalen). Den siste har jeg bare så vidt hørt om, først da Facebook kjøpte den opp for mange milliarder dollar forleden, siden da noen norske aviser har skrevet om den og det stadig står noe «posted via instagram» på Facebook når jeg er innom der. Jeg er så glad i å fotografere maten jeg spiser. Jeg tenkte mer jeg skulle ha et sted å legge alle bildene, enn at det skulle være så viktig å vise verden hva jeg spiser.

Jeg har mange blogger, de fleste av dem noenlunde oppdatert. Jeg har blogg for skole, for litteratur og poesi, for humor og en gammel blogg på engelsk. Jeg tenkte jeg skulle ha en Twitterkonto for å slå sammen alt jeg driver med, og for å prøve meg i kortformatet. Bloggpostene mine blir jo gjerne ganske lange.

Det er ennå bare såvidt over 10 år siden jeg fikk min første mobiltelefon, julen 2001. Jeg var i mot. Jeg ville ikke være tilgjengelig alltid, og jeg skjønte ikke dette med tekstmeldinger, som var det eneste mobiltelefonen egentlig kunne gjøre, den gang da. I hvert fall den mobiltelefonen jeg hadde.

Nå har jeg iPhone 4s. Det er den nest nyeste fra Apple, blant de aller kuleste, en av dem som kan flest triks. Og jeg bruker den hele tiden, kobler stadig på nett når det er tilgjengelig, har stadig et eller annet å sjekke.

Og nå er også Twitter kommet inn. Med telefon på 3G kan jeg når som helst poste en liten melding, og er stadig i en situasjon der det kan være fristende.

Det blir veldig at vi viser frem våre liv. Enhver som har tenkt det minste om saken, vet at det er ganske forskjellig det man velger å vise frem og det livet man lever. Vi er liksom åpne, og deler alt og forteller alt. Samtidig skjuler vi den vi egentlig er, for den lar seg ikke så godt avbilde på internett, uansett hvor mye informasjon vi legger ut der. Vi blir alle sammen små kjendiser i vår egen lille vennekrets, og får de samme problemene der, som de gamle, gode ekte kjendisene fikk da de alltid var i medienes søkelys. Vi er som levende reklameannonser, like overflatiske, usanne og misvisende som dem. Vi vil selge oss selv som vellykkede personer, med interessante liv og humor i hverdagen, slik reklamen vil selge sine produkter og ideen om at man blir vellykket og kul med dem, heller enn at de har så bra kvalitet.

Det må ikke bli slik at man bestiger en fjelltopp for å ta bilde av det og legge det ut på facebook. Barn må ikke bli et middel til å skaffe oppmerksomhet rundt foreldrenes blogg. Vi må ikke reise til Afrika for å tvitre at nå står man på Kilimanjaro. Tingen i seg selv må alltid være viktigere enn å fortelle om den.

 

WordPress app for Samsung galaxy tab

Denne posten er skrevet fra ANI restaurant i sentrum av Kiev. Jeg skriver den på tableten min, det som Samsung selv kaller en telefon, men som slik jeg bruker den er telefon minst av alt. En bærbar mini PC er en nærmere betegnels. Den får plass i indrelommen, og jeg kan ta den med overalt.

Her om dagen lastet jeg ned en aplication som gjør at jeg kan bruke wordpress direkte i Android, som er operativsystemet. Du verden så mange av disse ordene som ikke gav mening, bare for få år siden. Aplikasjonen – som det vel må hete på norsk – er lett i bruk, og meget praktisk. På et øyeblikk er jeg inne i bloggsystemet mitt, og kan sjekke antall treff og kommentarer, og hva jeg måtte ønske. I neste øyeblikk er jeg i gang med å skrive en ny post.

Det er ganske utrolig hvor mye enklere alle tekniske ting blir hele tiden. Så fort var det gjort, skrevet og postet.

Bloggopprydning

I et forsøk på å anonymisere bloggingen min litt har jeg ryddet opp i lenkesystemet. Jeg har bare lenke til min engelskspråklige blogg i menyen på siden, en blogg som omtrent ikke blir brukt. De store bloggene Helt grei humor, Helt grei poesi og den nye Helt grei litteratur har jeg ikke direkte lenke til her. Så de må man finne frem til på andre måter.

Jeg har også skiftet navn på lektorbloggen, den heter nå Fra en lektor. Den har heller ikke lenke herfra.

Helt grei blogg vil ellers fortsette som før. Det samme vil jeg.

Oppdateringer og bloggstatistikk aug09

Bloggen er ennå i ulage etter lange sommermåneder uten tilgang på internett og nesten uten tilgang på datamaskin. Postene fylles ut i ettertid, også for egen del vil jeg bevare bryllupsreisen som et minne, men jeg har også en del andre ting å gjøre, så det kommer til å ta litt tid. Foreløpig er vel alle postene lagt ut som en start, og så vil de bli fylt med innhold etterhvert.

Noe nytt som er kommet til er feeder. Det er knappene oppe til høyre, på sidemenyen, der det står abonner på bloggen. Du kan ved å trykke på den, klikke deg frem til å motta bloggpostene mine på feederen din. Jeg bruker aldri feeder selv, og synes det er like greit å titte innom sidene jeg følger med på, enn å motta beskjeder om at sidene er oppdatert. Denne helt greie bloggen blir jo fortsatt oppdatert såpass ofte, at du neppe gjør mange bomturer om du stikker innom annehver eller tredjehver dag. Men nå kan du altså velge selv om du vil få postene på feeder i stedet. Du kan også få dem på mail, men da får du bare starten på teksten, slik at du må klikke deg inn hit for å lese resten hvis du vil. Det var Martes ektemann Hernan som hjalp meg å få det til, og når muligheten er der, kan jeg like godt gi tilbudet til dem som vil ha det.

Fremover ut året vil jeg opprettholde en produktivitet med flere dager med poster, enn uten, hver uke, og de skal favne vidt om alle mulige tema, sånn som vanlig. En helt grei blogg lever helt greit.

*

Litt forsinket legger jeg også inn en 10 på topp liste over de mest besøkte bloggpostene siste år. Den er postet søndag kveld (29’de), så det er ikke sikkert den fanger akkurat bildet som det var akkurat dagen selve posten ble postet. Plass nummer 11 har 262 besøk, og er en atskillig bedre post enn kjøreturen fra Bergen til Stavanger, men det er nå en gang slik her på internett at det er ikke de beste postene som blir best besøkt. Post nr 1 er for eksempel helt håpløs, en kort gratulasjon til min kjære søster som fyller år, og så legger jeg inn et dikt som gir treff på «bursdagsdikt», og dermed kommer hundrevis av skuffede lesere innom. Konfirmasjonsposten til Jenny er artig for alle oss som var der, men de som søker generelt på konfirmasjon får neppe særlig ut av den. Eller så har bryllupet til Ingrid og Pål på kort tid flydd høyt opp på listen, og mens jeg har vært på ferie, har svineinfluensaposten fått alle besøkene sine.

Tone Sivertsen – 30 år 640 More stats
Russland 478 More stats
Polen 431 More stats
Henrik Wergeland (1808-1845) 420 More stats
Bryllupet til Ingrid og Pål 415 More stats
Å reise med den transsibirske jernbanen 398 More stats
Konflikter i Kongo og andre steder i ver 371 More stats
Jennys konfirmasjon 348 More stats
Svineinfluensa for oss uten frykt 307 More stats
Kjøretur Bergen – Stavanger 265 More stats

Jeg pleier også å ende disse oppdaterings- og statistikkpostene med noen anbefalinger av poster som er greit skrevet, men ugreit besøkt. Sjekk fjorårets statistikker for anbefalte poster i 2008, en enkel måte å finne disse postene er å skrive «bloggstatistikk» i søkefeltet i menyen til høyre, så kommer de opp.

Mitt eget bryllup må selvsagt anbefales. Det er skildret her i Russisk bryllup i Kiev, i en post som ennå er under forandring, men som nå er i sammenheng fra start til mål på bryllupet. Den er på full fart oppover listen også, forresten, vel fortjent. Finanskrise i Ukraina er en innsiktsfull post som burde vært trykket i en avis, og betalt for av avisen, og satt pris på av leserne. To uventede poster er skrevet i ettertid, og aldri besøkt, den ene er En begivenhetsrik juni, om alt som hendte den måneden hvor jeg ble lagt inn på sykehus, og siden giftet meg, en utrolig post for en utrolig måned. Den andre er Giftemål i Kiev, og handler om strabasene Olia og jeg gikk gjennom før det ble klart at vi fikk lov til å gifte oss, altså hva som kreves for å gifte seg en nordmann og en russisk ukrainer i Kiev. En varmt skrevet post som kanskje ikke er så interessant for andre enn familien, men som for familien og venner av familien kan være kjekk å lese igjen, er Grilltur til Hellestø. Turen er foreviget.

Alle postene fra Krim og bryllupsreisen kan selvfølgelig også anbefales, den ene posten er like god som den andre, med postene fra august kanskje et hakk foran de fra juli, siden de i august er autentisk skrevet (men ikke autentisk postet). Disse postene er ikke ferdige med bilder og alt tilbehør ennå, men det vil komme. Jeg har også litt annet å ta igjen etter ferien.