I går var en såpass rolig dag, der ingenting skjedde hjemme hos oss, at jeg vier denne posten til parlamentsvalget i Ukraina.
Det er ikke så mye å si om det. Partiet til presidenten, det som heter Folkets tjener, i likhet med TV-programmet han gjorde karriere i, det vant. Programmet gikk på TV-kanalen til oligarken Kolomoiskij, en gjenganger her på bloggen, fra den gang da jeg skrev aktivt om ukrainsk politikk. Han støttet Maidan også, en av de første som gjorde det faktisk, men røk etter hvert uklar med president Porosjenko, og fant denne ganske lure måten å velte ham på.
Kolomoiskij er så upopulær som det går an å få blitt. Han er jøde, leder for en av de jødiske organisasjonene her i Ukraina, og han er helt merkelig ubehøvlet i språket til en offentlig person å være. Det er banning, kjønnsuttrykk og kraftuttrykk vanskelige å oversette, og som klart overgår min russisk. Dette går det jo an å leve med, for oss i Norge, men han er også ganske bra på den ukrainske businessmodellen kalt raiding. Man raider et selskap. Det vil si at man gjør det vanskelig for det, på alle mulige måter, lovlige og ulovlige, alt er tillatt, og så kjøper man det billig, når den tidligere eieren har fått nok. Kolomoiskij sammenligner business med jungelen. Greier du det, gjør du det. Tar du det, har du det. Av de mer saftige tingene han har gjort, er å finansiere og utstyre med våpen en bataljon av ukrainske nynazister, eller ytre høyre nasjonalister, til å kjempe mot opprørerne i Donbass. For dette fikk han rettighetene til å forsyne den ukrainske hæren med drivstoff, og tjente gode penger på det.
Om Krim har han sagt at Putin gjorde det vi alle ville gjort, om vi bare hadde klart det. Så for den skal han ha, for å være ærlig.
Han samarbeidet litt med Ahmetov, den største og rikeste oligarken av dem alle, i kampen mot Porosjenko, som selvfølgelig ble mye mektigere, da han ble president. Men han tenkte altså ut et smart trekk for selv å kontrollere presidentmakten. Selv ville han aldri ha sjans. Men han kunne finne en sjarmerende fyr, en komiker, og la ham få TV-programmer og TV-plass, og skape seg et navn og en plattform. Det gikk som smurt, Zeleneskij seilte inn i presidentvervet, og dundret Porosjenko ned i støvlene, et skikkelig valgskred. Så gjelder det som alltid i ukrainsk politikk, å smi mens jernet er veldig varmt, og straks utnytte den veldig korte tiden man har som ukrainsk politiker, hvor man representerer «noe nytt». Zeleneskij skrev ut nyvalg, og partiet hans vant.
Nå skal de gjennomføre reformer. Sett det før?
Dette er sånn det har gått vært eneste presidentvalg og parlamentsvalg i Ukraina.
Irina og jeg var ute bare en veldig kort stund i går, ute på lekeplassen, med Tasia og venninnene.
En helt grei blogg 