Det er ganske uutholdelig å sitte med familie i Kiev, Ukraina er vårt andre hjem, og se det ukrainske parlamentet sende gjennom den ene loven villere enn den andre, økonomien falle utfor stupet, landet rives fra hverandre, hatet øke, sinnet, kaoset og volden det samme, og så sitter det vestlige samfunn musestille, og lar det meste passere. Kritikken går mot Russland, utelukkende mot Russland, som blir kalt en aggressor, de blir kalt løgnere og udemokratiske, folket på Krim blir utsatt for sanksjoner, fordi de stemte for å tilhøre Russland, heller enn Ukraina, folket i Donbass lever i kjellere på verdens velsignelse, det er Russland som har skylden, ingen annen.
Dobbeltmoralen er ganske ufattelig. Halvannen million flyktninger, 800 000 av dem til Russland, det pleier jo være mer enn nok for at vi roper opp om «humanitær katastrofe», og reagerer med å sympatisere med ofrene for dem. Folket i Donbass har ingen sympati i vesten, Kiev kan uttale seg om dem som de vil, gjøre med dem som de vil. De har flydd over med bombefly, bombet byer og tettsteder, sivile områder, mer enn nok for USA og den vestlige verden å opprette «flyforbudssoner», og sprenge inn et annet regime. Gradraketter bruker de, i batterier på 40 misiler, en treffsikkerhet innen et område på noen hundre meter, sendt inn i boligområder, og burde vært forbudt som klasebomber er det.
Også her på bloggen finnes det kritikere som forteller meg at det er alt sammen Russlands feil, for de har gått til krig mot Ukraina. Det hadde gjort mer inntrykk på meg, om det var folk i Donbass som mente dette. De er imidlertid av det bestemte inntrykk av at det er Kiev som sender bombene. Det er ikke russiske medier som melder dette, det er vestlige, de få som er der.
Nå skriver BBC også om kritikken om den offisielle stillingen til Dmitrij Jarosj, leder for Pravij Sektor. Det er for meg ganske ufattelig at dette ikke blir kritisert, leder for en militant, høyreekstremistisk og ultranasjonal gruppe. I teksten på BBC problematiserer Anders Umland, en ekspert på høyreekstreme grupper i Europa, denne benevnelsen på Jarosj. Jeg var ofte på Maidan, sentrum av Kiev, i fjor. Der stod Pravij sektor og samlet inn penger til våpen, det stod på innsamlingskassen de hadde. Etter at 40 pro russiske demonstranter brant inne i Osessa, andre mai i fjor, og pro ukrainske demonstranter stod utenfor og sang den ukrainske nasjonalsangen, da stod det lapp på Maidan, med minne om han ene eller to som døde på ukrainsk side, samme dag, takk for forståelsen.
Det er en ganske utrolig rasisme vi er i stand til å tåle, så lenge den er rettet mot russere, eller mot folk i Donbass.
Det ukrainske parlamentet vedtok en ny lov i dag. Den forbyr kommunistisk propaganda, og legger her i begrepet propaganda alt som har med kommunisme å gjøre, navn, ord, symboler, begreper, suvenirer, partier. Strafferammen er fem år. I the Guardian så jeg en journalist som lurte på om ukrainerne nå gikk noe langt, Mark Adomis i forbes lurte som jeg på hva ukrainerne måtte gjøre, før vi ville reagere. Men å forby en politisk bevegelse, forby partier, forby meninger, forby hele diskusjonen, det er jo større enn at bare journalister burde reagere. Våre politikere skulle også på banen. Vil Ukraina inn i Europa, så er det ikke slik vi har det her. Dere kan lese detaljene i loven selv. Man skulle ikke tro det var sant.
Det er flere forhold som gjør denne loven ekstra stygg. Først og fremst at kommunistpartiet er et ikke helt ubetydelig parti i Ukraina, de har gjerne fått tosifret prosenttall ved valgene, og stemmene kommer så godt som utelukkende fra industriområder i øst, fra Donbass, opprørsregionene som nå er i krig med det ukrainske regimet. Skal vi ønske Donbass under Kievs kontroll, der Kiev forbyr meningene deres, forbyr partiene de stemmer på?
Det andre er at Ukraina praktisk talt står uten en venstreside i politikken. De står uten sosialdemokrater også. Sant å si er det ikke godt å si hva de står for, noen av partiene i parlamentet, annet enn at ganske mange av dem er ganske nasjonalistiske. Det norske uttrykket «mele sin egen kake», er det som passer best. Dekning for påstanden har jeg gjennom historien til politikerne, og hvordan de har hoppet hit og dit, i skiftende allianser, alt etter hva som tjener dem selv, best. President Porosjenko, for eksempel, minister i regjeringen da Jusjtsjenko var president, og sannelig minister igjen, i 2012, da Janukovitsj var president og blokken hans utnevnte regjeringen.
Det tredje er at Ukraina har en historie med å ha vært en del av den kommunistiske verden i 70 år. Det er ingen historie å være stolt av, men det vinnes utallige minnesmerker, historiske dokument. Ukrainerne har allerede lenge vært ivrige på å rive ned statuer av Lenin, lovløst, nå kan det stilles spørsmål ved hva som vil skje med resten. Loven omfatter ikke museum, det står uttrykkelig, og de fleste minnesmerke vil antagelig få stå. Enn så lenge.
Den siste bisarre episoden jeg vil ta med i dag, i en verden som ikke lenger som jeg kjenner den, er en ukrainsk pianist som ikke får spille med symfoniorkesteret i Toronto. Det er på grunn av ting hun har skrevet på Twitter. Dette er altså den vestlige verden, ytringsfrihetens forkjempere, vi som forbeholder oss retten til å trykke enhver tegning av Muhammed, vi som vil møte forkastelige ytringer ved å imøtegå dem, ikke forby eller undertrykke dem, ikke ved å la dem som kommer med ytringene miste jobben.
Det var debatt om dette på BBC world service i dag, Newshour klokken ti, programmet er ennå tilgjengelig på podcast eller på hjemmesiden til kanalen. Dette var etter at saken lenge har sirkulert på nettet. Som vanlig har pianisten fått mye mer oppmerksomhet for ytringene sine, som følge av at man har forsøkt å fortie dem. Mange av dem er håpløse, det skal sies, med groteske sammenligninger med nazisme og holocaust. Ingen av dem er imidlertid forbudte, verken i Canada, Europa eller Ukraina. Pianisten er imidlertid ikke alene om groteske og håpløse uttalelser av denne typen. Russland og Putin er jo utsatt for dem stadig vekk, uten at jeg har registrert noen miste jobben av den grunn. Problemet er nok heller at denne pianisten, som heter Valentina Lisitsa, og er et større talent som pianist enn som meningsytring, hun kritiserer Ukraina, det ukrainske regimet og særlig deres handlinger i Donbass. Her er et eksempel på en tweet fra henne, en som sier mer om statsminister Jatseniuk, enn om hun, som gjør oppmerksom på at han kaller sine egne innbyggere undermennesker. Finnes det andre statsledere vi ville tillate noe lignende fra?
https://twitter.com/vallisitsa/status/585251174233862144
Det skal være den ukrainske komiteen i Canada som har klaget henne inn. Representanten derfra gjorde ikke noen god innsats på BBC, snakket i munnen på sin motdebattant, og forvrengte uttalelsene til pianisten for å gjøre dem verre enn de egentlig var.
Som en tvitrer kommenterte:
https://twitter.com/verafilatova/status/585355122110296064
Ennå er det håp om at alt dette skal ta slutt. Men det går ikke an å ha en lov som gjelder for andre, en som gjelder for oss. Om vi vil være den siviliserte siden, så må vi også oppføre oss som det. Det må Ukraina også.
En helt grei blogg 
Hei Esalen, jeg skjønner at du blir opprørt over skyldfordelingen når du står så godt plantet på den russiske siden av denne saken som du gjør. Men, og det har vært forsøkt kommunisert til deg tidligere (fånyttes, åpenbart), det ER (og vil alltid være) en forskjell på den ene siden å prøve å slå ned et opprør i eget land samt å prøve å bekjempe en fremmed militærmakt som har invadert landet (hvilket Ukraina forsøker), og på den andre siden invadere et annet lands territorium og annektere det (hvilket Russland har gjort). Så lenge du ikke aksepterer denne grunnleggende premiss, kommer til å spy ut slike artikler som denne, og andre på bloggen din helt til verdens ende. Det er klart at det er Russland sin skyld at det er krig i Donbass, jeg har virkelig problemer med å forstå hvorfor du ikke kan akseptere dette. Det var de som initierte det militære opprøret der. Som nevnt tidligere er det sikkert korrekt at ukrainske politikere er korrupte, og at de ødelegger landt etc osv. Men krigen, den er det Russland som har signert, og det er den som er den store katastrofen, og som gjør at folk i Donbass lever i kjellere. Din kolossale iver etter å relativere skyldspørsmålet er oppsiktsvekkende. Jeg har ikke lest i bloggen din noen tilsvarende iver etter å finne litt ut hva Russland egentlig foretar seg militært i Ukraina. Kanskje det kan være en ide?
Det er ikke så enkelt. Det var ikke korrekt av Serbia å slå ned opprøret i Kosovo, ikke korrekt av Tyrkia å slå ned opprøret i Armenia, ikke korrekt av Syria, Irak, Iran å slå ned vekslende opprør i Kurdistan, ikke korrekt av Syria og Libya å bruke bombefly mot egne borgere, listen kan gjøres mye lenger. Det er ikke så enkelt at når man kontrollerer et landområde, så har man også retten til å bombe befolkningen der. I mange tilfeller er det tvert i mot, det blir ekstra forkastelig, når man kriger mot og bomber egne borgere.
Er enig med deg at det er problematisk å bombe befolkning i eget land. I forhold til det du skriver er det imidlertid ikke slik at Ukraina kontrollerer det området som de har bombet! Og det er jo en stor del av poenget, fordi det er en fremmed makt (Russland) som er dypt der inne. Fra mitt ståsted kjemper Ukraina en kamp mot en fremmed makt som har inntatt landet, mer enn det kjemper mot sine egne borgere. Selvsagt er det uhyrlig at bomber fra styresmaktene tar livet av folk og det liten tvil om at også Ukraina har en god del blod på samvittigheten. Men utgangspunktet er at denne militære konflikten er initiert og støttet av Russland. Det er derfor jeg mener at Russland har skyld i at det er krig i Donbass.
Er dette sant, Esalen? Mistet hun pianisten jobben sin i orkesteret pga pro-Putin ytringer på Twitter? Det tror jeg faktisk ikke på, så det må du dokumentere. I motsetning til Putin-styrte Russland, er Canada er rettsstat på lik linje med Norge og det finnes ikke en sjans i havet at orkesteret ville kunne sparke henne pga Putin-propaganda! Like lite som Universitetet i Stavanger noen gang vil kunne gjøre det mot deg, faktisk!
Hun er ikke ansatt ved orkesteret, men skulle holde en konsert med dem. Konserten ble avlyst fordi ledelsen av orkesteret mente hun var kontroversiell. Lisitsa har nok av oppdrag, og lider nok ingen nød.
De gav henne ikke sparken, men de nektet henne å spille. Det var en konsert av Rachmaninov, som først ble erstattet med en annen pianist, åpenbart dårligere, etter hva jeg forstår, og så ble hele konserten fjernet fra programmet. I følge Lisitsa selv ble hun oppfordret til å holde tett om den egentlige grunnen, hun fikk utbetalt honoraret, og hun ble truet av advokater som sendte henne adokvatbrev med paragrafer og lover. De klarte imidlertid ikke å finne noen ytringer som faktisk brøt noen lover, og de har egentlig store problemer med å vise hva det er her som «sprer hat» og «rasisme», som de sier. Det er nettop det du sier om at Canada er en rettsstat som gjør dette oppsiktsvekkende, og i anstendighetens navn er det flere vestlige medier som har behandlet dette litt skikkelig, snakket med Lisitsa, og forsøkt å komme i kontakt med orkesteret i Toronto, som så vidt jeg har registrert ikke ønsker å uttale seg om saken. De vet nok at de umulig kan komme godt ut av den.
De beste diskusjonene om dette er på Twitter, der det er ganske vilt, motstanderne hennes skyter i hvert fall seg selv i foten når de beskylde henne for å «spre hat», deres beskyldninger ligner ingen ting, og Lisitsa har jeg hørt uttale seg på BBC, og sett på Russian Today. Søk på Google gir tjukt av treff, der du kan velge og vrake melllom hvilke du vil lese. Jeg har bare skumlest denne fra The globe and mail, som jeg valgte ut litt tilfeldig. Du velger selv hvor mye du vil nøste opp i hva som egentlig skjedde, og hva hun egentlig tvitret.
Så her er du nok for optimistisk på ytringsfrihetens kår her hos oss.
Jeg sjekket opp dette med hun Valentina Lisista. Du tok nok litt feil i denne saken, Esalen.
Hun mistet ikke jobben sin. Hun var ikke engang ansatt i symfoniorkester, men var kun engasjert for å gi en konsert sammen med dem. Denne konserten ble kansellert.
Allikevel ikke bra at de kansellerer konserten pga hennes ytringer om Ukraina- konflikten, men ikke helt detsamme som å sparke en stakkers jente fra jobben pga hennes ytringer på Twitter.
Og dette burde du vel ha visst Esalen? Hvordan i all verden kan du akseptere på ”face value” at det ville være mulig i rettstaten Canada, å sparke en ansatt for hennes ”Putin-propaganda” på Twitter?
I tillegg så jeg litt på diskusjonen der om når Jats angivelig kalte folket i Donbass for undermennesker, noe du også har hevdet flere ganger.
Det han skrev finnes åpenbart på
http://yatsenyuk.org.ua/ua/news/open/1010
Jeg kan ikke vare seg russisk eller ukrainsk, men Google Translate oversetter hans minnetale for de falne ukrainske soldatene i juni 2014, til
«Low bøye våre hoder før minnet om helter som ofret sine liv for sitt land, for hva krig ikke kom til huset til hver og en av oss» – statsminister i Ukraina Arsenij Jatsenjuk i sine kondolanser til de etterlatte i kveld Luhansk soldater.
«De ble drept fordi de var i forsvaret av menn og kvinner, barn og eldre, som står overfor trusselen om utryddelse inntrengerne og betalt for dem demoner. Vi opprettholder minnet om våre helter, først ødelegger de som hevet dem hånden og deretter rense vårt land av denne onde, «- sa han.
Yatsenyuk sa at slektninger av de drepte ikke vil gå ubemerket regjeringen.”
Du som kan språkene, Esalen, kaller han sine landsmenn i Donbass for ”undermennesker” eller kaller han de russiske bevæpnede inntrengerne ”for umenneskelige monster”?
Storebror tar over Toronto symfoniorkester
av Anders Romelsjö • 12. april 2015 • 0 kommentarer
Anders Romelsjö
Anders Romelsjö
En kommentator som brukar tipsa mig har skickat in en liten av artikel av PC Roberts med titeln ”Big Brother Takes Over Toronto Symphony Orchestra” från 7/4. Denne skriver att en ”mycket populär pianist, Valentia Lisita, ströks från programmet för Torontos symfoniorkester i veckan då hon kritiserade den marionettregering som Washington satt upp i Ukraina. Lyssna på hur hon spelar Beethovens månskensserenad. Med tanke på sitt tyranniska beteende är det ett mysterium att västerländska regeringar och institutioner fortsätta och hävda att de representerar ”frihet och demokrati”.
Dette blir jo bare tull!!
Jeg sier jo at jeg er enig i at det ikke er bra at Ukrainske pressgrupper i Toronto klarer å presse TSO til å kutte ut hennes konsert pga hennes pro-Putin og anti-Jats twitter. Vi er helt enig her. Tar vel imidlertid ikke dette som det endelige bevis for at trykkfriheten har gått helt dukken i den vestlige delen av verden.
Det jeg også synes er betenkelig her, er at dette fremstilles av Esalen, som at en stakkers pianist i Toronto fikk sparken, fordi hun hun var kritisk til USA og Kiev. Det er jo ikke sant og hadde vært helt groteskt hvis det hadde vært det! Og hun hadde både fått jobben tilbake og en klekkelig erstatning, hvis det hadde vært sant. Og jeg mener nå fortsatt at dette er så innlysende at påstanden neppe kan ha blitt fremsatt «i god tro»!!
Hvis du, Felix, også behersker ukrainsk og russisk, kan du kanskje heller hjelpe meg med hva Jats egentlig sa i sin minnestale for de falne ukrainske soldatene i juni 2014? Esalen vil tydligen ikke? Betyr det at han faktisk ikke kallet innbyggerne i Donbass for «undermennesker» uten at han kallet de russiske bevæpnede inntrengerne ”for umenneskelige monster”? For noen som behersker språket, kan det vel ikke være så forferdlig vanskelig å få klarhet i det, eller?
http://yatsenyuk.org.ua/ua/news/open/1010
Det var ikke meningen å fremstille det som at hun fikk sparken, hun ble tatt av et konsertoppdrag. Jeg skal endre posten så det ikke er tvil om det, og det var virkelig det jeg mente og hadde i hodet mens jeg skrev, jeg mente slett ikke å få frem den misforståelsen som oppsto. Vanligvis er jo ikke konsertpianister tilknyttet symfoniorkester, så det falt meg ikke inn det kunne være noen misforståelser her.
Jeg har tatt opp dette med umennesker i en annen post, sint der også, og det er sikkert ikke lurt å fyre opp under det som kanskje bare er skinnuenighet. Det er altså offisielt på den engelskspråklige nettsiden til ambassaden i USA, og de endret siden ordet til «inhumans», og det er ikke så lett verken for Jatesniuk eller hans støttespillere at det var dette han faktisk sa og mente, og verken han eller hans støttespiller har vært i nærheten av å ta avstand fra det. I den russiske versjonen har han også brukt tilsvarende ord, det har jeg sett i Twitter-diskusjonen om saken – ja, jeg tror det vanskelig kan være tvil om det er mye problematisk om Jatseniuk og hans uttalsler, og jeg er jo ikke egentlig interessert i en opphetet diskusjon og situasjon til å finne frem det verste, og fyre opp under det. Det er det nok av andre som gjør.
Jeg blir uhyre provosert at det ukrainske regimets oppførsel, og kan ikke fatte og begripe at det ikke er flere som tar avstand fra det, men alright, sånn er nå situasjonen, og vi gjør det alle sammen best ved å være saklige og etterrettelige, og så godt det er mulig unngå å provosere hverandre, i hvert fall ikke unødig. Jeg klikker selv, vet jeg, men ønsker å være en som da lar seg snakke til fornuft. Det er i alle fall målet.
Ja, dette er jo bare tull og tøys. Jeg har tidligere påpekt lemfeldig omgang med fakta her på bloggen, men dette er jo ren historieforfalskning. Og i betraktning av den betydelig bakgrunnsinformasjon Esalen tilsynelatende har undersøkt i forkant av sitt første innlegg, virker det å være med overlegg. Pianisten har slett ikke fått sparken. At en kunstner tas av plakaten pga kontroversielle ytringer er ikke så sensasjonelt som Esalen skal ha det til. Ytringsfrihet betyr først og fremst å ha rett til si det man vil uten å bli straffet for det. Det innebærer imidlertid ikke at alle organisasjoner må akseptere en slik ytring. Særlig i Tyskland er det ikke ukjent at uttalelser om Holocaust får konsekvenser. Om det var riktig eller galt av dette symfonisorkerstret å kansellere hennes opptreden, det kan man være uenig i. Men å skrike opp om vestlig dobbeltmoral vedr rettsikkerhet, dobbeltmoral og manglende rettsstat er skivebom.
Det Esalen sier om att det ikke er flere som reagerer på regimets oppførsel, det er noe jeg selv sitter å tenker på. Følger man med på rette kanaler, har man snakket med folket i Ukraina?
Alle som en jeg har snakket med, begynner å bli endel nå, de tar avstand og har mindre fine ord å si om gjengen som styrer landet. Att vi i vesten glorifiserer dette og ikke ser på problemene, det er veldig problematisk etter mitt skjønn.
Når det gjelder den saken, så trenger vel man ikke å å hisse seg opp ved t.d feil ordbruk. Ser ikke problemet. Kilder kan man fint finne viss man leter og ser heller ikke att noen stor historieforfalskning har blitt gjort.
Att man gjør noe slikt i et demokratisk land, pga ytringer, det bør vel få oss til å tenke om hvilket demokrati vi egentlig har, eller er det helt feil slik jeg tenker? Viss man skal miste en jobb pga ytringer, så har man vel pr.definisjon ikke fri ytringsfrihet?` Så jeg mener absolutt man kan dra paraleller mht dobbeltmoral.
Nå referer jeg til en uttalalse i artikkelen og dette er faktisk noe vanlige folk mener ogsså «One “year later, we have the same rich people remaining in power, misery and poverty everywhere, dozens of thousands killed, over a million of refugees.”
http://www.kyivpost.com/guide/music/ukrainian-born-pianist-dropped-from-toronto-symphony-orchestra-because-of-her-anti-ukrainian-tweets-385917.html