Sykdomsuke (kandidatturnering i sjakk)

I går ble jeg sykere. Min kone Olia og jeg var ute og handlet i butikken jeg nå tror jeg husker heter «Velikaja kisjenia», skjønt jeg tror hun som vanlig ville ledd av meg når jeg forsøker å skrive navn her etter hukommelsen. Det blir som når niesen vår på 6,5 år på russisk skriver navnet mitt «Evint». Det er en liten kilometer å gå dit, tror jeg, lille Irina var med i vognen. Hun og jeg går alltid ut først, så kommer Olia etterpå når hun har fått alt klart. Det tar gjerne en stund. Det gjorde det meste denne dagen. Og da jeg hadde fått bært opp alle varene til fjerde etasje der vi bor, var jeg så underlig sliten og kald. Mama Irina hadde som vanlig – og tross hun er mye sykere enn jeg – laget veldig mye mat, suppe, og skiver med en slags salo, nesten rent fett. Det trengtes for å smøre opp i luftveiene, mente hun, så jeg ikke skulle hoste så ille.

Jeg hadde imidlertid ingen appetitt, og kom ingen vei med suppen. Jeg greide bare en halv skive av den tykke skinken med fettet. Etterpå ble jeg så kald da jeg la meg med klærne på oppå sengen for å hvile, at jeg måtte ta av meg klærne og legge meg under dynen. Dette var feber.

At alt er så sykt og slapt her nede gjør at jeg har god tid til å følge med på nyheter og ting som skjer, lese, høre radio og til og med se film. Vi er ikke mye ute, som vi ellers ville vært, vår lille Irina er også syk, selv om hun nå ser ut til å være på vei til å bli bedre. Hun har ikke så mye snue, og kjennes ikke så varm ut, men hun har ennå et stykke igjen til å få tilbake appetitten. Hun spiser praktisk talt ingenting i løpet av dagen, hun drikker og får morsmelk. Hun tusler rundt og jager katten, og ser mye YouTube.

I går var en veldig spennende runde i kandidatturneringen i sjakk. Det er en turnering som går min vei, mine favoritter, Sergej Karjakin og Leon Aronian, gjør det veldig bra, og leder. Det ligger an til å bli en av dem som vil møte Magnus Carlsen til tittelkamp i New York i november. De har begge 4 poeng av 6 mulige, og særlig Karjakin har imponert med solid og fryktløst spill. Aronian har vært litt mer omtrentlig i partiene sine, latt sjanser gå fra seg og ikke akkurat vært klinisk i seirene sine. Seieren mot bulgareren Topalov i runde 3 var det Topalov selv som sørget for, mot en motstander som spiller slik er det mange som kan vinne. Seieren mot amerikaneren Nakamura i går var også spesiell.

Før turneringen startet var det kontrovers rundt sponsoren Agon, og deres forsøk på å blokkere overføringen av trekkene fra turneringen. De mener at de har kjøpt rettighetene, og vil ikke at andre skal overføre partiene gratis. De krever to timer forsinkelse. Det er forsøkt før, uten hell, så de har satt advokater på saken og funnet ut at sjansen er størst for å få dette til å holde juridisk, om de krever registrerte brukere av sidene deres, og for å bli registrert bruker må du godta betingelsene som sier at du ikke skal bringe trekkene videre før det er gått to timer.

Det ble for mye for meg. Slike betingelser ville jeg ikke gå med på, og jeg er også kanskje farget etter å ha lest en lang og drepende artikkel av den spydige engelskmannen Nigel Short, i News in Chess, om denne sponsoren Agon, fra den gang det var kamp om presidentvervet i det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Så jeg har fulgt med på de vanlige sjakknettstedene, de har så godt som alle sammen bare ignorert truslene fra Agon, og sender partiene som vanlig. Det er imidlertid flere sider av saken. Disse sjakkstedene tjener penger, og de har ingen utgifter med overføringen, de betaler ingenting til selve turneringen eller til arrangøren. Og i går, på Chess24.com, der jeg så en spansk stormester og en ungarsk kvinnelig internasjonal mester kommentere partiene (det er slike filmer jeg ser, overføring av sjakk), så ble sendingen avbrutt av en bursdagskake til spanjolen, og oppfordring om at vi som seere som bursdagsgave til ham skulle tegne oss til premiummedlemsskap. En fin gave ville vært tusen nye medlemmer.

Jeg stoppet straks filmen. En ting er å være gratis passasjer, en annen ting er å prøve å verve medlemmer med det. Jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før, brukte en av mine kontoer på sosiale medier til å logge meg inn på et nettsted, og kom inn på sendingen til arrangøren. Det var i et heldig øyeblikk, for det var like før et svært dramatisk øyeblikk i kampen mellom nevnte Aronian og Nakamura.

Runden hadde vært spektakulær. Først var det inderen Anand som utspilte russeren Svidler i et kongeangrep fra spansk åpning, og det bare på 24 trekk. Svidler ble feid unna, nesten som en nybegynner. Så var det min favoritt, Sergej Karjakin, som tilsynelatende tvilsomt ofret dronningen mot turneringens høyest ratede, Fabiano Caruana. Han er en italiener som nå representerer USA. Både sjakkcomputere og kommentatorer var overbevist om at nå vinner Caruana, og går opp på siden av Karjakin, med 3,5 poeng begge to. Men det viser seg at det ikke er så lett å finne hvordan Caruana egentlig skulle vinne, tross dronningofferet, og uten at han gjør noen påviselig feil ender partiet i remis. Sterkt av Karjakin, ikke bare med det solide forsvarsspillet, men også nervene og selvkontrollen som trengs for å spille sånne trekk, og deretter holde nivået helt inn. Partier som dette er det som gjør at han kanskje må holdes som den aller største favoritten, selv om han altså ligger likt med Aronian.

Da jeg koblet meg inn på nettsidene til arrangøren, WorldChess, heter det visst, var det bare Aronian – Nakamura som fortsatt spilte. I det siste partiet, hadde nederlenderen Anish Giri (som så mange i denne turneringen er ikke statsborgerskapet og nasjonaliteten det samme for Giri, jeg mener han har bakgrunn fra Russland og Nepal, og at familien hans flyttet til Nederland) presset på mot bulgareren Vesilin Topalov, uten å greie å trenge gjennom forsvaret hans. Det partiet hadde nettopp endt i remis, og de var i gang med pressekonferansen.

Da den var avsluttet, var all oppmerksomheten til kommentatorene Shipov (?) og Aleksandra Kotseniuk til partiet Aronian – Nakamura. Det var et tårnsluttspill, med tre bønder mot to på kongefløyen, og det var også Aronians hvite bønder som var lengst fremme på brettet. Tidligere hadde han hatt gode sjanser til gevinst, men de hadde han latt gå fra seg, og nå gikk det mot remis, i følge kommentatorene. Det virket heller ikke som Aronian gjorde noen fremgang. Han flyttet bare tårnet og kongen rundt omkring, uten at det egentlig endret stillingen noe.

Så griper amerikaneren Nakamura kongen sin akkurat etter de russiske kommentatorene har vist at et kongetrekk taper partiet. Et trekk av tårnet holder balansen, mens å flytte kongen gir Aronian muligheten til å trenge avgjørende igjennom. Nakamura ser straks feilen han har gjort, og forsøker å få det til så han ikke må flytte kongen allikevel. Briten Marc Crowter, mannen bak TheWeekInChessskriver at han tilsynelatende forsøker å si J’Adoube (standarduttrykket man bruker i sjakk når man vil rette på en brikke som står skjevt eller noe, og ikke nødvendigvis vil flytte den). Armeneren Aronian lar selvfølgelig ikke dette slippe gjennom, og tilkaller spillansvarlige (på engelsk arbiter) for å få Nakamura til å gjøre det trekket han må.

Kort etter er partiet slutt. Aronian vant. Med kongetrekket Nakamura gjorde var det enkelt, til og med jeg ville greid å vinne, og på på pressekonferansen etterpå var det bare Aronian som deltok. Jeg er helt enig i at spillere etter smertefulle tap skal slippe å lide seg gjennom gnikking på såret, selv om det står i kontrakten at dette er de forpliktet til, så den er grei. Men det må da være lov å si at dette var rimelig usportslig av Nakamura, at «rørt brikke må flyttes» vet selv et barn, og det nytter ikke å komme opp med noe «jadobe» etterpå. Filmen viser jo også ganske tydelig at det ikke akkurat var så vidt Nakamura berørte brikken, det var fast og med hele hånden, og med tydelige intensjoner om å flytte den. Ansiktsuttrykket da han innser tabben han er i ferd med å gjøre er heller ikke til å ta feil av. Dette var ikke en god stund for Nakamura, og hans mange fans. Eller som Marc Crowter formulerer det:

The more I view at the footage the worse it looks for Nakamura.

Det hadde nok gjort seg med en unnskyldning fra Nakamura. Hadde jeg vært rådgiveren hans, ville jeg krevd det av ham. Alt ligger tilgjengelig på nettet, filmene er offentlige, men jeg vil ikke lenke til det. Interesserte får finne frem selv.

Det er fredag morgen og jeg har som vanlig våknet et par timer før Olia og Ira. Det vil bli en sykdsomdag i dag også, stort sett inne. Jeg kan i alle fall ikke være mye ute. Kanskje er lille Ira frisk nok til å være ute som vanlig, men Olia har for travelt til å være ute med henne lenge alene. Hun leser avansert matematikk, differensialligninger og funksjoner med variabler i både x og y retning, og derivasjoner. Jeg synes det er gøy, og hjelper henne, noe av dette stoffet er nesten umulige å skjønne uten å ha noen til å forklare deg det, det er svært lett å misoppfatte det som står i skrift, du trenger noen til å si: Det er ikke sånn, det er sånn. Jeg husker jeg også måtte ha noen til å si at «her deriverer du med hensyn på y», og «her deriverer du med hensyn på x» for å komme inn i dette stoffet og kunne løse oppgaver med det. Dette er ikke noe jeg holder på med til vanlig, og ikke noe jeg er spesielt flink til heller, så jeg trenger alltid litt tid på å lese meg opp først, før jeg eventuelt kan bidra med noe.

I morgen reiser Olia ut til datsjaen igjen. Jeg håper Ira og jeg er friske til da, slik at vi kan være ute. Det er lange dager bare å være inne, og ekstra vanskelig er det om Olia ikke er tilgjengelig og kan gi melk. Lille Ira kan også fort finne på å savne moren sin, det gjelder særlig om hun får med seg at hun går ut. Da løper hun også bort til døren, på de små føttene sine, og strekker den lille hånden mot dørhåndtaket hun ikke når opp til. Det er på alle måter mye enklere om vi kan være ute. Da er det som det pleier, Ira og jeg, ingen savner noen, vi finner et sted, der hun kan gå rundt og ta på ting, og jeg kjøper en kaffe eller noe.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s