Bevilgninger til sjakk-OL i Tromsø

La meg skrive litt om sjakk-OL og offentlige bevilgninger til idrettsarrangement. Jeg er selv en habil sjakkspiller på hobbynivå, og følger nøye med på alle store turneringer internasjonalt. Det er veldig flott at sjakk har fått større oppmerksomhet i Norge, etter suksessen til Magnus Carlsen, og i skyggen av ham, Jon Ludvig Hammer. Det er mye gøy som foregår, og sjakken gir stor glede til dem som er involvert. Men det ikke riktig av regjeringen å øke bevilgingen til sjakk-OL i Tromsø med 15 millioner kroner. Det er tvet i mot på tide at idretten slutter å løpe til det offentlige for sitt eget overforbruk.

Arrangøren av sjakk-OL gikk veldig hardt ut i dag, da det ble klart at de ekstra pengene ikke vil komme. De truet med å avlyse hele arrangementet. 15 millioner utgjør omtrent 10 % av hele budsjettet, og i sjakkverdenen er ikke millioner noe som er enkelt å trylle frem. Norges sjakkforbund (NSF) har langt fra slike beløp å hoste opp. De representerer ingen redning. Det bør heller ikke det offentlige gjøre.

Det er en enkelt regel her i verden at man ikke skal budsjettere med penger man ikke har. Tromsø OL begrunner behovet for ekstra menger med at de «måtte» arrangere World cup i 2012. Det var slett ikke noe de måtte. Det var noe de valgte. At de ikke hadde penger til det, er ikke det offentlige Norge sitt problem. Det er riktig at det offentlige sier nei, når idretten vil ha dekket sine underskudd.

La oss også se litt på hva sjakk-OL er for noe. Nå har de vanlige olympiske leker, og den olympiske komite, fått sin dose velfortjent kritikk. Det er en mastodont, det er gigantomani i system, det er forvokst inntil det uhåndterlige for normale land med normale budsjetter. Balansen mellom inntekter og utgifter går ikke opp, ikke i det hele tatt. Det er blitt en måte å skryte på for tvilsomme land, en slags vår tids palass, slik de gamle konger og keisere bygde praktbygg på statens regning for å vise egen storhet.

Sjakk-OL er noe lignende. Det er jo ikke så mange som følger så nøye med på FIDE, den internasjonale sjakkføderasjonen, som den kalles. Den består for en stor del av tvilsomme og korrupte delegater fra de tidligere Sovjetrepublikkene. Presidenten, Kirsian Illiumzanov, er så skandaløs at det bikker over i det komiske, med sine uttalelser om den gang han ble bortført av vesener fra det ytre rom, hans altfor nære bånd til diktatorer i araberlandene, særlig Ghaddafi i Libya, som han besøkte og spilte et parti sjakk med, «for fred», midt under krigen som førte til Ghaddafis fall og død.

I sjakk OL deltar lag fra 181 land. Man kan se på dette som gledelig, som at hele verden er en stor sjakkfamilie. Men mange av lagene er så håpløse og elendige at det er umulig å ta dem på alvor. De får nok heller være med på grunn av sjakkregelen om at hvert land har en stemme i valget om ny FIDE-president, og Illimzhanov får sin støtte av land i Afrika, Karibien, Stillehavsøyer og andre, der det knapt finnes sjakkspillere, mens alle de store sjakknasjonene ønsker en annen president. Det hadde ikke akurat gjort noe om sjakk-OL, i likhet med en god del andre idrettsarrangement, ble nedskalert slik at det gikk an å arrangere dem.

Sjakk-OL i Tromsø blir selvfølgelig ikke avlyst. Det er en tom trussel. Kanskje vil den gå på sparebluss, og det så mye at det merkes, og arrangøren – og Norge – får kritikk. Det er til å leve med. Den riktige adressen for kritikken er det internasjonale sjakkforbundet selv, som krever for mye av arrangøren. Arrangementskomiteen i Tromsø skal ha heder for at de stiller opp, mye av deres arbed foregår på dugnad, men  det fratar dem ikke for ansvaret med å få budsjettene i mål. Verken de eller andre kan budsjettere med at den norske stat skal spytte inn mer penger, når de selv går tom.

Arrangementskomiteen skal også ha kritikk for å gå så hardt ut. På de førende, internasjonale sjakksidene står det nå at OL er i fare, at arrangøren mangler penger, og at problemet er reelt. Sånt er jo ikke noe gøy, for de seriøse sjakkspillerne, som forbereder seg. Sjakkverdenen er også plaget av arrangement som blir planlagt, men avlyst, eller betydelig endret. Arrangøren har påtatt seg en forpliktelse til å få arrangementet gjennom, og må gjøre det med de budsjettene de har. De må ikke late som noe annet.

Den blanke avvisningen fra regjeringen til ropet om mer penger, støtter jeg helt og fullt. Sjakk-OL er som andre idrettsarrangement ikke et offentlig ansvar.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s