Chicago kaldere enn Sibir

Når jeg ellers ikke har noe å gjøre, hender det at jeg starter til GoogleEarth og gir meg til å surfe over verden ved bruk av satelittfoto og 3D-grafikk. Programmet var ypperlig allerede da det ble lansert i 2005. På den tiden var det omtrent bare USA og storbyer der borte som var å se ordentlig, og få av de funksjonene vi har å glede oss med i dag var på plass. Dette programmet var en avgjørende årsak til at jeg bestilte raskere internett.

Jeg har brukt GoogleEarth til å finne hoteller, til å lære meg hvordan verden henger sammen, til å klikke på Wikipedia-artikkel på byer, fjell, elver, bygninger, steder, innsjøer og alle typer områder, for å lære mer om ting jeg ikke vet noe om. Jeg har lastet ned bruttonasjonalprodukt for alle verdens land via FN sine sider, slik at jeg i samme slengen som jeg ser over verden, også kan se hvor fattige eller rike de forskjellige landene er. Det er som man tro, at Europa, særlig Vest-Europa, USA, Canada, Japan, Sør korea og Australia er rikt, mens resten av verden stort sett er fattig, med Afrika som fattigst av alle.

I fjor ble det også lansert værvarsling, med temperaturer over hele verden, og  skyformasjoner, og mulighet for å klikke på hvert enkelt sted for nærmere informasjon om været fremover. Selv i Bergen, hvor jeg bor, er denne nyttig for meg, da jeg ikke selv har gradestokk. Temperaturene ligger alltid inne, mens jeg har skrudd av skyene, for de sperrer for nedsikten når jeg flyr over verden. Temperaturene er kjekkest å følge med på nå om vinteren, hvor man kan se hvor kaldt det blir forskjellige steder i verden. I fjor var jeg ringside når landene i sentral-Asia, de gamle Sovjet-republikkene, hadde sin fryktelige kuldeperiode, der mange mennesker rett og slett frøys i hjel. Tadjikistan, Uzbekistan, Kirgistan og særlig Kasakhstan kan være iskalde land om vintern. Afghanistan er også overraskende kaldt, som også Iran er det, mens jeg visste fra før at Nord-Kina og Mongolia er kalde vinterland. Men at det det jevnt over skulle ligge mellom 20 og 30 grader minus, overrasket meg. Da gamle krigerne til Djengis Khan fikk visst herdet seg.

Men mitt område er nå en gang Russland, med lille Russland, Ukraina, i samme posisjon. Der er det ferden starter. Ukraina er slett ikke så ille, verken i år eller i fjor, der er vinteren ikke så helt ulik her i Norge, med mellom 0 og 10 grader minus som en regel. Russland klarer ikke å komme ned i temperaturene de hadde i 1941 og 1942, da Nazi-Tyskland invaderte landet, og i 1812, da det var Napoleons Frankrike som fikk møte den strenge, russiske vinteren. Vinteren de møtte var ikke lenger øst enn Moskva, og så lenge jeg har fulgt med, har det svært sjelden om noen sinne vært kaldere enn 20 minus i byer som Moskva, St. Petersburg (Leningrad) og Volgograd (Stalingrad), og heller nærmere 0, enn -10. Nå, for eksempel, er det -2 i Moskva, -4 i St. Petersburg og 0 i Volgograd. I boken Stalingrad, av Anthony Beevor, får man inntrykk av at det mellom slutten av september og så lenge slaget varte godt ute i februar, sjelden var mindre enn 15 minusgrader. Og vind.

Den virkelige kulden i Russland finner man jo ikke i Europeisk Russland, den er i Sibir, landområdet mellom Himalaya og Nordpolen. Få steder i verden er man lenger unna havet, dette er innlandsklima, og varme vinder fra sør må komme seg over verdens høyeste fjellkjede, mens kalde vinder i fra nord knapt møter et eneste høydedrag i den flate, Sibirske taigaen. Her skal det være kaldt, her husker man kanskje bilder fra skolebøker på barneskolen, der russiske lastebiler i Sibir må ha bål under motoren for at den ikke skal slukne, og hvis man skrur moteren av, kan man glemme å få den på igjen. I Novosibirsk, det nærmeste man kommer Sibirs hovedstad, den største byen, og den som ligger mest i midten av det veldige området, der er det nå 11 grader minus. Man skal ikke lenger tilbake enn en drøy uke, for å finne samme temperatur i Bergen. Og hadde jeg fanget gradene i går, så hadde temperaturen der vært -4, som den nå også er i Barnaul, skarve 190 kilometer lenger sydøst.

Både i går og i forgårs lå hele Sibir foran meg med temperaturer mindre enn 10 grader minus, by etter by, ingen over 20. Det var det derimot i den amerikanske midtvesten, i stader som Illinois, Iowa, Minnesota, Sør-Dakota og Nord-Dakota, med Chicago som den største og mest kjente byen (den ligger i Illinois, rett sør for Lake Michigan). Der var det 24 grader minus. Hele USA, omtrent, lå i kuldegrader, til og med nord i Texas. Sørstater som Tennessee, Kentucky, Nord Carolina, Virginia og Vest-Virginia lå med kuldegrader som godt kunne minne om redslene under den amerikanske borgerkrigen. Bare Florida var helt uten kuldegrader. Midtvesten i USA så ut som det var Sibir, mens Sibir kunne være hvor som helst i verden.

Nå ser det ut til å ha snudd, riktignok. Til og med Nord-Dakota, har grader rundt 0. Bare Minnesota og Michigan har steder kaldere enn minus 10. Chicago er -4. Det ser ut som det kalde været har gått østover. New York har nå 7 kuldegrader, og nord for New York e det bare tosifrede kuldegrader så fort man kommer litt unna kysten. Pennsylvania har også rundt 10 minusgrader over hele delstaten, den kjente byen Pittsburgh, i syd, har -8. Gamle, ærverdige Richmond, hovedstaden i Sørstatene under borgerkrigen, «By May the 10’th, Richmond had fell,» som Canadiske The band sier i klassikeren «The night they drove all dixie down», der vinteren var så beryktet i 1865, der er det nå -1. Richmond er i dag hovedstad i Virginia.

Og til sist: Det er ikke Sibir som virkelig er kaldt i Russland. Det er område som heter «Det fjerne østen føderale distrikt»  (Дальневосточный федеральный округ), og ligger mellom Sibir og Stillehavet. Det er et vanvittig stort område, sånn cirka 1000 kilometer øst for Bajkalsjøen, 500 kilometer nord, sånn omtrent, og hele veien til det arktiske hav og Stillehavet. Her er det iskaldt, nitrist og bekmørkt. Og aller, aller kaldest er det i Sakha-republikken, tidligere Jakusk, verdens største administrative område. Her ligger den kaldeste av alle byer av noenlunde størrelse, Jakutsk, med 186 000 innbyggere (det går raskt nedover, riktignok, min lonely planet fra 2006 oppgir 240 000). Bildene av lastebiler med bål under, er sannsynligvis fra denne byen, som altså ikke ligger i Sibir. Der er det nå 31 kuldegrader, en vanlig dag i januar. Det finnes imidlertid en enda kaldere by 650 km lenger nord, Oymakhon, heter den, der verdensrekorden for bebodde områder er målt med -71. Der er det nå 32 kuldegrader, men det er meldt -50 i natt, og det er slike temperaturer jeg pleier å finne der borte.

USA har jo mot dette Alaska å stille opp. Der ser det akkurat nå, slik ut:

Og slik er temperaturene i Alaska

Og slik er temperaturene i Alaska

GoogleEarth kan man laste ned gratis her, for den som ikke for lengst har gjort det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s