I går skjedde katastrofen at jeg i geografispørsmålene «Hvor i all verden» som går i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende hver lørdag klarte bare 5 av 15 spørsmål. Det er under halvparten, og krise. To av spørsmålene jeg ikke klarte gikk på amerikanske delstater, hvilken stat som ble kalt «Silver state» og hvilken stat som har symbol «MD». For å unngå lignende fadese en gang til, bestemte jeg meg for å ta for meg delstatene en gang for alle. Det skal ikke bli mer feilsvar med dem.
Så er det bare det at det er så mye informasjon å hente om hver og en av dem. Fra før har jeg lært meg hovedstedene og hvor de ligger, jeg har kontroll på dem som på verdens nasjonalstater når det gjelder dette. Spørsmålene i den uhøytidelige spørrekonkurransen var kallenavn og forkortelse, det må selvfølgelig med. Og siden jeg alltid har hatt en fascinasjon til historie, årstall og datoer, vil jeg gjerne lære meg når de tiltrådte unionen. Det er ikke så veldig vanskelig, det går fra øst mot vest, og det meste er knyttet til store historiske hendelser. De 50 statene har kommet til i bolker, det er bare noen få årstall å huske, cirka.
Men nettisdene om de amerikanske delstatene har mye ytterligere informasjon. Hver delstat har sitt eget motto, for eksempel, artig å lære seg. Det sier noe om amerikansk mentalitet til ulike tider, og i ulike deler av det enorme landet. For eksempel har Maryland – den lille delstaten i nordøst, med forkortelsen MD, som jeg ikke klarte å vite på lørdag – mottoet «Fatti Maschii, Parole Femine», eller mandig i handling, kvinnelig i ord. Det setter kjønnsrollemønsteret godt på plass i the old line state.
Hver delstat har også forseggjorte flagg. Man trenger ikke vite hvordan flaggene i alle verdens land ser ut, men man kan godt kunne komme med kvalifisert gjetning. Afrikanske land liker godt fargene gult, rødt og grønt, for eksempel, mens arabiske ofte har kombinasjoner av rødt, svart og hvitt. Land i Nord-Europa liker å ha kors i midten, men det vet vi jo, og har det selv. Mange europeiske og tilknyttede land liker fargene rødt, hvitt og blått, som det franske. Amerikanske delstater liker svært utbroderte flagg, med mange symboler, stjerner, ørner og banner med statens pompøse motto.
Sjekk for eksempel flagget til delstaten New York, med både Friheten og Rettferdigheten stående med hvert sitt symbol på hver sin side av et flott skjold med skip på Hudson elven, og den amerikanske ørn ragende over. Eller hva med Indiana, der Paul Modley vant en konkurranse om å tegne delstatens flagg i anledning 100 års jubileet for statens tiltredelse til unionen? Han løste oppgaven tradisjonelt, med frihetens fakkel stor og gul i midten. De 13 opprinnelige statene er symbolisert som seg hør og bør av stjerner i en ytre ring rundt. De fem neste statene som kom med før Indiana er nye fem stjerner i en halvsirkel innenfor. Indianas stjerne er den største, og plassert like over fakkelen. Flagget til The Parairie state, Illinois, trenger ingen beskrivelse. En titt er nok.
Favoritten blant flaggene er imidlertid Missouri. Her må man holde seg fast for å få med seg alle symbolene. Fargene rødt, hvitt og blått representerer statens franske arv. Staten var en del av Louisiana-handelen i 1803, der USA under president Thomas Jefferson kjøpte fransk Louisiana fra Frankrike under Napoleon Bonaparte, for 50 millioner franc. Senteret er omkranset av 24 hvite stjerner, antallet stater i unionen da Missouri tiltrådte. To grizzlybjørner på hver side representerer mot og styrke. Over bjørnene er en ridderhjelm og nye 24 stjerner. Om den indre sirkelen står mottoet «United we stand, divided we fall», mens statens motto «Salus populi suprema lex exto» eller The welfare of people shall be the supreme law, er plassert på et gult banner under bjørnene. Den indre sirkelen har en ørn med en olivengren (fred) og krigens piler (sørstatsføderasjonen), en halvmåne og enda en grizzlybjørn. Romertalet for 1820 (året for Missouri Compromise) står under bjørnene. Det er ikke for lite.
Skal man virkelig kjøre løpet, har man den særegenheten at de amerikanske delstatene sjelden har delstatshovedstaden som den største og mest kjente byen. Faktisk er det få av de godt kjente og store byene i USA som er delstadshovedstad, det eneste unntaket jeg i farten finner er Boston, Massachusettes. I New York er hovedstaten ikke New York, men Albany, og i Illinois ikke Chicago, men Springfield. Los Angeles er ikke hovedstaden i California, den hovedstaden heter Sacramento, som forresten er en ganske stor by. I det hele tatt bør den som kjenner et land kunne nevne de største byene i landet, i tillegg til hovedstaden. Sånn er det også for amerikanske delstater.
Dessuten har man de geografiske kjennetegn, det er alltid interessant. Hvilke elver renner gjennom? Hva heter innsjøene? Hva er høyeste fjell? Elvene gir en fin knagg til amerikansk historie. Alle elvene i øst hadde stor betydning i den amerikanske borgerkrig, man kan godt vite hvor de renner. Så har man industriproduksjon og næringsliv. Alle opplyste mennesker bør vite lite om hva folk lever av i ulike deler av verden, og ulike deler av USA.
Det neste er hvilke personer som kommer fra de forskjellige delstatene. Det gjelder særlig presidenter. Man får noen aha-opplevelser, over hvor det politiske tyngdepunktet i USA ligger og har ligget. Det er svært mange tidlige presidenter fra Virgina, for eksempel, men etter Woodrow Wilson (1913-21) er det slutt. George W. Bush er ikke fra Texas, men fra Massachusetts, i likhet med John F. Kennedy, og de to tidlige presidentene, far og sønn, John og John Q. Adams. Kjekt å vite.
Man kan selvsagt overdrive faktapuggingen. De amerikanske delstatene tilbyr rikelig med muligheter, og jeg skal ikke gå i fellen. Alt som er skikkelig og arig, det kan man godt lære seg. Hjernen blir bedre av å kunne mye. Den liker trening og stimuli. Det er artig å vite at Norges nasjonalfugl er fossekallen, Sverige har svarttrosten. Har man først lært det, kan man like godt huske det.
De amerikanske delstatene har også nasjonalfugl. Og nasjonaldyr, nasjonalinsekt, nasjonalplante. De har nasjonalsteing, og nasjonalmineral. Noen har nasjonallokomotiv, noen nasjonal-andre produserte ting. Det er som om statene vil overgå hverandre i å lage nasjonale symboler. Hver og en blir valgt og vedtatt, oppgitt med årstall, og sikkert etter lange diskusjoner og flere forslag.
Det er galskap å pugge noe slikt. Men verden blir gøyere med litt galskap.
En helt grei blogg 
Det er tydelig at ikke alle har samme oppfatning av hva som er katastrofe og krise! Jeg har foreslått at en passende «straff» for ikke å klare geografispørsmål kan være f eks å ta oppvasken i en måned? Ellers så var det jo kjekt å bli litt oppdatert om amerikanske delstater (når det regner på presten……) – men beklageligvis er ikke min hukommelse helt i henhold om det, så mye er glemt allerede!