I dag ble den første rapporten om hva som egentlig skjedde med det sivile flyet fra Malysian airlines, som ble skutt ned over Donbass i sommer. Det var det som fikk konflikten til å gløde i verdensnyheter igjen. Siden har det vært ganske intenst. Både i Ukraina, og med alt verdens medier av stort og smått har skrevet og ment om hva som skjer der.
Rapporten inneholder ingen overraskelser. Flyet er truffet av en misil, skadene tilsvarer en BUK, og selv om rapporten er nøye med ikke å dele ut skyld, og ikke skrive noe det ikke er dekning for, så er det liten tvil om at det er de pro russiske separatistene som avfyrte skuddet. Det er mer sannsynlig at de har fått våpensystemet levert fra Russland, enn at de har greid å stjele det i Ukraina.
Med denne flyulykken er drapstallet i Ukraina nå oppe i over 3000. Det tilsvarer omtrent det man hadde i Irland gjennom 30 år med bitter konflikt. I Ukraina går det raskt. Et gripende bilde på nettet viser et enkelt trekors, et navn, og årene 1913-2014. Denne kvinnen ble født rett inn i første verdenskrig. Hun overlevde den russiske revolusjonen, og den blodige borgerkrigen som fulgte. Hun overlevde Stalin, overlevde sultkatastrofen på 30-tallet, overlevde andre verdenskrig og nazistene, overlevde alle årene med kald krig, overlevde kaoset på 90-tallet, overlevde alt. Frem til nå.
Kanskje er bildet en forfalskning. Propagandaen går for fullt på begge sider. Det er dukket opp tre vitner som «har sett» de russiske separatistene frakte en BUK, de har til og med hørt at de snakket med russisk aksent. Kort etter dukket det opp tilsvarende «vitner», som «har sett» det ukrainske militærflyet som skal ha flydd like i nærheten av det malaysiske flyet, og som russerne er så opptatt av. Løgnene virker nokså jevnt fordelt på begge sider.
Jeg håpet i dag at rapporten om MH17 ikke skulle få verden til å gå i klikk, med nytt propagandakjør mot Russland, nye sanksjoner, ny knallhard retorikk. Det er ikke her det at Russland ikke fortjener det, det er en annen diskusjon. Det er at tiden ikke er inne. Ukraina er inne i en periode med en hanglende, sjanglende, skjør, knusbar våpenhvile. Det er så viktig at den holder. Det vil være så vanskelig å få til en ny, om denne også skal ryke. Da begynner vi farlig å nærme oss en situasjon der man bare vil fortsette med å skyte på hverandre og bombe hverandre, til man står igjen med en vinner. Det kan ta veldig lang tid. Særlig hvis separatistene i øst er støttet av Russland, og de ukrainske styrkene får påfyll fra Vesten. Om Vesten velger å la Ukraina stå alene, så vil nederlaget komme raskere. Men det vil langt fra være en ønskelig situasjon. Mildt sagt.
Heldigvis ser det ut til at man jevnt over har holdt hodet kaldt etter offentliggjøringen av rapporten. BBC intervjuet til og med noen av de etterlatte, de virket ikke så opptatt av at de skyldige skulle finnes, og straffes, de var mer opptatt av at krisen i Ukraina skulle ende, slik at enda flere liv går tapt. «Krisen har skylden», sa den ene, forsonende og vakkert. Det er den slags tanker og holdninger som bringer menneskeheten videre, for å si det litt stort, som det også er. «Hver dag krisen fortsetter, gjør det vondt for oss», sa han. Kloke ord.
Det er fremdeles en sjanse for at våpenhvilen skal vare. Russerne ser ut til å jobbe ganske hardt, utenriksministeriet er aktive med stadige meldinger om hvordan Minsk-samtalene må holde frem, hvordan man nå må komme til enighet. Jeg ser ingen grunn til at russerne skal lyve her. Det er klart i deres interesse å roe krisen ned, og få begynte på det langsiktige arbeidet med å prøve å bygge opp et slags forhold til den vestlige verden igjen.
Separatistene på bakken er mer tvilsomme. Deres uttalelser spriker i alle retninger. Det samme gjelder konglomeratet av hærstyrker på ukrainsk side. Det er disse som er den største trusselen mot den ukrainske våpenhvilen. Sanksjoner mot Russland vil være helt overflødig. De må komme når våpenhvilen er brutt. Vitterlig brutt, bekreftet av OSSE. Og man skal være meget klar over at det sannsynlige utfallet av en brutt våpenhvile, er at separatistene stormer inn og tar kystbyen Mariupol, som de har siklet sånn etter. Det er separatistene som er på offensiven, og vil vinne seire. Så det er å håpe at flere sanksjoner ikke blir nødvendig. Det er inderlig å håpe at våpenhvilen holder.
En helt grei blogg 