Her skal posten komme om turneringen Stavanger Open i sjakk. Jeg har allerede skrevet og omsider fått ferdig en post om dobbeltrunden lørdagen, en post som også inneholdt filming for Comedy Box club. Her er posten om hele sjakkturneringen.
Jeg er nokså displinert når det gjelder egen sjakkspilling. Det er ett parti på nettet til dagen. Hverdagene er lengden på partiet 5 minutter hver, pluss tillegg, fridager er det et kvarter. Ellers er all sjakk jeg bedriver å følge med på storturneringene rundt om i verden, og å følge med på sjakknyheter på de mange, gode nettsidene som handler om sjakk. Noen ganger går jeg også gjennom partier på Fritz, dataprogrammet, for å analysere litt, som det heter. Om jeg er disiplinert med egen spilling, er det fritt frem med annen aktivitet som har med sjakk å gjøre.
Nå var altså tiden inne til å bli aktiv igjen.
Jeg følte meg ganske godt forberedt til åpningsrunden onsdag. Jeg husker alle åpningene jeg spiller, og jeg pleier å få med meg kombinasjonene som finnes på brettet.
Men jeg var ikke forberedt på langsjakk, som det heter. Her hadde vi halvannen time på partiet, i tillegg til 30 sekunder tillegg for hvert trekk. Jeg var ikke vant til det i det hele tatt, og smalt ut trekkene mine, som vi gjør det på nettet. Han spilte engelsk, C4, med fiancetto, og jeg satset som alltid på å slå meg frem på dronningfløyen, slik jeg lærte man skulle gjøre det i min aktive tid i Bergen. Det var bare det, at min motstander fulgte en litt annen plan, som skulle vært møtt på en annen måte, og dermed begynte jeg raskt å miste brikker, og var snart kliss tapt. En enkel seier for min motstander, som siden gikk hen og ble nummer to i turneringen.
Neste runde møtte jeg en motstander ved navn Fossan. Det er en stor sjakkfamilie i Rogaland, som også imponerte og dominerte da jeg var barn på 80-tallet, og som fortsatt er aktive. Her dreide det seg nok om et adoptivbarn, så det var ikke Fossans gener, om det var Fossans navn, og det ble i det hele tatt en ganske enkel seier, skjønt, jeg gjorde den vanskeligere med en del raske trekk i avgjørende situasjoner.
I tredje runde møtte jeg en som lå lavt i rating, men som hadde bra spillstyrke. Jeg hadde hvit, og jeg satte som vanlig alt inn på et kongeangrep i det som må ha vært en litt uvanlig fransk åpning. Jeg var helt sikker på at jeg hadde formidabel fordel, men min motstander hadde ressurser, og det viste seg at partiet egentlig var helt likt. Det var et dramatisk sluttspill, der ingen av oss hadde kontrollen, verken på brettet eller med klokken. Begge hadde fribønder langt fremme, og begge hadde en løper som passet på den. Så var det konge og tårn, og andre bønder å forstyrre med. Til slutt fikk jeg rullet frem bøndene mine på kongefløyen, og lirket dem forbi hans ende i g-linjen. Dermed var det enkelt, og min motstander gav seg etter et maratonparti.
Lørdagen tok jeg halvannet poeng, som jeg har skrevet om i den omtalte posten om sjakk og film. Dermed var jeg oppe og snuste på teten før søndagens parti.
Og søndagens parti ble vanvittig som jeg liker det. Spesielt siden jeg fant. Min motstander, en veldig ung østlending, åpnet med 1. d4, 2. Sc3, 3. e4, en åpning som burde ledet til fransk, men som jeg ble forvirret av, og stod nesten ferdig tapt etter fire trekk. Han fikk bonde på d4 og e5, jeg byttet av springer på e4, og fikk med det bonde på e6 og e4. Han sendte dronningen til g4, og dermed røk g-bonden min. Siden fulgte også h-bonden, og heisan tårnet mot en løper. Jeg stod kvalitet og to bønder under, i tillegg til å ha en helt håpløs kongestilling. Det at min motstander tenkte litt over trekk 18 gjorde at jeg ikke straks gav opp.
I forsøket på å finne den mest kliniske avslutningen, han ville ikke engang gi slipp på rokaden, så gjorde min motstander en overseelse, og slapp til hvitfeltsløperen min, slik at jeg fikk en meget sterk springer på d3. Det var ganske illustrerende, min motstander hadde full kontroll over de svarte feltene, jeg over de hvite, han ledet enormt i materiell, men begge tårnene hans stod foreløpig unyttige. Det var heller ikke så enkelt å få dem i spill, siden springeren min på d3 var umulig å gjendrive, og den hold vakt over e1 og c1, og med det muligheten for åpne og halvåpne linjer. Det viste seg snart at ikke bare var seieren vanskelig å hale i land for min etter hvert stakkars motstander, det ble også umulig å sikre seg remis. Løperen, springeren og dronningen min hadde et mer dødelig angrep mot hans konge, enn hans løper og dronning mot min.
Så etter 30-40 minutters tenketid endte det med at unge Grønn, som han heter, måtte gi tilbake løper og to bønder, for å få byttet av dronningene. Dermed hadde jeg løper og springer og bonde, mot tårn, og stillingen hadde helt skiftet karakter. Fra dette kom partiet veldig raskt til en avgjørelse, raskt i form av antall trekk, ikke i form av tiden det tok å tenke dem ut. En lekker springergaffel gjorde det av med det siste tårnet hans, etter at vi hadde byttet av på g1, men i manøvrene som ledet til dette hadde han sendt frem en fribonde i h-linjen. Denne hadde jeg beregnet å stoppe med løperen fra d3, men når han etter springergaffelen satte kongen på e3, og ikke gikk opp mot bonden, som jeg i planleggingen hadde tatt som en selvfølge, så var det plutselig jeg som så ut til å tape allikevel. Det nektet jeg å gå med på. Og fant at han kunne bare ta løperen min på d3. Jeg rakk da tilbake til fribonden med springeren, med tempogevinst etter sjakk på e5, via f3. Det gikk en kalddusj over Grønn da han så dette. Og det var ingen flere triks. Jeg vant.
Med det fikk jeg 4,5 av 6 poeng, og endte på delt tredjeplass i B-gruppen. Av de som hadde denne poengsummen hadde jeg dårligst kvalitet, så min plassering ble sjetteplassen. Men jeg ble best av alle med under 1500 i FIDE-rating, og med det fikk jeg en pengepremie som dekket deltakeravgiften.
Det var kjekt å spille sjakk igjen. Men jeg må være litt forsiktig. Det er helt besettende. Når jeg vinner er det veldig gøy. Men når jeg taper har jeg bare lyst til å gi opp alt. Det er også potensiale til å gå veldig mye tid bort i sjakkspillingen. Det er kanskje ikke så galt. Av alle ting i livet å kaste bort tiden på, er sjakk slett ikke det verste.