Denne posten skulle jeg egentlig ha skrevet i går, men da rakk jeg det ikke. Så jeg skriver den nå, i dag, torsdag, og poster den tilbake, slik jeg også før har gjort.
Det strømmer på med dystre meldinger fra Ukraina, og nå særlig i områdene som er kontrollert av opprørerne – eller de pro russiske separatistene, om man vil. Det er kamp om ordene også, i denne konflikten. Pro ukrainsk side omtaler dem konsekvent som russisk-støttede terrorister, mens russiske medier oftere bruker uttrykket anti-Kiev om dem. Vestlige medier famler litt i hvordan man skal betegne dem, og det samme gjør jeg. Uansett går det dårlig i områdene de kontrollerer. Krigen er nå i ferd med å blusse opp igjen, og i går ble en skole rammet av et granatangrep, med to døde og fire skadde barn som resultat. På Twitter omtaler en galning som kaller seg MR. Freeman foreldrene til disse barna for idioter, siden de lot dem spille fotball i et krigsområde. Hvis dette er holdningen på pro ukrainsk side, vil jeg være pro russisk.
Det var to barn som døde. For hva? Granaten kom antagelig fra ukrainske styrker stasjonert i flyplassen i Donetsk. De sendte antagelig denne granaten, fordi opprørsstyrkene skjulte seg i nærheten av denne skolen. Det er villskapen med bykrig. Hærstyrkene som forsvarer byen befinner seg gjerne inne i den, og de kan vinne propagandaseire ved å plassere seg i nærheten av sivile bygninger som skoler, sykehus og aldershjem. Har man ikke presise våpen, som de ukrainske hærstyrkene ikke har, så vil slike bygninger bli rammet, og uskyldige vil dø. For hva?
De ukrainske styrkene kjemper for å gjenvinne kontrollen over regionene Donetsk og Lugansk, områder som tidligere tilhørte og ennå formelt tilhører Ukraina. Opprørerne kjemper for å beholde kontrollen de urettmessig har ervervet seg. Det er langt, langt frem for begge å vinne noen seier. Opprørerne kommer ikke til å gi seg samme hvor mange granater og raketter som blir sendt mot dem. Og Ukraina kommer ikke til å gi slipp på territoriene sine uten hard, hard kamp.
Ingen av dem kan vel sies å ha noen særlig troverdighet når det kommer til hva sivilbefolkningen ønsker. Vi snakket med en kvinne fra Lugansk i sommer, hun ønsket ikke Russland, ikke Kiev, men fred. Hun hadde kommet seg til Kiev med det lille barnet sitt, mens moren var igjen i Lugansk, uten strøm, uten vann. Lignende sier de aller, aller fleste sivile som blir intervjuet i regionen, «vi vil ha fred». Det samme sier forresten alle parter som deltar i konflikten, russisk side, ukrainsk side, NATO og EU, til og med separatistene – de vil alle ha fred. Men på meg er det bare troverdig når sivilbefolkningen sier det. De andre vil ikke ha fred, men makt.
Skolen som ble truffet var den skolen Ukrainas rikeste mann, Rinat Akhmetov, gikk på da han var barn. Han har også finansiert oppussingen av skolen, han har et eget fond for sånt. Akhmetov er en mann vanskelig å like, som alle Ukrainas oligarker har han tjent sine penger på skittent vis, hans rikdom er svindel av befolkningen. Men 2014 har vært et dårlig år for stål- og gruvemilliardæren. Han var nær støttespiller til den avsatte presidenten, Viktor Janukovitsj, og hadde med det en god hånd på rattet i alle økonomiske avgjørelser Ukraina gjorde. Han fikk meget gode avtaler. Så forsvant Janukovitsj, det er krig i området Akhmetov har mesteparten av sin rikdom, og han har fått både makten og folket mot seg. Han har tapt mange penger, og verre kan det bli.
Nå ble også skolen hans truffet. Mange av gruvene hans er allerede ute av spill, noen er skadet slik at de ikke lar seg reparere, blir det rapportert. Med det taper han penger. Men det var noe med denne skolen, som gjorde det nesten litt personlig. Han har kanskje selv spilt fotball på banen som ble truffet. Det er nært. Han sendte da også ut en pressemelding etterpå, der det ble bedt om å gjøre slutt på krigen.
Ønsket vil neppe bli etterkommet. I går ble det rapportert om kontinuerlig artilleriild i området rundt Donetsk, den i så måte mest bråkete dagen siden den skrøpelige fredsavtalen fra Minsk, 5. september. Det er registrert konvoier med mulige våpen på veiene i de opprørskontrollerte områdene. Kiev melder om at de sender forsterkninger til flere av grensebyene som det kan tenkes opprøerne vil ha, om de vil utvide området sitt. Det er noe som sier meg at Kiev har etterretning på at så vil skje. Jeg tror det nå vil bli verre, og ikke bedre.
En helt grei blogg 