I dag var mors bursdag. Hun ble 63 år, et produkt av et kvadrattall og et kubikktall, matematisk storartet, for en storartet mor, og det ble feiret borte hos Tone og Torben. Jeg tok med meg vårt lille barn, og lot Olia være igjen hjemme for å hvile litt. Da barnet ble sultent og lei av å være på sitt første besøk, i sitt første bursdagsselskap, så kjørte jeg det hjem, og meg selv tilbake. Det var vin og kaker og god stemning, tante Trine var der også. Men jeg måtte tidlig hjem. For jeg hadde skjemaer fra NAV å fylle ut.
Jeg har kavet med disse skjemaene i ukevis. Nettsidene til NAV er notorisk uoversiktlige. Og enda så god trening jeg har i å lese store mengder tekster, og trekke ut og huske viktig informasjon, så blir nettsidene til NAV rent for mye. Det er også informasjon som slår annen informasjon i hjel, det går ikke an å vite sikkert. Kanskje har de skarpe regler å forholde seg til i saksbehandlingen. Det er ikke skarpt formidlet til oss som skal bruke dem.
Dette har irritert meg ganske kraftig de siste ukene. Irritasjonen tok seg særlig opp, da Olia og jeg var nede på NAV i Sandnes i en annen anledning, mest fordi hun skulle ha noen til å trykke «Rett kopi» på dokumenter hun skulle kopiere opp. Da vi først var der, spurte jeg om dette med pappapermisjon, når moren var student, og jeg fikk da det høyst overraskende svaret om at jeg måtte søke om min permisjon i løpet av seks uker. Hvis ikke ville jeg miste retten.
Det står det ikke noe om andre steder. Jeg har ikke funnet denne informasjonen, selv ikke nå i ettertid. Det er heller ingen jeg snakker med som kjenner til den. Alt jeg finner på nettsidene, er at permisjonen må tas ut før barnet er tre år. Da skulle det ikke være unaturlig at man også søkte i denne perioden. Så lenge rettigheten ikke er tapt, så skulle vel ikke retten til å søke om den være tapt heller?
Jeg syntes det var opprørende at så viktig informasjon ikke kommer klarere frem. Om det virkelig er slik, at man måtte søke i løpet av seks uker, så måtte det være skikkelige påminnelser om at man da gjorde det. Det er jo noe av det viktigste av alt, at man får permisjonene man har krav på, slik at man får tatt seg av barnet. Det skulle gå automatisk, med tekstmelding eller mail, slik som skatten, for eksempel. Man skulle blitt veiledet, og rettledet. Og man skulle ikke ha frister som ikke er nødvendige.
Nå sendte jeg uansett avgårde søknaden i dag. Om seksukersfristen gjelder, så var det litt for nære på enn hva jeg setter pris på, for en så viktig sak. Vårt barn er seks uker på torsdag. De to neste dagene er jeg på reise.Tirsdag ettermiddag kommer jeg hjem, og har svært mye å gjøre. Innen onsdag skal det være sendt. Jeg måtte altså forlate selskapet i dag, for å få det gjort.
Det er også noe med så tungvint det er. Det er allerde et par uker siden vi fikk beskjeden på NAV, om de seks ukene. Siden har vi forsøkt oss. Men det er mye å finne frem i.
ok… det er blitt leggetid… får fortsette senere…
En helt grei blogg 