Ogna!

Pinsen ble avsluttet med en nydelig tur til Ogna. Denne gangen var hele slekten med.

Min plan var opprinnelig å ta toget, men denne helgen har som så ofte ellers togene her på Jæren vært forsinket og forskjellig, så det ble bil igjen. Mor var skeptisk, og mente det var langt, men det tar ikke mer enn drøye 40 minutter fra Ganddal,og enda mindre fra Klepp og Kverneland, der resten av familien bor.

I gamle dager, da jeg var liten og hvithåret og folk på Jæren bodde i telt på camping, da hadde vi oss noen helger på Ogna. Vår familie på 5 i telt, Bestemor og bestefar først i telt, så i det som heter «kombicamp», en kombinasjon mellom telt og campingvogn. Det var nok derfor det føltes så langt, det var et sted vi reiste for å overnatte. Jeg husker stedet som svaberg og furuskog, lang sandstrand, og langgrunn sjø. Iskaldt vann, selvsagt. Jeg likte meg bedre på Sørlandet, og vi sluttet snart å campe på Ogna, sikkert før jeg begynte på skolen.

Nå er det ganske annerledes der borte. Forteltene til de overdådige campingvognene er større enn teltet vi fem sov i, og de fleste har nå fått seg innrettet egen hageflekk og terrasse i forbindelse med vognen eller hytten sin. Det er som en liten landsby, et lite byggefelt. Og det er utbygget grovt og grådig, slik som man gjør det om dagen.

Men havet og stranden og svabergene er de samme. Og det gir ro i sjelen.