Bestemor er død
I dag døde min bestemor. Hun ble nesten 96 år gammel, om jeg nå ikke husker fødselsåret feil. Det er den siste av besteforeldrene mine som dør.
Jeg husker da jeg var så vidt i tenårene, så fikk bestemor kreft. Det vil si, hun hadde en føflekk som måtte opereres bort, og i denne var det kreft. Det var mitt første møte med tanken om at noen av mine kunne dø. Jeg var vant til at jeg var den i klassen som hadde fire besteforeldre i live, og alle ved god helse. Så ble bestemor syk, og det kunne stå om livet. Jeg husker jeg tenkte dette ikke måtte skje, det ville være for tidlig. Det betydde for mye for meg å reise ut dit og spise kjøttkaker. Bestefar ville heller ikke klare det. Det var jo bestemor som laget all maten, og holdt alt ryddig og rent. Det er eneste gangen jeg husker bestefar ringte for «å radla litt», snakke litt.
Den gang gikk det bra. Det var ikke spredning, bestemor ble helt frisk, og vi kunne mange ganger til reise ut og spise kjøttkaker.
Det er gode minner. Mor og far pleide spille kort mot dem, whist, jeg satt og så på, slik lærte jeg whist. Jeg har nesten aldri spilt det selv, men er likevel ganske god.
Jeg husker også ferieturer til Marivold, og til og med Ogna, da jeg var ganske liten. Bestemor var med, og laget pannekaker. Hun var også den flittigste til å bade, og overfor oss ungene den aller blideste.
Bestemor døde langsomt for oss, så vi fikk god tid til å venne oss til tanken. De 4-5 siste årene bodde hun på gamlehjem, og ble stadig mer senil.
Vi husker henne fra den gode tiden, da vi var barn og vokste opp, og hun var bestemor, med all verdens god mat og ubegrenset gjestfrihet. Det var alltid en glede å komme til bestemor og bestefar på Kåsen.
En helt grei blogg 