Bachs fantastiske Goldbergvariasjoner

Det er tradisjon og har vært det i mange år. Hver søndag kveld lager jeg meg en kanne kaffe, setter vestlandslefse i bløt, og finner frem Bachs Goldbergvariasjoner. Det er 30 stykker av dem, de varer noen minutter hver, så sammen med ariaen som er utgangspunktet for variasjonene og som starter og avslutter seansen, blir det 32 spor og en god time. Det er noe av den vakreste og mest avslappende musikken som finnes.

All musikk av Bach er guddommelig. Alle hans verker kan knyttes til historier, at alle er vakre, men akkurat dette er det noe spesielt med. Min inngang til Bach var cello-suitene, det er magisk musikk. Man skulle ikke tro det var mulig å få så mye vakkert og noe så komplisert ut av et instrument med fire strenger, og en bue som kan stryke strengene en og en. Siden har jeg kjøpt det meste, og noen av favorittene har jeg kjøpt dobbelt og mangedobbelt opp.

Den nye måten å høre musikk på med nedlastning og streaming gjør at man får ikke det samme forholdet til platene sine som man gjorde før. Akkurat nå hører jeg Goldberg-variasjonene på Wimp, i en utgave av Andrei Gavrilov. Det er uimotståelig vakkert, selvsagt, men jeg vil aldri få det samme forholdet til denne innspillingen som jeg har til mine egne. Fristelsen vil alltid bli litt for stor til å velge en annen innspilling neste gang.

Jeg har klassikeren, innspillingen som nesten kan kalles den opprinnelige. Det er Glenn Gould, Sony-utgaven fra 1955, i nyutgivelsen på CD, selvsagt. Mine venner ved Grieg-akademiet kunne fortelle meg at Gould behandlet denne musikken polyfont, han var den første som egentlig klarte å spille det som det skulle være. Tidligere pianister har alltid latt den ene hånden dominere, Gould spilte med begge hendene helt ut, slik at de ulike melodiene la seg oppå hverande. Her var det nok noe også om at han spilte variasjonene på et moderne piano, tidligere ble det gjort bare på cembalo, tangentinstrumentet som fantes på Bachs tid og som han skrev verket for. Jeg skal ikke skrive for detaljert fra hukommelsen for år tilbake, kanskje har jeg forandret litt på det de egentlig sa, og musikk er ikke mitt fag, dessverre.

Men jeg er gitt evnen å kunne nyte vakker musikk. Og da er det ikke mange verk som ligger mer parat til nytelse, enn akkurat Goldbergvariasjonene til Bach.