Familien i Kiev!

I dag var vår første, hele ordentlige dag her nede. Vi kom natt til tirsdag, så tirsdagen ble litt tilvenning og akklimatisering. En del tid gikk med til soving, vi måtte handle inn mat, og selvfølgelig være litt ekstra med familien her nede. Særlig lille Tasia på snart 8 er ganske intens, og kan ikke få nok av djadja Eivind og lille Irtsjik. Med Irtsjik er gleden gjensidig, og vel så det, hun er ellevill etter søsteren sin her. De er ikke så nøye på slektsbegrepene, søsken og søskenbarn er nær synonym. Olia, Irtsjik og jeg hadde knapt tid alene.

Det hadde vi i dag. Etter morgentrening for min del, en lang morgens søvn for de andre, var det god frokost og ytterligere hvile, før Olia, Irina og jeg kunne gå ut for oss selv. Lille Tasia vil alltid være med, men det er fredeligere for oss uten henne, og vi vil jo også gjerne ha litt ferietid sammen. Litt romantikk. Det pleier bli rikelig med det.

I dag gikk turen med buss 14 nedover Lesu Ukrainku. Irina satt så søtt i gul, lett sommerkjole, hvit hatt og hvite sandaler. Hun blånekter å gå på do når hun ikke får bleie, og ser ikke ut til å være nevneverdig plaget av det.

Nede i sentrum var det rett opp til restaurant Pervak, favorittrestauranten vår. Det er nesten merkelig så billig den er, gitt standarden den har. Businesslunsj koster et par tikroner, og består av tre retter. Vi bestilte to stykker, sånn cirka til Irina og meg. Irina spiste særlig av brødet, snacksen og den ene suppen, før hun fant det for godt å sovne en stund på sofaen der nede. Dermed ble det ekstra kaffe og øl på meg, og oss. Tre ganger fikk vi regningen, Olia har for vane å spørre om oppgjøret før det er nødvendig, og denne gangen ble det altså tre runder med betaling og tips for en glad kelner.

Det var fint å være der, også for at de hadde internett, slik at jeg fikk sjekket sjakk og nyheter, og lastet opp bilder. Nyheter setter meg bare i dårlig humør, kanskje skulle ferie være nyhetsfrie, men sjakk er kjekt. Nå er det verdensmesterskap for lag, i Khanty-Mansisjk, Sibir, Russland. Norge er med, og lagleder Jonathan Tisdall melder om høye sommertemperaturer der også. Norge spiller med et svekket lag, men biter likevel godt fra seg. Russland gjør det veldig bra, og slo Norge denne runden. Vi hadde også stor glede av oppgjøret mellom Polen og Ukraina, der Polen ganske overraskende vant. Det er kjekt Polen gjør det bra, foruten et overraskende nederlag mot Tyrkia, har de vunnet alle kampene. USA står ikke høyt i kurs hos oss om dagen, så at de gjør det dårlig lever vi godt med. I dag ble det remis mot Hviterussland. De også har overrasket positivt.

Det gikk et par timer, der på restauranten. Så vekket vi Irina, og beveget oss opp i Park Sjevtsjenko. Der er det en svær lekeplass for henne. Hun løp bort, og fant seg til rette i dissene, i sandkassen, og i apparatene. Ingen apparater er for høye for henne, nå lenger. I en alder av to år og 8 måneder klatrer hun opp, overalt. Også i fjor klatret hun flittig, så hun har det i seg. Ulikt i Norge er det barn på lekeplassene, så hun får rikelig med sosial trening. Irina hadde en tegneblokk og farvestifter fra flyet til Kiev barn som ville tegne, selv fikk hun biler og spader til å leke med i sandkassen. Vi kjøpte også en bil og en vifte til henne, og en is og en kaffe til faren. Isen ble spist av oss alle. Bildet under viser stemningen.

Til slutt løftet det hele seg opp til et overjordisk høydepunkt for Irina. Det var som nasjonaldagen 17. mai om igjen, det ble rent for mye for henne. Hun måtte bare løpe rundt i glede. En kar lagde såpebobler med tau, slik at de ble gigantiske. Irina, og de andre barna, sprakk dem. Irina brukte viften vi hadde kjøpt, det var en slik 17.mai-vifte, sånn som snurrer rundt når vinden blåser på dem, veldig vanlige og tidløse. Også jeg løp rundt med sånne, da jeg var barn, og feiret 17. mai. Sjelden ellers.

Slik sluttet dagen vår, en dag for oss alle. Jeg fikk sjakken min. Olia fikk romantikk i Kiev, hennes barndoms by. Og Irina fikk is, lekeplass, vifte, bil og såpebobler. Ferien er startet.